Skip to main content

Pensum for vitebegjærlige nr. 8 2014

Steinalderliv i vår tid

Økonom og blogger Sara Lossius (33) har skrevet en oppskriftsbok uten melk og korn. I likhet med mange andre ble hun interessert i kosthold fordi hun som liten ikke tålte melk. Under siste semester til mastergraden ved London School of Economics følte hun seg mye sliten, noe som ansporet henne til å kutte ut melk, sukker og hvete og til å lese om kosthold og helse. Hennes samboer introduserte treningsmetoden Cross-Fit, som han hadde lært i USA, og hun kombinerte dette med sitt nye kosthold.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tilbake i Norge traff hun ingen som spiste som henne, og i 2010 startet hun derfor bloggen paleoliv.no for å spre sine nyervervede kunnskaper. Bloggen ble raskt så populær at hun planla en bok om livsstil, kosthold og oppskrifter.

Tross manglende utdanning i ernæring og en viss historieløshet har hun har lært mye på kort tid. Boka er enkelt skrevet, gir gode råd om kosthold og inneholder få direkte feil. Hun poengterer ulempene med ”et for høyt karbohydratinntak” og anbefaler ”så mye naturlige kvalitetskarbohydrater som mulig” fra naturlige matvarer som grønnsaker, frukt og bær, og at karbohydratinntaket bør tilpasses individuelt. Ikke helt korrekt skriver hun at kvinner som ammer og fysisk aktive, som regel har behov for mer karbohydrat enn andre. Mer korrekt er nok at ingen har behov for karbohydrater, men at noen tåler det bedre enn andre.

Boka inneholder en rekke gode oppskrifter, som imidlertid preges av for lite fett. Blant anbefalte ingredienser i et ”paleokjøkken” (”gammelt kjøkken”) finnes kokosnøttsukker, honning, dadler og rosiner, som alle inneholder mye sukker. Videre anbefales gresskar- og solsikkekjerner, som inneholder nesten bare omega-6-fettsyra linolsyre og ikke omega-3-fettsyra alfa-linolensyre.


I et kapittel med spørsmål og svar skriver hun at mennesker som levde på steinaldervis, kunne ”bli opp mot 60 år”, en smule pessimistisk. Vilhjalmur Stefansson (1879–1962) beregnet at inuitter levde til de ble over 90 år gamle, og Weston Price (1870–1947) gjorde tilsvarende observasjoner blant afrikanske stammer. I en oversiktsstudie over moderne jegere og sankere antydes det et gjennomsnitt (median) på rundt 70 år. (Gurven M, Kaplan H. Longevity among hunter-gatherers: a cross-cultural examination. Population and Development Review 2007; 33: 321-65.)

Lossius skriver godt, anbefaler 16 bøker og henviser til litteratur i 84 fotnoter. Bokas 183 sider og inndeling på hele 11 kapitler gjør at mangelen på stikkordregister ikke savnes.

Forfatter: Sara Lossius
Tittel: PALEO. Sunnere, sterkere og slankere med en naturlig livsstil
Forlag: J. M. Stenersens Forlag, www. jms.no
Utgivelsesår: 2014 (innbundet)
ISBN: 978-82-7201-583-0
Pris: kr 349


Hjemmelagd mat med naturlige råvarer

Den kjente, svenske kostholdsrådgiveren Monique Forslund utga i 2013 en rikt illustrert bok med 105 oppskrifter med (i hovedsak) ingredienser fra nordisk natur. Målgruppa er foresatte som ønsker å tilby familien, inkludert små og store barn, helsefremmende måltider som sikrer et jevnt blodsukker hele døgnet. To norske småbarnsforeldre, ernæringsterapeut Siv Hauge og lærer Anders G. Kindberg, har skrevet hvert sitt forord. Den kjente, svenske ”lavkarbolegen” Andreas Enfeldt bidrar med etterord.

Boka inneholder 10 kapitler og innleder med 2 kapitler som diskuterer prinsipper for den første barnematen ved 6-månedersalder og ut det første leveåret. Kapitlene 3–8 gir praktiske råd om frokost, lunsj og middager, tilbehør, mellommåltider, desserter og ”fredagskosen”.

Forfatteren beskriver gode alternativer til velling, grøt, fruktkompotter og søte desserter – matvarer som ikke fantes i steinalderen. Den gangen fikk babyer smake ferdigtygd mat fra mor, som stort sett levde på naturlige matvarer lagd av hele dyr, egg, fisk og skalldyr, ost, nøtter, sopp, bær og insekter.

Kapittel 9 gir forslag til ”ordentlig mat i barnehagen”, og i kapittel 10 gis praktiske råd om sunn mat for hele familien.

LES OGSÅ  Behandling av multippel sklerose

Boka er rikt illustrert, lettlest og oversiktlig med et register over alle oppskriftene på slutten av bokas 235 sider. Kan absolutt anbefales som julegave eller til eget bruk.

Forfatter: Monique Forslund
Tittel: Ren, naturlig og hjemmelaget mat for glade og naturlige barn.
Forlag: Lille Måne AS, www.lillemaane.no
Utgivelsesår: 2013 (innbundet)
ISBN: 978-82-92605-83-7
Pris: kr 199 (nedsatt)


Jod kan redde ditt liv!

Tidligere høgskoleprofessor og nåværende forsker, journalist og foredragsholder Lynne Farrow har skrevet den utrolig spennende boka The iodine crisis, som alle helseinteresserte bør lese. Den starter med hennes søken etter å finne årsakene til egne helseproblemer, som startet i tenårene og stadig ble verre. Hun fikk hyppig hodepine, og etter å passert 30 utviklet den seg til å bli et daglig mareritt som reduserte arbeidskapasiteten og økte vekta. Hun oppsøkte flere klinikker og fikk en rekke diagnoser: hypoglykemi, binyreutmatting, hypotyreose, kronisk tretthet, candida albicans-overvekst, kjemisk overfølsomhet, cyster (klumper) i eggstokkene og brystene og til slutt diagnosen brystkreft. Hun gikk opp i vekt, følte seg frossen og var alltid sulten. Det ble et slit å forelese, og etter overgang til journalistikken gjorde en ”hjernetåke” at hun mistet førerkortet for å ha kjørt på rødt gjennom flere kryss. En dag kunne hun ikke betale regninga på en restaurant fordi hun hadde glemt lommeboka.


Etter flere års søken etter årsakene traff hun den dyktige foreleseren, osteopaten Sherry Tenpenny (se http://drtenpenny.com/about-dr-tenpenny/) på et foredrag i 2005. Dette skulle bli et vendepunkt i Farrows liv. Tenpenny spurte henne om hun hadde hørt om jod mot cyster og kreft, noe som inspirerte Farrow til å utforske temaet. Snart fant hun at jod både var et ”glemt” sporelement og at det forelå forskning på sammenhengen mellom jod og sykdom fra 50 år tilbake. I 1961 ble det publisert en undersøkelse som konkluderte at jod i store doser kunne være farlig, og alle tidligere erfaringer og forskning ble heretter oversett innen moderne medisin.

Da fikk Farrow høre om en konferanse hvor en medisinsk forsker fra Universitetet i California, Los Angeles, skulle legge fram forskning som avviste ideen om at jod var farlig og at det snarere virket som medisin mot en rekke tilstander. Hun kastet seg på flyet og reiste tvers over USA, og etter konferansen begynte hun med store doser jod i form av Lugols løsning, som første gang ble tatt i bruk tidlig på 1800-tallet! Dette ble starten på et heltids engasjement for utforske og deretter å utbre kunnskaper om de medisinske virkningene av store doser jod. Mens offisielle nordiske ”eksperter” anbefaler 150 mikrogram (µg) jod per dag, dokumenterer Farrow at det kan være gunstig å innta 100–1 000 ganger mer. Tilskudd av jod i milligramstørrelse bidrar ikke bare til avgiftning av helseskadelig brom, som er blitt et stort miljøproblem siste årtier, men kan også løse en rekke helseproblemer. Jod ”løser opp” cyster i brystene, motvirker kreft og kan reversere alle problemene Farrow opplevde.

Hun gir en detaljert oppskrift på hvordan man skal innta jod, i hvilke doser og hvordan man kan kombinere jod i en avgiftningsprotokoll som blant annet inkluderer havsalt. Gjør det selv og dine nærmeste tjenesten å lese boka – ikke nøl med å innta mer jod! Du trenger det helt sikkert!

Forfatter: Lynne Farrow
Tittel: The iodine crisis. What you don´t know about iodine can wreck your life.
Forlag: Devon Press; DevonPressNY@aol.com
Utgivelsesår: 2013 (heftet)
ISBN: 978-0-9860320-0-4
Pris: kr 75–125 pluss frakt fra amazon.co.uk

LES OGSÅ  Hvordan leve med kronisk sykdom

Kan vi redde planeten vår?

Erik Dammen (f. 1931) skapte furore da han som tidligere reklamekonsulent hoppet av karrieren og startet folkebevegelsen Framtiden i våre hender (FIVH) etter å ha utgitt en bok  med samme navn. I Verdirevolusjonen beskriver han på lettleste 96 sider bakgrunnen for sitt engasjement, som skjøt fart etter at han i 1974 samlet til folkemøte i Nadderudhallen i Bærum. Vel 3 000 mennesker fra hele landet lyttet som trollbundet til hans budskap om hvordan vi kunne skape en bedre verden uten sult og utbytting, få bukt med materialismen og å komme i økologisk balanse. Temaet skapte voldsom interesse, og organisasjonen ble en viktig pådriver for å endre vår livsstil basert på erkjennelsen om at det finnes grenser for hvor høyt materielt forbruk vår klode tåler. I stedet må vi bygge en framtid basert på rettferdighet, utflating av det materielle forbruket og medmenneskelighet.

Etter 40 års engasjement for å sette ut i livet målene som ble satt den gangen, oppsummerer han i boka hvordan vi tross kontinuerlig økonomisk vekst i 40 år fortsatt har mulighet til å realisere en mer rettferdig verden. Han illustrerer tankegangen med en samtale som foregår ”i kantina ved et større sentraleuropeisk universitet hundre år inn i framtiden”. Samtalen dreier seg om vår tid og ideene som førte til et historisk paradigmeskifte som startet fra år 2 000 og ledet fram til det nye samfunnet som Dammen anser for nødvendig om vi skal redde kloden.

Etter en interessant samtale avslutter han med noen betraktninger om den verdirevolusjonen som forutsettes å komme dersom hans visjon skal kunne realiseres. Damman er overbevist om at dagens økonomiske system har en begrenset levetid fordi den baserer seg på konkurranse og egennytte som fundament for økonomisk vekst. Politikerne og velgerne må sammen stå sammen om utviklinga skal snus. ”Selvsagt kan vi redde denne planeten”, skriver han, og det krevet at hver og en av oss engasjerer seg til fordel for samarbeid, fellesskap og deling. Vi må gi avkall på egennytte, egoisme og forbruksvekst. Når alt kommer til alt, skriver han, må framtida baseres på kjærlighet som en klar, forpliktende rettesnor for våre handlinger.

Forfatter: Erik Dammann
Tittel: Verdirevolusjonen
Forlag: Flux forlag, www. flux.no
Utgivelsesår: 2014 (innbundet)
ISBN: 97882027-3659
Pris: kr 229


Uberettiget angst for prostatakreft?

Voksne menn har et forhold til prostata, den valnøttstore kjertelen som omslutter urinrøret nedenfor urinblæra og skiller ut seminalvæske ved sædavgang. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn. Mange over 50 har en forstørret prostatakjertel uten å ha kreft, men opplever problemer med vannlating og er engstelig for å få kreft i denne viktige kjertelen. Siden menn sjelden dør av prostatakreft selv om de har kreft i dette organet, er det viktig å tenke seg om før man foretar inngrep for ikke å dø av prostatakreft – sannsynligheten for død er nemlig svært liten.

Den medisinske forskeren, professor emeritus i patologi Richard J. Ablin, utga nylig en spennende bok om denne viktig delen av helseindu-strien, som opplyser om, undersøker, diagnostiserer og behandler prostata. I The great prostate hoax avslører han og medforfatter Ronald Piana hvordan Ablins oppdagelse fra 1970 av et prostataspesifikt antigen (PSA) førte til en lukrativ industri og utbredt overdiagnostisering og feilbehandling av prostatakreft. PSA-testen ble patentert og godkjent av USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA i 1994, til stor glede for det globale farmasiselskapet Eli Lilly, som i 1985 kjøpte opp Hybritech, et selskap som hadde rettighetene til testen.

Boka forklarer i detalj det skjulte spillet som foregikk for å få PSA-testen godkjent i USA og etter hvert også i andre land, selv om – som Ablin gjentar en rekke ganger – denne markøren ikke har noen sammenheng med risikoen for å utvikle kreft i prostata. Likevel har det i USA vokst fram en milliardindustri bestående av allmennleger med tilknyttet helsepersonell, kirurger, diverse laboratorier, MR- og røntgenutstyr, klinikker og medikamenter. Dessuten selges en rekke naturprodukter som kan bidra til å begrense vekst av prostata, og naturterapeuter gir råd om alternativer til konvensjonell behandling.

Selv om ”PSA-hysteriet” er utbredt også i Norge, advarer enkelte edruelige røster mot ”falsk positive” resultater og overbehandling. En av dem er overlege dr.med. Erik Skaaheim Haug, som i Aftenposten 22. november1 forsøkte å korrigere feilinformasjon som florerer i pressen. I Norge er forekomsten av prostatakreft høy, sammenliknet med andre land, men dette kan delvis skyldes overregistrering av kreft som dødsårsak. Yngre dør svært sjelden av prostatakreft, og toppen i dødelighet nås ved 84 år. Da er 17 prosent demente, og en undersøkelse i Vestfold viste at 30 prosent var sykehjemspasienter. Dette kan gjøre at menns dødsårsak av prostatakreft overvurderes, siden de fleste dør av hjertesvikt, infeksjoner eller andre sykdommer. Overbehandling av prostata reduserer dessuten menns seksualliv, gjør mange inkontinente og bidrar til depresjoner.

Ablins råd til menn med prostatakreft er å ”vente og se” hvorvidt en forstørret prostata faktisk utvikler seg til en livstruende kreft. Dette begrunner han blant annet med at en kontrollert undersøkelse som sammenliknet radikal (= total), kirurgisk fjerning av prostata, med ikke å gjøre noe (observasjon) ved lokal prostatakreft (PIVOT). I løpet av en oppfølgingsperiode på 12 år fant man ingen signifikante forskjeller i verken total dødelighet eller dødelighet av prostatakreft.

Albin er kompromissløs motstander av masseundersøkelser ved hjelp av PSA-test, som globalt har gjort hundretusenvis av menn impotente, inkontinente og deprimerte uten å ha reddet dem fra en sikker kreftdød. Mange har trolig samme erfaring som min far, som etter diagnostisert prostatakreft uten spredning fikk så kraftig strålebehandling at nederste del av tarmen ble ødelagt. Bortsett fra impotens måtte han de neste tiårene av sitt liv leve med vekselvis kronisk forstoppelse og diaré, for til slutt å ende opp med permanent urinveiskateter på grunn av infeksjoner og inkontinens. Noen som kjenner seg igjen?

Forfatter: Richard J. Ablin og Ronald Piana
Tittel: The great prostate hoax: How big medicine caused a public health disaster.
Forlag: New York: Palgrave Macmillan.
Utgivelsesår: 2014 (innbundet)
ISBN: 978-1-13727874-6
Pris: kr 100–270 pluss frakt fra amazon.co.uk

LES OGSÅ  Derfor er automatiske strømmålere problematiske

Kilde:

1. Haug ES. Dårlig prostatakreftomsorg? Aftenposten 2, 22.11.2014: 3.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner