Skip to main content

Skremmende om farmasøytisk industri

Bruk av medikamenter er tredje største dødsårsak i USA og europeiske land etter hjerte- og karsykdom og kreft. Den farmasøytiske industriens eventyrlig høye profitt er basert på organisert kriminalitet og at stadig flere, unge og gamle, blir langtidsbrukere av symptomdempende medikamenter solgt under monopolistisk konkurranse.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: Peter C. Gøtzsche
Tittel: Deadly medicines and organised crime: How big pharma has corrupted healthcare
Forlag: Radcliffe Publishing
Utgivelsesår: 2013
ISBN: 978 184619 884 7
Pris: kr 249 (www.adlibris.com), 257 (www.tanum.no), 342 (www.akademika.no), 369 (www.platekompaniet.no)
Dansk versjon: Dødelig medicin og organiseret kriminalitet: Hvordan medicinalindustrien har korrumperet sundhedsvæsenet. People’s Press, 2013 (kr 238; www.adlibris.com).[/gdlr_box_icon]

Den danske legen Peter C. Gøtzsche har skrevet en bok som garantert vil sjokkere folk som ikke allerede har lest en del om hva som skjer bak fasaden til farmasøytisk industri: Deadly medicines and organised crime (Dødelige medisiner og organisert kriminalitet), med undertittelen How big pharma has corrupted healthcare (Hvordan store farmasiselskaper har korrumpert medisinsk behandling). Boka finnes også i dansk versjon og føyer seg inn i rekken av tidligere redaktører i medisinske tidsskrifter,1,2,3 avhoppere fra farmasøytisk industri,4 fagfolk5,6,7 og journalister8,9 som advarer mot det spillet farmasøytisk industri bedriver overfor helse- og reguleringsmyndigheter, leger og pasienter. Industrien har ett overordnet formål: å selge mest mulig medikamenter for å tjene mest mulig penger. Gøtz-sche kaller en spade for en spade når han omtaler dette som organisert kriminalitet. Påstanden underbygges av tallrike referanser som inkluderer alt fra fagartikler til dokumenter som har sett dagens lys under rettssaker mot farmasøytisk industri. Årsaken til at medikamenter er tredje største dødsårsak i vestlige land, skjønner man etter å ha lest denne sentrale boka. Gøtzsche er ingen lettvekter som kan avfeies med et pennestrøk. Tvert imot er han en anerkjent fagmann og mangeårig kritiker av farmasøytisk industri (se ramme).


Tobakksindustrien og farmasøytisk industri har mye til felles, og en moralsk forkastelig, manglende respekt for menneskeliv er ifølge Gøtzsche normen. Ingen kan i dag bestride at tobakk er en viktig årsak til død og sykelighet, men farmasøytisk industri har vært overraskende dyktige til å skjule at dens medikamenter også er en viktig årsak til død og sykelighet. Gøtzsche viser i boka hvordan farmasøytiske firmaer bevisst har skjult dødelige effekter av sine medikamenter med regelrett svindel både i forskning og markedsføring, og viser at de på det sterkeste benekter koblingene når de blir konfrontert med dem. Det er dette skitne spillet denne boka handler om. Gøtzsches motivasjon er å gjøre folk oppmerksome på hva som faktisk foregår innenfor den farmasøytiske industrien.

Gøtzsche innrømmer at en rekke medikamenter redder liv, men er sterkt kritisk til den omfattende medikamentbruken i moderne samfunn. Boka handler ikke om nytteverdien av mange medikamenter, som vellykket behandling av infeksjonssykdommer, hjertesykdom, en del kreftformer og hormonmangler som ved diabetes type 1. Han diskuterer derimot en generell systemsvikt som er forårsaket av utbredt kriminalitet, korrupsjon og ineffektiv regulering av medikamenter og mener at det er stort behov for radikal reform av hele systemet. Hvis man som leser ikke tror at systemet er ute av kontroll, oppfordrer Gøtzsche leseren til å sende ham en e-post og forklare hvorfor medikamenter er tredje største dødsårsak i den delen av verden som bruker mest medikamenter. Han mener det er tragisk når det faktisk ville vært lett å få medikamentepidemien under kontroll, samtidig som våre politikere, som faktisk sitter på nøkkelen til å innføre effektive endringer, i praksis ikke gjør noen ting.

Tross Gøtzsches knusende kritikk av en hel industri og et reguleringssystem som overhodet ikke fungerer til pasientenes og samfunnets beste, er han den første til å erkjenne at det arbeider en rekke ærlige og dyktige personer der. Faktisk er boka tilegnet alle de ærlige menneskene som arbeider i farmasøytisk industri og som er like sjokkert som Gøtzsche over de gjentatte kriminelle handlingene til sine overordnete, handlinger som har skadelige konsekvenser både for pasientene og våre nasjonaløkonomier. Flere industriansatte har overfor Gøtzsche ønsket at deres toppledere ble sendt i fengsel – det er den eneste trusselen som vil kunne avskrekke dem fra å fortsette å begå kriminelle handlinger.

LES OGSÅ  Sunnheten på bordet

Boka gir en rekke eksempler på hvordan det kan gå med personer som varsler om kriminelle handlinger og en ukultur i farmasøytisk industri. Han får også fram hvordan mange som arbeider lenger ned i systemet i farmasøytisk industri enn topplederne, er i god tro fordi de enten ikke får vite sannheten eller til og med blir servert løgner om forskning på det enkelte firmaets medikamenter. Blant annet undertrykkes informasjon om manglende effekter og bivirkninger av medikamenter.

Mesteparten av boka viser hvordan farmasøytisk industri på systematisk vis har ødelagt  vitenskapen ved å overdrive fordelene og nedtone skadene av medikamenter. Gøtzsche viser også hvordan industrien har bestukket eller betalt leger, akademikere, medisinske tidsskrifter, profesjonelle organisasjoner, pasientorganisasjoner, universitetsinstitutter, journalister, folk som arbeider med å regulere medikamenter og politikere. Dette er metoder som brukes innen organisert kriminalitet. Det kan innvendes at farmasøytisk industri kun gjør det man kan forvente ved at de maksimerer overskuddet til aksjonærene, men man burde kunne forvente at leger, akademikere, forskere og andre innen helsevesenet holdt en høyere moralsk standard enn dette. Vi kan ikke godta at annet enn pasientenes interesser og samfunnets økonomi står i sentrum. Hvis slike betingelser blir oppfylt, er det helt i orden at industrien tjener penger, men ikke når det går på bekostning av pasienter og samfunnsøkonomi. Gøtzsches granskning viser at en rekke toneangivende leger og akademikere rett og slett er ”kjøpt og betalt” av farmasøytisk industri, og nåde den som fra innsiden av systemet sier fra om den ukulturen som har vært rådende i mange tiår. Et helt kapittel vies til hvordan det er gått med en rekke varslere som har sagt fra om ukulturen.

Velskrevet, godt dokumentert

Boka består av 23 kapitler. Teksten er grundig underbygget av kilder som står i sluttnoter etter hvert kapittel. Det er således lett å etterprøve det meste av det Gøtzsche skriver. En tidligere og en nåværende redaktør i to ledende medisinske fagtidsskrifter, BMJ og JAMA, har skrevet hvert sitt forord, og de gir den i hovedtrekk sitt godkjentstempel.

Målgruppa er først og fremst alle som har interesse for helse  og samfunn, enten man er pasient, lege/behandler, politiker, byråkrat eller journalist. Deler av teksten krever en viss bakgrunn i forskningsmetode, siden Gøtzsche går inn i problemer med en rekke studier, i forskningsprosessen mer generelt og i prosessen med å få trykket studier i medisinske fagtidsskrifter. Han er flink til å gi generelle forklaringer og bruke bilder fra andre deler av livet og samfunnet for å forklare hvorfor mye av det som utspiller seg rundt forskning på medikamenter, er problematisk. Dette gjelder ikke minst det han skriver om habilitet og bukker som passer havresekker i spillet rundt publisering av forskning og regulering og salg av syntetiske medikamenter.

LES OGSÅ  Kliniske forsøk med enzymterapi mot kreft sabotert av ”kreftmafiaen”

Gøtzsche skriver godt og bruker innimellom sterkt språk for å vekke leseren og underbygge alvoret i det han tar opp. Dette er helt på sin plass. Han skriver tross alt om vestlige lands tredje viktigste dødsårsak og om hva som kunne vært gjort for å redusere den til en brøkdel.

Industriskapte myter

I et eget kapittel knuser Gøtzsche myter om farmasøytisk industris aktiviteter og motivasjon, forestillinger som industrien har gjentatt så ofte at leger, politikere og allmenheten oppfatter å være sanne. Det er for eksempel ikke slik at medikamenter må være dyre fordi oppdagelse og utvikling koster så mye. De må heller ikke koste så mye for å sikre innovasjon i industrien. Ei heller kommer de store gjennombruddene fra industrisponset forskning. Tvert imot utføres nesten all grunnforskning som er forutsetningen for utviklingen innen farmasøytisk industri, ved ikke-profittdrevne institusjoner som universiteter, forskningsinstitutter og offentlige laboratorier. Medikamentforsøk utføres heller ikke for å kunne gi bedre behandling av pasientene, men for å maksimere salget.

Botemidler

Bokas nest siste kapittel diskuterer en rekke forslag til hva som kan gjøres for å få et bedre system. Gøtzsche tar til orde for radikale forandringer både for forskning på, regulering av og markedsføring av medikamenter. Han har klare forslag til hvordan lege- og pasientforeninger, medisinske tidsskrifter og journalister bør forholde seg til påvirkning fra farmasøytisk industri. I tillegg har forfatteren en klar oppfordring til deg og meg: Vi bør kun bruke medikamenter når det virkelig er nødvendig. Oftest trenger vi dem ikke. Ifølge Gøtzsche befinner vi oss sjelden i situasjoner der medikamenter kan redde liv eller gi stor bedring i vår livskvalitet. Medikamenter har som regel ingen positive virkninger. Her er jeg helt enig, om enn med en litt annen og utfyllende innfallsvinkel:14 De brukes oftest symptomatisk og helbreder ikke. En bedre strategi er å behandle årsaksrettet, inkludert å endre kostholdet og livsstilen, inkludert å eliminere skadelige sosiale, biologiske og fysisk-kjemiske miljøfaktorer, samtidig som vi styrker kroppens selvhelbredende mekanismer.

Gøtzsche er nok enig i deler av dette, men vi skiller lag for eksempel når det gjelder de terapeutiske mulighetene ved bruk av kosttilskudd (ortomolekylær medisin). Hans kritiske kommentarer til betydningen av vitaminer i boka virker å være hans ”blinde flekk”. Her kjenner han tilsynelatende ikke til tilsvarende kritisk vurdering av deler av dårlig utført vitaminforskning som han selv omtaler i forskningen på syntetiske medikamenter. Slike innvendinger er imidlertid uvesentlige for denne viktige boka.

Avslutning

Hvorfor er ikke Gøtzsche saksøkt av representanter for farmasøytisk industri? Ifølge dr.med. Uffe Ravnskov tør de simpelthen ikke. Til det er Gøtzsches bok for godt dokumentert med sine over 900 henvisninger til relevante dokumenter.15 Husk at denne industrien ellers ofte bruker rettsvesenet bevisst og hyppig til å fremme sine interesser. Dens lederne vet utmerket godt at det Gøtzsche skriver faktisk er riktig, men saksøking og rettsprosesser er ikke veien å gå. Trolig er en bedre strategi å forbigå all kritikken i stillhet og å spre motargumenter på egne premisser – akkurat slik tobakksindustrien lenge gjorde.

helseogkropp.no - lindre smerter

I tilfeller hvor farmasøytisk industri kritiseres for forhold de ikke klarer å vri seg unna, forsvarer de seg ifølge Gøtzsche med at de kritiske forholdene gjaldt tidligere og at alt nå er blitt bedre. Boka dokumenterer at dette ikke er riktig og at forholdene på en rekke områder er forverret de siste årene. Det er kanskje et poeng å huske denne strategien dersom farmasøytisk industri skulle finne det for godt å kommentere Gøtzsches bok.

LES OGSÅ  Kniv, sjel og gaffel

Selv om dette er en fagbok, kan den leses som en spenningsroman. Det er all grunn til å ta det Gøtzsche skriver på alvor og håpe at vi etter hvert kan få et bedre system med mer troverdig forskning på og regulering av medikamenter. Boka anbefales på det sterkeste.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ubestikkelig og anerkjent forsker»]Gøtzsches (f. 1949) bakgrunn gjør ham til en troverdig kritiker. Han har en mastergrad i biologi og kjemi (1974), ble lege i 1984 og er spesialist i indremedisin. Han arbeidet for farmasøytisk industri i 1975–83 både som salgsrepresentant og produktansvarlig før han fikk jobb på sykehus i København (1984–95). Gøtzsche var med å starte opp Cochrane-samarbeidet10 i 1993 og grunnla det nordiske Cochrane-senteret samme år. Han ble professor i klinisk forskningsmetode og -analyse ved Universitetet i København i 2010.

Gøtzsche har skrevet over 50 forskningsartikler i de ”fem store” medisinske fagtidsskriftene (BMJ, Lancet, JAMA, Annals of Internal Medicine og New England Journal of Medicine) og tre sentrale fagbøker.11,12,13 Hans vitenskapelige arbeider er sitert mer enn 10  000 ganger.

Han har en spesiell interesse for statistikk og forskningsmetoder og har skrevet tallrike analyser og kommentarer i fagtidsskrifter om problemer forbundet med farmasøytisk industri, særlig om medikamentstudier.[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Angell M. The truth about the drug companies: How they deceive us and what to do about it. New York: Random House, 2004.

2.  Kassirer JP. On the take: How medicine’s complicity with big business can endanger your health. Oxford: Oxford University Press, 2005.

3.  Smith R. The trouble with medical journals. London: Royal Society of Medicine, 2006.

4.  Virapen J. Dødelige bivirkninger: Bekjennelser fra en legemiddel-direktør. Horten: Altshop.no, 2010.

5.  Abramson J. Overdo$ed America: The broken promise of American medicine. New York, NY: HarperCollins, 2004.

6.  Healy D. Let them eat Prozac: The unhealthy relationship between the pharmaceutical industry and depression. New York: New York University Press, 2004.

7.  Healy D. Pharmageddon. Berkeley, CA: University of California Press, 2012.

8.  Bass A. Side effects: a prosecutor, a whistleblower, and a bestselling antidepressant on trial. Chapel Hill, NC: Algonquin Books of Chapel Hill, 2008.

9.  Goldacre B. Bad pharma. London: Fourth Estate, 2012.

10.  http://www.cochrane.org/

11.  Wulff HR, Gøtzsche PC. Rationel klinik: Evidensbaseredediagnostiske og terapeutiske beslutninger. 5. utgave. København: Munksgaard, 2006.

12.  Gøtzsche PC. Rational diagnosis and treatment: Evidence-based clinical decision-making. 4. utgave. Chichester: Wiley, 2007.

13.  Gøtzsche PC. Mammography screening: Truth, lies and controversy. London: Radcliffe, 2012.

14.  Mysterud I, Poleszynski DV. Trenger vi farmasøytisk industri? VOF 2012; 3 (3): 44-9.

15.  Ravnskov U. Et stort skritt framover. VOF 2014; 5 (1): 18-9.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?