Skip to main content

Sukker og gluten ødelegger hjernen

Den amerikanske hjernespesialisten David Perlmutter har skrevet en viktig bok om det han mener er de viktigste årsakene til Alzheimers sykdom: sukker og andre raffinerte karbohydrater kombinert med glutenholdige kornsorter som hvete, rug og bygg. Han anbefaler å erstatte karbohydratholdig mat, inkludert grovbrød og søt frukt, med feite, animalske produkter som inneholder rikelig med kolesterol og mettet fett.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om boka»]Forfatter: David Perlmutter
Tittel: Grain brain. The surprising truth about wheat, carbs, and sugar – your brain´s silent killers.
Forlag: Little, Brown and Company.
Utgivelsesår: 2013.
ISBN: 978 184619 884 7
Pris: £9,65 (ca. NOK 100) pluss porto fra http://www.amazon.co.uk/s/ref=nb_sb_noss_1?url=search-alias%3Daps&field-keywords=Grain+Brain&rh=i%3Aaps%2Ck%3AGrain+Brain[/gdlr_box_icon]

Perlmutters bok Grain brain kom ut i september 2013 og er en av de best dokumenterte bøkene jeg har lest om fordelen med høyfettkosthold. Bokteks-tens 11 kapitler og etterordet fyller 292 sider supplert av 18 siders henvisninger til vitenskapelig litteratur og nettsider.


Et fyldig stikkordregister gjør det lett å finne temaer av særlig interesse. Perlmutter har et evolusjonært utgangspunkt og forklarer at våre forgjengere var jegere og sankere i flere millioner år og tilpasset seg et kosthold som er helt annerledes enn det våre myndigheter anbefaler: “Fett – ikke karbohydrater – er det foretrukne brenselet for menneskets stoffskifte og har vært det gjennom hele menneskets utviklingshistorie” (side 72).

LES OGSÅ  Sulforafan skrur opp «hjernevasken» mens du sover

Han er også opptatt av at sammensetningen av fettsyrer i maten er blitt sterkt endret siden steinalderen og viser til antropologisk forskning som har funnet at forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer i kostholdet til våre forgjengere lå på omkring 1:1. De fleste i vår tid får i seg for mye omega-6-fettsyrer fra planteoljer ekstrahert fra mais, bomullsfrø, soya og solsikkekjerner. Dette fremmer betennelsesreaksjoner som forsterkes av et høyt karbohydratinntak og gluten fra (særlig) hvete.

Perlmutters kjernepunkt er at epidemien av fedme og Alzheimers sykdom de siste årtiene i hovedsak skyldes intaket av sukkerholdig mat, inkludert frukt, kombinert med glutenholdig hvete og andre kornslag. Forskning viser at gluten ikke bare kan irritere tarmen og skape store helseproblemer for cøliakere. Mange som ikke har symptomer i tarmen, opplever at gluten kan gi betennelser i hjernen og disponerer for Alzheimers og andre nevro-logiske sykdommer.


Kapittel 1 forklarer hvorfor vi i vår tid er så utsatt for hjerte- og karsykom, diabetes, depresjoner, autoimmunsykdomer, kreft og demens – tilstander som nesten aldri forekommer blant jegere og sankere. At vi lever lenger enn slike folkegrupper, skyldes i hovedsak en drastisk reduksjon i barnedødelighet og infeksjonssykdommer, ikke at vi er genetisk endret de siste 40 000 årene. Våre forgjengere spiste honning og søt frukt, men tilgangen var begrenset. Maten besto (mest) av fett og protein, noe som var evolusjonært fordelaktig fordi det ga hjernen tilgang på ketoner og den ikke hadde behov for store mengder sukker (glukose) fra blodet.

Perlmutter anslår at våre forgjengeres kosthold inneholdt omkring 75 prosent av energien fra fett og 20 prosent fra protein, mens karbohydratene bidro med cirka 5 prosent. Dette står i sterk kontrast til kostholdet i dagen samfunn: Inntil 60 prosent kommer fra karbohydrater og resten fordeles på fett og protein. Den store avhengigheten av karbohydrater ligger bak ikke bare metabolsk syndrom, som inkluderer fedme, høyt blodtrykk og diabetes type 2, men også det som nyere forskning kaller diabetes type 3, som rammer hjernen i form av Alzheimers sykdom. Tilstanden skyldes trolig insulinresistens, inkludert i hjernen, noe som gjør at bukspyttkjertelen pøser ut mer insulin. Insulin forårsaker belegg i hjernen av proteiner som ødelegger hjernecellene.

LES OGSÅ  Boktips - Hvordan håndtere en dårlig barndom

En annen viktig faktor som ødelegger hjernen, er gluten. Perlmutter anslår at 40 prosent av oss ikke klarer å bryte gluten ned til bare aminosyrer, mens de resterende 60 prosentene klarer dette i varierende grad. Selv de som ikke har problemer med å fordøye gluten eller hvor tester ikke viser glutenfølsomhet i tarmen, kan rammes i hjernen. Gluten kan være årsak til hodepine og migrene, Tourettes syndrom, epileptiske anfall, søvnløshet, angst, AD/HD, depresjoner, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og andre nevrologiske tilstander.

Forfatteren slår tilbake mot dem som tror at kolesterolrik mat eller mye kolesterol i blodet er skadelig og framlegger vitenskapelige studier som viser at kolesterolsenkende statiner har en rekke skadelige virkninger. Det virker logisk at fett og kolesterol er gunstig for hjernen når vi vet at den består av 20 prosent kolesterol og 70 prosent fett (tørrvekt).

Også når det gjelder hjertesykdom, er glukose (sukker) en viktig årsaksfaktor. Sukker binder seg til LDL-molekyler og forårsaker oksidasjon og danner uløselige forbindelser med protein, såkalte AGE (avanserte, glykosylerte endeprodukter), som øker aldringsprosessen og blant annet fører til mindre elastisk hud.

I kapittel 2 gjennomgås egeskapene til det klissete glutenproteinet, og Pearlmutter gir en rekke eksempler på pasienter som har gjenvunnet helsa etter å ha kuttet ut brød og kornprodukter. Gluten er latisk og betyr “lim”, et proteinkompleks som binder sammen melet slik at man kan lage brød. Etter Perlmutters oppfatning er dette “limet” et moderne giftstoff som bør fjernes fra kostholdet. Gluten finnes i hvete, rug, bygg, spelt, kamut og bulgurhvete. Det brukes som tilsetning i en rekke ferdigvarer som smørbare pålegg, sauser, supper, margariner, ja til og med hårmidler og maskara…

LES OGSÅ  Bekreftelse på at lavkarbokosthold fungerer

Mens enkelte eksperter mener at bare én av 200 har cøliaki, hevder Perlmutter at det reelle forholdet er cirka én av 30, mens så mange som 25 prosent er genetisk disponert for sykdommen, med flest tilfeller i Nord-Europa. Hvis de genene som påvirkes av gluten blir utløst, må man leve med livslang følsomhet som blant annet kan påvirke huden og alle slimhinnene og forårsaker blemmer i munnen.

Bokas resterende ni kapitler er fascinerende lesning, og vi skal ikke her røpe hele innholdet. Boka anbefales på det varmeste, også for norske ernæringsmyndigheter, og bør komme i norsk utgave så snart som mulig. I mellomtida kan den kjøpes fra www.amazon.co.uk for en hundrelapp. Den er verd pengene!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner