Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Bedre blodsukkerkontroll med diabetes type 1

Bedre blodsukkerkontroll med diabetes type 1


Frisk med lavkarbo

Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.

Gro hadde hatt diabetes type 1 halve livet og var i slutten av tjueårene. Sist hun hadde vært til kontroll på sykehuset, hadde legen påpekt at hun hadde et forhøyet kolesterolnivå, og hun ble anbefalt å spise mer karbohydrater og ta mer insulin. De siste par årene hadde hun vært vegetarianer og spist rikelig med karbohydrater.

Hun var plaget med store variasjoner i blodsukkeret og kunne få føling rett som det var. Blodsukkeret svingte mellom 2,5 og 28 mmol/L (normalt fastende 4-5,5 mmol/L). Langtidsblodsukkeret målt med glykosylert hemoglobin (HbA1c) hadde ligget på 7-8 prosent. Hun brukte 18 internasjonale enheter (IE) langtidsvirkende insulin om kvelden og til sammen 20-30 IE hurtigvirkende insulin til måltider.

Gro hadde hørt om lavkarbokosthold og ønsket å forsøke dette for å få et mer stabilt blodsukker. I tillegg ønsket hun å gå ned noen kilo, men med en kroppsmasseindeks på litt over 25 var hun normalvektig. Allerede før konsultasjonen var hun så vidt begynt å kutte ned på karbohydratinntaket og hadde oppdaget at hun trengte langt mindre hurtigvirkende insulin enn tidligere.

Ved konsultasjon en måned etterpå var hun fornøyd med at blodsukkeret var langt mer stabilt. Det hadde første uken etter første konsultasjon ligget på 5-8 mmol/L, men hadde deretter blitt liggende på ca. 11 mmol/L. Hun så selv at dersom hun spiste karbohydratrik mat, straffet det seg lenge etterpå ved at blodsukkeret ble så høyt at hun måtte sette mer insulin. Hun opplevde også at blodsukkeret ofte var høyt om morgenen, selv om hun ikke spiste noe og tok 3 IE hurtigvirkende insulin.

Annonse:

Jeg forklarte at dette hadde sammenheng med at leveren skiller ut glukose til blodet i løpet av siste del av natten og morgentimene. Dette er normalt, men dersom det er høyt blodsukker og høyt insulinnivå, skal leveren normalt ”forstå” at den ikke trenger å skille ut så mye sukker. En slik overproduksjon av sukker i leveren ser en ved insulinresistens, noe som er mer typisk for diabetes type 2. Men også pasienter med diabetes type 1 kan etter lang tids bruk av insulin få insulinresistens.

Vi ble enige om at hun skulle begynne å spise frokost regelmessig fordi leveren ved matinntak stopper å produsere glukose. Hun spiste deretter regelmessig en blanding (smoothie) med lite karbohydrat og rikelig fett til frokost. Ved de neste kontrollene var blodsukkeret lavere og stabilt, men vekten hadde ikke gått ned. Hun opplevde imidlertid å få færre ”følinger” (lavt blodsukker) enn tidligere. Dette skyltes at det var lettere å forutse hvor mye insulin hun trengte når innholdet av karbohydrater var lavere.

 I løpet av det halve året Gro gikk til kontroll ved klinikken, endret vekten seg lite, men hun fikk likevel mindre fett på kroppen mens muskelmassen økte. Ettersom insulin også er et fettlagringshormon, legger mange med diabetes type 1 lett på seg når insulindosene øker. Et kosthold hvor en trenger mindre insulin fører derfor over tid til vektreduksjon. Gro hadde redusert samlet daglig insulindose fra 40-50 IE til 25-30 IE etter et halvt år.

 Ettersom hennes lege på sykehuset hadde advart mot at kolesterolnivået var høyt, var det interessant å følge utviklingen. Totalkolesterolet ble i løpet av et halvt år redusert fra 6,9 til 6,6 mmol/L og det «dårlige» LDL-kolesterolet fra 4,7 til 4,4 mmol/L, mens det «gode» HDL-kolesterolet økte fra 1,7 til 1,9 mmol/L. Nivået av nøytralfett i blodet (triglyserider) var normalt, det vil si mindre enn 1 ved begge målinger.

Forholdstallet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol er av mange oppfattet å være den indikatoren som best viser risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Dette forholdstallet ble redusert fra 4,1 til 3,5. Et forholdstall under 4 tyder på lav risiko for hjerte- og karsykdom.

Ved målingen etter 6 måneder var HbA1c fortsatt 7,7 %, men tre måneder etterpå fikk jeg en e-post fra en fornøyd pasient - da var HbA1c redusert til 6,7 %. Med lavkarbokosthold kan pasienter med diabetes type 1 få lavere langtidsblodsukker, færre følinger og være bedre regulert med mindre bruk av insulin enn tidligere. 

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar