Kategorier
Er bruk av solarier farlig?
Norsk Solarieforening (NSF) ble stiftet i 2001 for å rydde opp i en uoversiktlig bransje og etablere kontakt med relevante myndigheter. Foreningen har siden jobbet for å kunne påvirke bransjedeltakere og markedsforhold og å bidra til regulering som fremmer en sunn, positiv solingskultur både i solarier og utendørs.
Tekst Ronny Rath Pedersen Foto Shutterstock
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]Norsk Solarieforening ble stiftet 1. juni 2001 og representerer solariebransjen i Norge, både overfor myndigheter nasjonalt og i ESA (European Sunlight Association). Her forteller leder av foreningen Ronny Rath Pedersen om deres hjertesak nummer én.[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Mange godt voksne husker de første ”høyfjellssolene” på våre foreldre eller besteforeldres soverom. Solarier i full lengde ble utviklet på slutten av 1970-tallet, og på siste halvdel av 1980-tallet ble det vanlig med solarier slik vi kjenner dem i dag. Dagens solarium avgir en balansert blanding av UV-A- og UV-B-stråler og er underkastet et strengt regelverk. Effekten i norske solarier er vesentlig svakere enn i solarier i for eksempel EU, Australia og USA.
Det balanserte strålespekteret har gjort at det tidligere negative helsefokuset ved bruk av solarium nå er snudd. UV-stråler fra et solarium er en sentral kilde til det viktige D-vitaminet. I dag tar flere titalls tusen studier for seg D-vitaminets viktighet og betydning for vår helse.
Betydning av balansert informasjon
For NSF er det svært viktig å formidle balansert informasjon om soling, inne og ute, til det norske folk. Derfor er det trist når autoriteter som Statens Strålevern og Kreftforeningen bruker sin makt og posisjon til å forfekte et syn som går på tvers av det vesentligste av det nyeste innen forskning.
Tall viser at omkring 50 % av alle briter blir solbrent en eller flere gang hvert år,1 og en Norstat-undersøkelse viste nylig at vel 60 % av den norske befolkning har vært betydelig solbrent siste tre år.2 Vi er alle enige i at solforbrenning er farlig, både inne og ute, og nettopp derfor er nyansert informasjon viktig. I lavlandet i Norge i perioden oktober til mars gir sola verken forbrenninger eller produserer vitamin D i huden.
Siden vi har så lite sol her i landet, er tendensen at folk skal ha med seg ”alt” av sol når den først er her. Hvis bransjen, myndighetene og interesseorganisasjoner i felleskap kunne ha forfektet moderat soling jevnt over hele året, ville befolkningen blitt ”oppdratt” til å ha et fornuftig forhold til og omgang med sola.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Norsk Solarieforening«]I 2011 har foreninga 13 fullt betalende medlemmer og 22 støttemedlemmer. Direkte eller indirekte representerer disse cirka 70 % av det totale solariemarkedet i Norge. Dette markedet omsetter i Norge for rundt 450 millioner kroner per år og sysselsetter direkte og indirekte cirka 2000 mennesker.[/gdlr_box_icon]
Er solarium farlig?
UV-lys i solarium omtales av mange som kunstig og av noen som farlig. Er dette riktig? En verdens fremste forskere på området er professor Johan Moan ved Radiumhospitalet i Oslo.
Han har uttalt at svaret på nevnte spørsmål er veldig enkelt: ”Et foton er et foton,” så med andre ord er intet ”kunstig” eller skummelt med solarium. Mer presist kan sies at strålespekteret ikke er identisk med solas, men det kan snarere være en fordel enn en ulempe.
Det hersker mange myter om solarier, kanskje særlig blant leger. Det er ikke lenge siden en framtredende lege og forsker uttalte at man ikke fikk D-vitaminer i solarium, da de strålene som lagde D-vitamin, var fjernet. Stort lenger unna sannheten kan man ikke komme, noe også professor Moan dokumenterer i artikkelen ”Sunbeds as vitamin D-sources”.3 Her viser han til at to opphold i solseng à 10 minutter hver uke i fire uker tilfører like mye D-vitamin som fire spiseskjeer tran daglig i samme periode. Dette bringer nivået av D-vitamin opp på et godt sommernivå.
Sommeren 2011 ble det publisert en stor case/kontrollstudie fra Universitetet i Leeds, England. Studien avdekker direkte feil i tidligere studier som har indikert risikoøkning ved solariebruk. Den konkluderer med egne data som viser at verken tidlig eller generell bruk av solarium ikke øker risikoen for hudkreft.4
Legger man til nok en studie som nylig ble publisert i European Journal of Cancer, blir bildet ennå tydeligere.5 Her fant forskerne at de som solte seg hele året, hadde opptil 33 % lavere risiko for å få hudkreft enn de som ikke solte seg. En oppfølgingsstudie av Marit Veierød ved Universitetet i Oslo fant at 10-39 år gamle kvinner som solte i solarium, hadde vesentlig lavere risiko for å utvikle brystkreft enn andre. Da virker det uforståelig at Kreftforeningen ikke revurderer sitt syn på soling utendørs og i solarium.6
IARC og WHO anbefaler ikke solarium
Verdens helseorganisasjon (WHO) endret sin klassifisering av solarium til ”kjent årsak til kreft” sommeren 2009. Dette skjedde på grunnlag av den såkalte IARC-rapporten.7 Imidlertid har soling vært i samme kategori siden 1992, og siden vi mener at solarium og naturlig sollys er to sider av samme sak, er i utgangspunktet en slik vurdering korrekt. Skal sola være i den kategorien, må også solarium være det.
Det er imidlertid nedslående å se at forskningsgrunnlaget IARC-gruppa la til grunn for sine konklusjoner, er tynt og mangelfullt, noe William B. Grant, PhD, tydeliggjorde i en artikkel: Hvis man finleser hele IARC-rapporten og gjør nødvendige korrigeringer for metodefeil og tilsvarende, viser den faktisk redusert risiko for hudkreft for dem som tar solarium.8 Ekstra ille blir det når man også vet at utvalgets leder Adele Green mottar pengestøtte fra en av verdens største kosmetikkprodusenter.
En annen av lederne i IARC-gruppa, Philip Autier, ”glemte” også å innarbeide resultatene til Luxenburg-studien fra 2002, som han selv hadde hovedansvar for.9 Den er finansiert av EU og fant heller ingen sammenheng mellom solarium og hudkreft. Kort tid etter at Philip Autier offentliggjorde konklusjonen fra IARC-rapporten, framla han en rapport som faktisk legger mye av skylda for økningen i hudkreft på den utstrakte, ofte ukritiske, bruken av solkrem med solfaktor (SPF).10
Dette gjennomskuet fagutvalget til den Nederlandske helseministeren, som i et offisielt notat fraråder at man følger anbefalingene til IARC og WHO.11 I Norge tror vi at hensynet til definisjonsmakt, maktposisjoner og prestisje er i veien for en tilsvarende fornuftig tilnærming.
Genetisk tilpasset sol
Menneskets forgjengere utviklet og tilpasset seg et liv under den livgivende sola i løpet av flere millioner år. En moderne (vestlig) livsstil med overveiende innendørs jobb og fritid frarøver oss viktige næringsstoffer som sollyset bidrar til å skape. I tillegg til D-vitaminer skapt av UV-B er det økende fokus på at selve UV-lyset har mange andre positive helsevirkninger. Ledende forskere har uttalt at hadde solarier kommet på markedet i dag, ville legene skrevet ut blå resept for å sikre at alle fikk tilgang.
NSF jobber daglig med å formidle informasjon om riktig soling, inne og ute, til alle landets brukere. Alle som besøker våre medlemmers solarier, fortjener å få korrekt informasjon. Vi tror at alle som bruker et solarium, er genuint interessert i riktig soling av hensyn til egen helse. Derfor håper vi at myndighetsorganer og interesseorganisasjonene snart vil støtte oss i dette arbeidet, som vi mener er til beste for alle landets innbyggere.
Kilder:
1. Half of Brits got sunburnt this year and many would do it again. Pressemelding fra Cancer Research UK 1. September 2010 (info.cancerresearchuk.org/news/archive/pressrelease/2010-09-01-Superdrug-and-Cancer-Research-UK-sunburn-story).
2. Spørreundersøkelse om sol, solarium og hudkreft. Gjennomført av Norstat i perioden 29. juni – 3. juli 2009 på vegne av Norges Solarieforening.
3. Moan J, Lagunova Z, Cicarma E mfl. Sundbeds as vitamin D sources. Photochemistry and Photobiology 2009; 85: 1474-9.
4. Elliott F, Suppa M, Chan M mfl. Relationship between sunbed use and melanoma risk in a large case-control study in the Unites Kingdom. International Journal of Cancer 2011 (DOI: 10.1002/ijc.26347).
5. Newton-Bishop JA, Chang Y-M, Elliott mfl. Relationship between sun exposure and melanoma risk for tumours in different body sites in a large case-control study in a temperate climate. European Journal of Cancer 2011; 47: 732-41.
6. Yang L, Veierød MB, Löf M mfl. Prospective study of UV exposure and cancer incidence among Swedish women. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2011; 20: 1358-67.
7. IARC Working Group on Risk of Skin Cancer and Exposure to Artificial Ultraviolet Light. Exposure to Artificial UV radiation and skin cancer. International Agency for Research on Cancer (IARC), World Health Organization, 2006: IARC Working Group Reports Volume 1 (www.iarc.fr/en/publications/pdfs-online/wrk/wrk1/index.php).
8. Grant WB. Critique of the international agency for research on cancer’s meta-analyses of the association of sunbed use with risk of cutaneous malignant melanoma. Dermato-Endocrinology 2009; 1: 294-9.
9. Autier PH, De Vries E, Eggermont AMM, mfl. Sunbed use and risk of melanoma: results from a large multicentric European study. Poster presentert på den XVIII. Internasjonale pigmentcellekonferansen (IPCC) i Egmond, Nederland, 9.-13. september 2002.
10. Autier P. Sunscreen abuse for intentional sun exposure. British Journal of Dermatology 2009; 161 (Suppl. 3): 40-5.
11. Gezondheidsraad, Health Council of the Netherlands. Advisory letter UV radiation and sunbeds. Brev til Minister of Housing, Spatial Planning and the Environment (VROM). Publikasjonsnummer 2009/11E. 12. november 2009.