Kategorier
Siste innlegg
Ernæringsmedisin først, men hvordan?
Mange kunne ha klart seg uten syntetiske legemidler (farmasøytika) ved å legge om til et optimalt kosthold. Dette gjelder for eksempel de fleste med diabetes type 2 og metabolsk syndrom (bukfedme, høyt blodtrykk, insulinresistens, høyt fastende blodsukker, høyt nivå av fett i blodet), hvor legene stort sett anbefaler medikamenter som bare demper symptomer.
Tekst Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
I vestlige land er ”helsevesenet” (les: sykevesenet) basert på symptombehandling ved hjelp av patenterte, syntetiske medikamenter, ikke på ernæringsmedisin. Dette burde vært omvendt. De fleste sykdommer skyldes at kostholdet ikke er basert på det mennesket er best tilpasset å spise. Det betyr at vi mangler næringsstoffer, ikke medikamenter.
Kliniske studier har vist at omkring 100 sykdommer og plager er forbundet med et for høyt inntak av sukker og stivelsesholdig mat.1 I de fleste tilfeller vil slike plager gå over om man legger om til optimalernæring.
Vår foreslåtte strategi for bedre helse er kort oppsummert som følger:
Legg om til ”steinalderkosthold”
Det vil si at vi bruker moderne matvarer, men i størst mulig grad baserer oss på matvarer som vi evolusjonært er optimalt tilpasset. Det betyr å vektlegge hele, animalske produkter, ferske råvarer og i størst mulig grad å bruke økologiske produkter.
Lær å lage maten selv
Bruk et par uker på å måle og veie maten nøyaktig slik at måltidene gir 70-80 energiprosent (E%) fett, 12-15 E% protein og 8-12 E% karbohydrat. Dette gjøres enkelt med en elektronisk kjøkkenvekt og en matvaretabell som oppgir hvor mye fett, protein og karbohydrat hver matvare inneholder.
Lær hva matens inneholder
Bruk en matvaretabell eller data som finnes på Mattilsynets hjemmeside2 for å sikre deg at forholdet mellom protein, fett og karbohydrat ligger på omkring 1 : 2,5-3,5 : 0,5-0,8. Du kan laste ned matberegningsprogrammet Mat på Data gratis.3
I praksis anbefaler vi at inntaket av karbohydrater holdes på 50-70 g per dag og at mengden protein tilsvarer omkring 0,5-1 g/kg kroppsvekt (0,5 g hvis du er lite aktiv og 1-2 g/kg kroppsvekt hvis du trener mye eller er i en vekstfase). Legg til nok fett til hvert måltid til du er passe mett.
Tilpass matvarer allergier og intoleranser
Noen tåler ikke nøtter eller hvete, andre ikke skalldyr eller melkeprotein. I slike tilfeller anbefaler vi at du helt holder deg unna matvarer du ikke tåler i en periode på 2-3 måneder. Deretter introduserer du én av disse matvarene med fire dagers mellomrom før de spises igjen. Hvis du ikke reagerer på dem etter fire dager, kan du regne med at de er trygge.
Ta kosttilskudd
Som ”grunnleggende livsforsikring” anbefaler den nordamerikanske biokjemikeren, professor i biokjemi og molekylærbiologi,4 Bruce N. Ames5 (f. 1928), et bredspektret vitamin-/mineraltilskudd med vitamindoser på 2-5 ganger offisielle anbefalinger og mineraldoser tilsvarende anbefalt. Ifølge Ames kan optimale tilskudd av mikronæringsstoffer bidra til å maksimere helsa og levealderen.6
Fyll på med ”snille” tarmbakterier
Bruk daglig melkesyregjærede grønnsaker og/eller ta tilskudd av fysiologiske tarmbakterier (Lactobacillus acidophilus/bulgaricus) i kapselform.
Lær om din sykdom
Hvis du allerede har en kronisk sykdom eller en genetisk særegenhet, konsulter litteraturen for inntak av effektive doser kosttilskudd7 og tilpasning av mat blant annet basert på din blodtype.8 Skulle en sykdom oppstå, bruk en kombinasjon av tilpasset ernæring og ekstra tilskudd av selektive kosttilskudd i effektive doser og virksomme forbindelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen:
Hjertespesialist anbefaler naturmidler
Den pakistanskfødte kardiologen og miljømedisineren Majid Ali9 (f. ca. 1940) har i årtier behandlet pasienter med naturlige midler. I en av hans bøker fra 199510 har han en tabell med eksempler på godkjente medikamenter til bruk ved godkjent diagnose, dvs. slike som er godkjent for refusjon. Dette som en motsetning til naturlige alternativer i form av ernæringsmedisin.
Et typisk kjennetegn ved bruk av syntetiske medikamenter er at de ikke helbreder årsaken til sykdom, men bare demper symptomene. Samtidig gir nesten alle slike medikamenter en rekke andre virkninger som kan være svært ubehagelige (bivirkninger).
Ernæringstiltak har som regel også en rekke andre virkninger på organismen enn det de primært brukes for, men i dette tilfellet er bivirkningen som regel positive. Det betyr at de også bedrer andre funksjoner enn dem de var ment å påvirke.
Her finner du mer
Det finnes en rekke oppslagsverk med informasjon om potensielle terapeutiske muligheter ved bruk av forskjellige kosttilskudd. Et av de mest kjente er nå den tidligere spaltisten i VOF, spesialist i psykiatri Melvyn R. Werbach (f. 1940). Han har skrevet en serie bøker som dokumenterer effekten av naturmidler mot en rekke sykdommer.
I den første boka fra 199318 beskriver han 113 somatiske sykdommer og hvordan de påvirkes av næringsstoffer, giftige metaller og matvareintoleranser. Han neste bok fra 199419 lister opp 60 sykdommer hvor det foreligger studier med ulike urter, og i 199920 forelå en bok som gjennomgår forskning for 20 psykiske lidelser og avhengighet.
For mange er det et problem å finne ut hvilke kilder man skal stole på, og vi har derfor tatt med en veiledning i denne utgaven av VOF fra Andrew Saul. Her vil vi legge til at det også finnes en rekke konvensjonelle studier publisert på PubMed, verdens største offentlig tilgjengelige database.
Kontoret for kosttilskudd (Office of Dietary Supplements) er en del av USAs nasjonale helseinstitutter (National Institutes of Health). Det har en nettside21 man kan logge seg inn på, og derfra kan man søke på ethvert kosttilskudd hvor det foreligger studier på PubMed. Vi har for moro skyld foretatt et søk på forskjellige vitaminer og mineraler og fikk følgende resultater:
Næringsstoff |
Antall treff |
Gratis |
Vitamin |
42637 |
8724 |
Vitamin A |
4473 |
1058 |
Vitamin C |
8320 |
1445 |
Vitamin B |
13404 |
2972 |
Vitamin B1 |
1463 |
187 |
Vitamin B2 |
1451 |
287 |
Vitamin B3 |
702 |
125 |
Vitamin D |
8016 |
1814 |
Vitamin K |
962 |
177 |
Betakaroten |
3101 |
760 |
L-karnitin |
1093 |
206 |
Kalsium |
20353 |
4482 |
Magnesium |
4173 |
708 |
Sinktilskudd |
3402 |
883 |
Selentilskudd |
2377 |
495 |
Fiskeoljetilskudd |
3589 |
800 |
DHA |
1131 |
276 |
EPA |
883 |
203 |
Man kan også slå inn ulike symptomer for hvert næringsstoff, for eksempel magnesium og migrene (på engelsk), hvilket gir 42 treff. Tre artikler om temaet kan lastes ned gratis. Mulighetene for å skaffe seg gratis lesestoff er følgelig nesten ubegrensede.
Ved siden av USAs offisielle database kan tusenvis av artikler innen ortomolekylær medisin lastes ned gratis i pdf-format fra nettsida til Journal of Orthomolecular Medicine, som har lagt ut gratis 41 års publikasjonshistorie22 (3-4 utgivelser per år). Tidsskriftet har søkefunksjon for hele arkivet, slik at man for eksempel lett kan finne alle artikler som er skrevet av eller omhandler Linus Pauling (1901-94) – i dette tilfellet 220 artikler.
Man kan også slå inn en sykdom eller annet stikkord. Om lærevansker er det for eksempel publisert 92 artikler, mens ordet schizofreni finnes 560 steder! Artiklene kan leses på nett, lastes ned på egen maskin og/eller skrives ut.
Og hva så?
Til tross for overveldende dokumentasjon av de mange mulighetene ved bruk av vitaminer, mineraler, urter, enzymer, kjertelpreparater og andre uttrekk og/eller konsentrater fra planter og dyr, er ernæringsmedisin ennå ikke blitt en del av det medisinske studiet i Norge.
Derfor vil vi oppfordre alle lesere som lurer på om et eller annet kosttilskudd eller en eller annen tilstand kan behandles på annen måte enn det fastlegen eller myndighetene hevder er den beste terapien, til å lete fram relevant informasjon selv. Studer den inngående og få gjerne hjelp til å fortolke artikler og metoder. Skriv innlegg i aviser, på nett og andre steder, og fortell om dine funn til venner og kjente, slik at flere kan hjelpes med naturlige metoder.
Til slutt vil vi igjen oppfordre dem som ikke allerede er medlem, til å melde seg inn i fritt Helsevalg (fritthelsevalg.org). Sammen blir vi sterkere!
Syntetiske medikamenter versus ernæringsmedisin*
Indikasjon |
Angina pectoris (hjertekrampe), høyt blodtrykk |
Høyt blodtrykk, angina pectoris etter et infarkt |
Høyt blodtrykk, hjertesvikt |
Allergi |
Magesår |
Medikament |
Kalsiumblokkere: Calan, Cardizem |
Betablokkere: Inderal, Lopressor |
ACE-hemmere: Croptoen, Vasotec |
Histaminhemmere: Tavegyl, Seldan |
Syrehemmende midler: Tagamet, antibiotika |
Virkninger |
Blokkerer kanaler i cellemembranen som normalt regulerer flyten av essensielle mineraler, eks. Ca, ev. Mg, K, Na |
Blokkerer reseptorer på cellemebranen (hemmer katekol-aminer11 ved adre-nerge betareseptorer) |
Blokkerer viktige enzymer som angiotensin12 I og II |
Hemmer effekten av histamin ved å blokkere reseptorer på effektorceller (målceller) |
Hemmer produk-sjonen av HCl i magesekken, reduserer produk-sjonen av pepsin (bryter ned protein i magen) |
Andre (bi-) virkninger |
Hjertesvikt, skjelving-er, tapt seksuallyst, besvimelser, søvnløshet, øresus,13 leverskade, hårtap, magesmerter, osv. |
Hjertesvikt, lavt blodtrykk, kalde hender/føtter, tretthet, depresjon, hårtap, glemskhet, forstop-pelse/diaré, bein-margsuppresjon mm. |
Brystsmerter, hoste, hudutslett, undertrykker beinmarg, pankreatitt, hjerteklapp, hoven tunge, Reynauds fenomen14 (likfingre), osv. |
Søvnighet, tretthet, konsentra-sjonsvansker |
Svimmelhet, tretthet, feber. Blokkerer leverens cytokrom P450-system.15 Framvekst av ufysiologisk tarmflora. |
Naturlige alternativer |
Magnesium, lavkarbokosthold. |
Taurin (aminosyre), lavkarbokosthold. |
Magnesium, kalsium, lavkarbo-/høyfettkosthold. |
Vitamin C, bioflavonoider, pantotensyre (vitamin B5), histidin (aminosyre) |
Vitamin C, lavkarbokosthold |
Virkninger |
Blokkerer kalsium-kanaler |
Stabiliserer reseptorene på cellemembraner |
Regulerer enzym-aktivitet |
Hemmer produksjonen av histamin |
Nøytraliserer miljø-gifter, generell avgiftning, hemmer Helicobacter pylori16 |
Andre (bi-) virkninger |
Bedre enzymfunk-sjon, hemmer virus, motvirker frie radikaler og stress. Motvirker metabolsk syndrom. |
Bedre Na-balanse, motvirker beinskjør-het og premenstruelt syndrom/PMS17 |
Motvirker bein-skjørhet, virker soppdrepende |
Nøytraliserer frie radikaler, bedre sårtilheling |
Hemmer virus, motvirker frie radikaler og stress, motvirker hjertesykdom |
Kilder:
1. Poleszynski DV, Mysterud I. Sukker – en snikende fare. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2004.
2. http://matportalen.no/matvaretabellen
3. http://www.matportalen.no/verktoy/mat_pa_data/
5. http://en.wikipedia.org/wiki/Bruce_Ames
6. Ames BN. Increasing longevity by tuning up metabolism. EMBO reports 2005; 6: S20-4.
7. Ames BN, Elson-Schwab I, Silver EA. High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increasedd Km): relevance to genetic disease and polymorphisms. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: 616-58.
8. D’Adamo J. Blodtypedietten. Oslo: WEM3 AS, 1999.
9. http://www.majidali.com/cv1121.htm
10. Ali M. RDA – Rats, Drugs and Assumptions. New Jersey, USA: Life Span Press, 1995.
11. Hormoner og signalstoffer som dannes ved kjemiske endringer av aminosyra tyrosin til dopamin, noradrenalin og adrenalin. Befinner seg hovedsakelig i det sympatiske (viljestyrte) nervesystemet, binyremargen og sentralnervesystemet. Det binder seg til og aktiverer spesifikke reseptorer i cellemembranen (adrenerge betareseptorer). Se http://snl.no/.sml_artikkel/katekolaminer
12. Angiotensin er et peptid (kjede av aminosyrer) som får blodårene til å trekke seg sammen, øke blodtrykket og utskille aldosteron fra binyrebarken. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Angiotensin.
13. http://en.wikipedia.org/wiki/Tinnitus
14. http://no.wikipedia.org/wiki/Raynauds_fenomen
15. http://en.wikipedia.org/wiki/Cytochrome_P450
16. http://no.wikipedia.org/wiki/Helicobacter_pylori
17. Premenstruelt syndrom, jf. eks. www.mayoclinic.com/health/premenstrual-syndrome/DS00134
18. Werbach MR. Nutritional influences on illness: A sourcebook of clinical research. Second edition. Tarzana, CA: Third Line Press, 1993.
19. Werbach MR. Botanical influences on illness: A sourcebook of clinical research. Second edition. Tarzana, CA: Third Line Press, 1994.
20. Werbach MR. Nutritional influences on mental illness: A sourcebook of clinical research. Second edition. Tarzana, CA: Third Line Press, 1999.
21. http://ods.od.nih.gov/Research/PubMed_Dietary_Supplement_Subset.aspx