Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Farvel til forbruksplasten

Denne artikkelen er tidligere publisert i Ny Tid.1 Vi syntes den var midt i blinken og har bare redigert småting og lagt til noen referanser. Temaet er viktig; miljøet oversvømmes av plast, både synlig og usynlig (mikroplast). Førstnevnte forsøpler og spises av alt fra hval til måker, mens sistnevnte hoper seg opp i næringskjeden. Budskapet er klart: bruk mindre plast, kjøp handleposer i bomull, send all plast til resirkulering og still krav til produsentene om å bruke mindre plast eller alternativer!
Tekst Silje Ask Lundberg Foto Shutterstock

Du skal bare bruke plastkoppen én gang, men det tar naturen femti år å bryte den ned. Store mengder plast havner i sjøen, hvor det blir spist av plankton, fisk, fugl og sjøpattedyr. Det er på tide å si farvel til forbruksplasten.
Plast er et fossilt produkt, det er giftig og kan ta mellom flere tiår til flere hundre år å bryte ned. Nettopp derfor hører plast til fortidas materialløsninger. Global produksjonen av plast nærmer seg 300 millioner tonn i året, og plastforsøpling i havet er en av de raskest voksende miljøutfordringene vi står overfor.2,3 Det er forbudt etter internasjonale konvensjoner å kaste plast og annet søppel i havet. Likevel havner det oppimot 10 millioner tonn plast i verdenshavene hvert eneste år.
Plast er til stor skade for livet i havet
Dyr setter seg fast i plasttau, vikler seg inn i gammelt fiskeredskap, spiser plastposer og forgiftes av mikroplast. Da Havforskningsinstituttet undersøkte havhest på Lista i 2011, viste det seg at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken, og snittet var 46 biter i hver fugl.4 Selv plankton og blåskjell spiser mikroplast. Plast finnes nå i hele næringskjeden, også i sjømaten vi mennesker spiser. Og mengden øker for hvert år som går.
Norge er en havnasjon. Vår torsk, sild og laks selges med en visjon om rent hav.  Da er det forstemmende at våre myndigheter nøyer seg med forsiktige handlingsplaner med litt ekstra midler til å rydde strender. Det er absolutt viktig å rydde strender i Norge, og med støtte fra Regjeringen har antallet frivillige som har deltatt på opprydding økt de siste årene. Det er likevel ikke nok. Vi trenger tydelige politiske virkemidler som gjør at plastforbruket og forsøplingen går ned. Vi forventer at Regjeringen i stortingsmeldingen om avfall og sirkulærøkonomi kommer med forslag til tiltak som virkelig utgjør en forskjell, og som gir Norge ledelsen i kampen mot plastforsøpling. Samtidig bør vi øke innsatsen for at andre land tar plastkampen på alvor. I kampen mot plast på avveie vil følgende tiltak hjelpe betydelig:

Slutt på engangs-bestikk i plast, plastinnpakning og plastposer

Hvorfor skal vi ha plastprodukter som skal brukes i noen minutter eller dager, når de kan ende opp med 500 års destruktiv tilstedeværelse i naturen? Det finnes miljøvennlige alternativer til både plastposer og engangsbestikk, og til de fleste typer plastinnpakning. Det samme gjelder for de enorme mengdene av plast på kunstgressbaner, som i stor grad havner i naturen. Der det finnes alternativer er det bare å sette i gang, slik at alle produkter som kan havne på avveie forbys så raskt som mulig.
Flere og bedre panteordninger
I dag må fiskefartøyer betale for å levere avfall på land. Det gjør at fiskerne taper penger på å bidra til opprydning av plastavfall. Derfor må det innføres en panteordning, slik at fiskerne kan få betalt for plastavfallet de leverer. For selv om svært mye plastsøppel driver på land, synker 70 prosent av alt marint avfall til bunns. På samme vis må det også være gratis for privatpersoner å levere inn søppel de har plukket, og kommunen må ta ansvar for at avfallet hentes. Samtidig må den norske panten økes, og det må komme på plass et samarbeid mellom land i Norden slik at også svenske flasker kan pantes i norske butikker. Det tar 450 år for naturen å bryte ned en plastflaske på avveie.5
Innfør effektiv miljøavgift
Hvorfor bruker vi plast til alt mulig? Også der det finnes gode og langt mer miljøvennlige løsninger? Plast er for billig, både å produsere og å bruke. Produsentene betaler null og niks for de enorme miljøødeleggelsene produktene deres forårsaker. Innfør en effektiv miljøavgift slik at det lønner seg å gå over til miljøvennlige alternativer.
Midler til strandrydding
Naturvernforbundets frivillige rydder og rydder, og i Østfold har Naturvernforbundet bidratt til å starte opp «Kystlotteriet», som gir mulighet for å vinne fine premier når man rydder.6 Vi etterlyser en nasjonal dugnad og gode støtteordninger til foreninger og lag som vill rydde strender.
Plukk litt søppel hver dag
Hver dag kan hver og en av oss delta i den globale dugnaden mot plast i naturen. Plukk opp noe av plastsøppelet på gata og langs kysten. For hver plastpose, flaske og emballasje vi plukker, blir det litt mindre plast som kan gjøre skade i naturen. Sammen utgjør dette noen tiltak som kan minimere det marine avfallet som er i ferd med å fylle verdenshavene våre. Det er på tide vi sier farvel til forbruksplasten.

Om forfatteren

Silje Ask Lundberg (f. 1988) fra Harstad har vært leder i Naturvernforbundet siden 31. august 2016. Hun studerte biologi, klima og miljø ved Universitetet i Tromsø og har hatt en rekke verv i Natur og Ungdom. Lundberg har sittet både i landsstyret og sentralstyret før hun ble leder fra 8. januar 2012 til 12. januar 2014. I januar 2014 flyttet hun tilbake til Nord-Norge og ble i 2015 valgt som fylkesleder i Troms og seinere samme år som nestleder nasjonalt. Tidligere har hun jobbet i Bellona, ZERO, Foreningen for internasjonale vannstudier og Norsk bonde- og småbrukarlag.
Nettside: www.naturvernforbundet.no
E-post: sal@naturvernforbundet.no
Kilder:
1. Lundberg SA. Farvel til forbruksplasten. Ny Tid 2017; 4: 7.
2. Kvittingen I. Enorme plastmengder i havet. 19.12.2014; http://forskning.no/miljo-naturvitenskap/2014/12/enorme-plastmengder-i-havet
3. Ege RT. I 2050 er det mer plast enn fisk i havet. VG Nyheter 20.1.2016. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/miljoevern/i-2050-er-det-mer-plast-enn-fisk-i-havet/a/23599536/
4. Gundelsby BH. Marint søppel truer havhesten. 16.6.2011. http://mojomagasin.no/nyheter-tema-og-fakta/marint-plastsøppel-truer-havhesten/
5. Mathismoen O. En plastflaske bruker 450 år på å råtne. A-magasinet 27.5.2016. https://www.aftenposten.no/norge/i/EbjAG/En-plastflaske-bruker-450-ar-pa-a-ratne
6. http://www.kystlotteriet.no

Del gjerne med dine venner

Mikroplast

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken