Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Faste – alene eller i gruppe?

Faste – alene eller i gruppe?

Er det lettere å faste hvis man gjøre det sammen med andre, eller går det best alene? Her følger noen erfaringer om dette.

Tekst Iver Mysterud   Foto Shutterstock

De fleste former for faste byr på utfordringer – i hvert fall for dem som er nye for slik praksis. Spesielt gjelder dette vannfaste over flere etterfølgende dager, for da spiser man ingen ting og kommer helt ut av sine daglige vaner. Noen kan midlertidig bli sultne, uopplagte, få hodepine eller andre ubehag. Det sies at felles skjebne gir felles trøst, og av den grunn kan noen foretrekke å reise til steder der man faster sammen med andre, alternativt ha tett daglig kontakt med andre som faster, enten man møtes, prater sammen på telefon eller kommuniserer via en datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon.

Svensk erfaring

En person som har forsøkt å faste som del av en gruppe, er svenske Margareta Lundström (f. 1955), en av grunnleggerne av høyfett-/lavkarbomagasinet LCHF-Magasinet. Hun fikk tilbud om plass i en liten gruppe som skulle faste noen dager på en kursgård i februar 2016. Lundström hadde lenge vært skeptisk til faste fordi hun lett blir så matfiksert og da kan miste kontrollen og spise for mye. Hun ble imidlertid med fordi hun håpet at fasten kunne senke blodsukkerverdiene slik at hun igjen begynte å gå ned i vekt.

Annonse:

På kursgården skulle de faste fra ankomst tirsdag kveld til avreise ved lunsjtid på fredag, altså i underkant av tre døgn. Som innledning fikk deltakerne se den kanadiske legen Jason Fungs fastekurs på film.  Han ønsker å fri verden fra diabetes type 2 blant annet ved å lære bort regelmessig faste. Lundström opplevde Fungs foredrag som veldig motiverende for noe hun hadde grudd seg til.

Hun skriver at ingen på kurset opplevde særlig sultfølelse, selv om enkelte kjente på følelsen noen minutter av gangen. På dagtid gikk kursdeltakerne turer og hadde det hyggelig. Lundström var veldig fornøyd med fasteoppholdet. Hun følte seg etter hvert euforisk. Samtlige i gruppa reduserte fastende blodsukker og vekta. Som konklusjon skriver Lundström at det er lett å faste i gruppe når man bor sammen med andre fastende mennesker og ikke har tilgang på mat.

Hun skriver også at flere av deltakerne har forsøkt å fortsette å faste hjemme, men at det ikke fungerte så bra. Å faste alene er noe helt annet enn å gjøre det i et fellesskap. Lundström mener derfor det kan være hensiktsmessig å reise på denne typen fasteopphold.

Egen erfaring

Jeg gjennomførte på egenhånd en fem døgns vannfaste i mars-april. Siden jeg er godt tilpasset et lavkarbo-/høyfettkosthold, var overgangen til faste totalt uten problemer. Jeg kjente aldri sult eller ubehag, selv om jeg utover i fasteperioden var noe mindre opplagt på trening og ble litt slapp siste døgn. Det jeg imidlertid likte dårligst med å faste, var at jeg satt meg selv utenfor alle familiens måltider. Min kone, våre to tiåringer og jeg forsøker å spise to måltider sammen hver dag, og det blir ganske sært kun å drikke litt vann når de andre spiser. Et måltid er sosialt og inkluderende, og det blir ikke det samme når ett av familiemedlemmene aldri skal ha mat. Da familien også spiste flere måltider sammen med barnas besteforeldre og jeg selv satt fastende ved bordet, føltes det enda mer sært. Man blir ikke med på et måltids inkluderende samspill på den måten. Det ikke å innta mat var for meg det minste problemet i disse dagene, det var det sosiale rundt måltidene jeg ikke følte meg tilfreds med. Min konklusjon var at dersom jeg skal faste en gang til, vil jeg legge den til perioder jeg av naturlige grunner er alene uten familien og/eller ikke skal delta i noen sosiale arrangementer med familie, kolleger og venner.

Dersom man gjør som Margareta Lundström og reiser på et kuropphold med andre som skal faste, løser man selvsagt alt det sosiale rundt måltider. Dette er stort sett kun mulig i ferier eller for folk som av ulike grunner ikke arbeider. Men for folk i arbeid bør lengre tids faste planlegges litt. Det er også utvilsomt hensiktsmessig å informere alle i familie og nær vennekrets om at man faster, så man slipper mange spørsmål når man møtes. Det gjorde jeg. Min faste ble respektert, men jeg følte meg like fullt utenfor det gode måltidsfellesskapet da jeg ikke spiste. Det bør kommende fastere ha i mente.

Kilde:

1 Lundström M. Mina erfarenheter av den nya
fastetrenden – Att fasta i grupp går jättebra.
LCHF-magasinet 2016; 7 (1): 3.

2 https://www.youtube.com/
watch?v=tIuj-oMN-Fk

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar