Skip to main content

Helsefordeler av økologisk mat

En ny rapport til Europaparlamentet omhandler forskning på helseeffekter av økologisk versus standard matproduksjon. Her oppsummeres noen av rapportens hovedpunkter.

Tekst Iver Mysterud    

Europaparlamentet er opptatt av mattrygghet og menneskets helse og ba derfor en gruppe eksperter fra flere land om å gå gjennom faglitteraturen på mulige helsefordeler av å spise økologisk mat og av økologisk landbruk. Den grundige rapporten med hele 381 referanser ble sluttført i desember 2016 og offentliggjort i februar 2017.1 Ikke uventet går det fram at det foreligger lite forskning omkring enkelte temaer, selv om visse mønstre begynner å krystallisere seg. En av rapportens medforfattere er den erfarne, danske forskeren Philippe Grandjean (f. 1950) ved Harvard Chan School i USA. Han har kommentert rapportens sentrale funn,2 som oppsummeres her.

Mindre rester av sprøytemidler

Det viktigste gjelder sprøytemiddelrester (pesticider). Mat produsert i vanlig landbruk inneholder sprøytemiddelrester, selv etter at den er vasket. Økologisk mat produseres i praksis uten sprøytemidler. Selv om myndighetene mener at sprøytemiddelrester er trygge å få i seg, kommer det i rapporten fram at disse vurderingene er basert på studier av dyr, der man har testet ett og ett sprøytemiddel. Menneskehjernen er mye mer kompleks enn rottehjernen, og utviklingen av vår hjerne er mye mer sårbar fordi mange flere prosesser skal inntreffe til rett tid og i riktig rekkefølge i komplekse hjerner. Hvis noe går galt, kan man ikke gå tilbake og starte forfra.

LES OGSÅ  Trenger vi farmasøytisk industri?

Tre langtidsstudier av ulike grupper barn fra USA indikerer at sprøytemiddelrester skader barns hjerner. I disse studiene har forskerne funnet at kvinners eksponering for sprøytemiddelrester i løpet av svangerskapet – målt ved hjelp av urinprøver – så ut til å ha negative virkninger på deres barns intelligens (IQ), utvikling av hjernen og nervesystemet og økte risikoen for atferdsproblemer som oppmerksomhetssvikt og/eller hyperaktivitet (AD/HD). I en av studiene hadde forskerne sett på såkalt strukturell hjernevekst ved hjelp av bilder fra magnettomografi. De fant at den grå hjernemassen var tynnere hos barn med mødre som hadde hatt høy eksponering for organiske fosfatforbindelser, som er mye brukt i sprøytemidler. Dette opplever Grandjean som skremmende.

Selv om den vitenskapelige dokumentasjonen for sprøytemidlers påvirkning på hjerneutvikling er ufullstendig, kan det være fornuftig for gravide og ammende kvinner og kvinner som planlegger å bli gravide, å spise økologisk mat fordi påvirkning fra sprøytemidler kan være betydelig og gi irreversible skader på barns helse. Dersom man ikke har tilgang på økologisk mat, er én mulighet å kjøpe mat som er skrelt, for eksempel bakte poteter eller ananas. Samtidig bør man holde seg unna bladgrønnsaker. En god kilde til å lære om innholdet av sprøytemiddelrester i ulike matvarer er nettsiden til Environmental Working Group i USA. Den opprettholder lister over matvarer både med de høyeste og laveste nivåene av sprøytemiddelrester.3 I USA gir også nettsiden til Miljøbeskyttelsesbyrået (EPA) tips om hva man kan gjøre for å redusere eksponering for sprøytemiddelrester i mat.

Mattilsynet

I Norge kommer Mattilsynet med en årlig rapport om sprøytemiddelrester i mat. Mer enn 98 prosent av prøvene som ble analysert i 2015, viste funn innenfor de fastsatte grenseverdiene.4 Dette sier imidlertid intet om hvordan ulike sprøytemidler i én og samme matvare kan virke sammen og hvilken effekt dette eventuelt kan ha for oss.

LES OGSÅ  Tarmbakterienes rolle under graviditet og fødsel

Antibiotikabruk

Omfattende bruk av antibiotika til storfe er en medvirkende faktorer i utvikling av resistens mot antibiotika hos bakterier. Dette er en mye omtalt trussel mot folkehelsa fordi resistens blant dyr kan spre seg til mennesker. På økologiske gårder er forebyggende bruk av antibiotika sterkt begrenset. I tillegg får dyra mer plass til å vandre rundt i naturlige omgivelser, noe som reduserer risikoen for infeksjoner. Disse teknikkene har vist seg å bedre dyrehelsa, forebygge sykdom og minimalisere bruken av antibiotika.

Andre fordeler forbundet med økologisk mat er at de kan inneholde høyere nivå av enkelte næringsstoffer og mindre kadmium, men dette er ifølge rapporten ikke viktig nok til å tjene som rettesnor for våre matvarevalg.

Anbefalinger

I rapporten listes opp flere anbefalinger som Europaparlamentet kan vurdere for å støtte og utvikle økologisk matproduksjon. For eksempel kan politikerne redusere eller fjerne skatter på økologisk mat. De kan redusere skatten som økologiske bønder betaler. Det anbefales også å støtte mer forskning på nytteverdi av økologisk mat.

Europaparlamentets vedtak i denne saken kan ifølge Grandjean påvirke praksis også i USA fordi det er stor utveksling av mat mellom EU og USA. Hvis EU i framtiden favoriserer økologiske produkter, vil dette gi bedre muligheter for amerikanske produsenter av økologisk mat. Motsvarende gjelder også: Hvis det blir tilgjengelig flere økologiske produkter fra bønder i EU, kan dette føre til at amerikanske forbrukere får tilgang til flere produkter til lavere priser. Dette kan igjen føre til økt økologisk matproduksjon både i Europa og USA, og at landbruket både økonomisk og miljømessig blir mer bærekraftig.

Kilder:

1.  European Parliamentary Research Service, European Parliament. Human health implications of organic food and organic agriculture. STUDY. Science and Technology Options Assessment. Brussel, 2016. http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2016/581922/EPRS_STU(2016)581922_EN.pdf

LES OGSÅ  Sunn mat og sunn matproduksjon er beredskap

2.  Feldscher K. Health benefits of organic food, farming outlined in new report. Harvard T.H. Chan 8.2.2017. https://www.hsph.harvard.edu/news/features/health-benefits-organic-food-farming-report/

3.  https://www.ewg.org/foodnews/summary.php (9.3.2017).

4.  Lavt innhold av plantevernmiddelrester i maten i 2015. Mattilsynet 16.6.2016. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/lavt_innhold_av_plantevernmiddelrester_i_maten_i_2015.22925


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner