Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Hurtigmat: Miljø, samfunn og helse

Hurtigmat: Miljø, samfunn og helse

Næringsfattig hurtigmat dominerer hverdagen til millioner av mennesker. Prisen betales med overvekt, sykdom, miljøødeleggelser og fattigdom. Som forbrukere bestemmer vi hvordan framtida skal se ut ved å være bevisst på hvilke matvarer vi kjøper. Tenk deg godt om neste gang du er i butikken!

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Industrijordbruket og næringsmiddelindustrien med hurtigmatbransjen som lokomotiv har påvirket matproduksjon, kosthold og helsetilstanden verden over. Ikke minst i USA har hurtigmatkulturen framskyndet en industrialisert, sentralisert og ensrettet produksjonskjede fra jord til bord. Matvarekonglomeratene troner på toppen av et stort industrikompleks som har tatt kontroll over store deler av landbruket og næringsmiddelbedriftene.1

Hvordan kom vi hit?

Den industrielle revolusjonen førte til gjennomgripende endringer i matproduksjonen. Tunge maskiner, kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler gjorde sitt inntog i jordbruket fra 1930-tallet. Industrijordbruket førte til at fruktbar jord ble uegnet for matproduksjon. Ifølge World Resources Institute viste beregninger i 1990 at rundt 40 prosent av jorda globalt sett var mer eller mindre ødelagt, og mange steder blir situasjonen stadig verre.2

Samtidig med utarming av jorda utsettes jorda for økende forurensing. Miljøgifter fra industrien gjorde seg gjeldende fra 1800-tallet, og plantevernmidler er blitt sprøytet over matvekster siden 1930-tallet. Etter 1945 ble radioaktiv mat et begrep, og utover 1950-tallet begynte man med kunstige tilsetningsstoffer for å gi maten nye egenskaper.

Annonse:


God, ren og rettferdig langsommat

Slow Food er en internasjonal nettverksorganisasjon som kjemper mot de negative effektene av industrilandbruket og hurtigmatkulturen.14 Denne verdensomspennende bevegelsen fremmer regionale mattradisjoner basert på småskalalandbruk og lokal videreforedling.
Medlemmene i Slow Food ønsker å gjøre folk mer bevisste på hva de spiser, matens opprinnelse og smak. De vil vise hva som skjer med råvarene fra jord til bord og hva dette gjør med samfunn, natur og vår helse. Organisasjonens lokallag og prosjekter tar over hele verden vare på ulike regioners biologiske mangfold, som gamle plantesorter og husdyrraser, tradisjonelle konserverings- og foredlingsmetoder, lokale matretter og sosiale og helsemessige aspekter ved å spise god mat sammen med andre.
Verdigrunnlaget er sammenfattet i tre sentrale begreper: God, ren og rettferdig. Maten skal smake godt, og produksjonen skal være ren, slik at miljøet, dyrs velferd og menneskers helse ikke blir skadelidende. Dessuten skal produsentene få en rettferdig godtgjørelse for sitt arbeid. Organisasjonen vektlegger det den kaller økogastronomi, det vil si at man velger mat fra et natur- og menneskevennlig landbruk og spiser med tanke på å skape et bedre samfunn for dagens mennesker og framtidige generasjoner.

Terra Madre
Slow Food arrangerer blant annet møteplassen Terra Madre hvert annet år. Dette er både et internasjonalt nettverk av småskalaprodusenter, kokker, akademikere og andre som arbeider for en bærekraftig matproduksjon, og et møte mellom disse aktørene hvor man gjennom foredrag og samtaler deler sine erfaringer på tvers av landegrenser og kulturer. Terra Madre ble dannet i 2004 og samlet da 5 000 delegater fra 130 land.

Står menn bak?

Neste trinn i utviklinga skjedde parallelt med likestillingskampen og framveksten av ny teknologi i hjemmene, noe som bidro til at mange kvinner forlot husmoryrket til fordel for andre utfordringer. Hvem skulle nå lage maten fra grunnen av med ferske råvarer? Forenklet kan man si at menn som ikke likte tanken på endeløse timer ved grytene, raskt løste problemet med ny innovasjon i næringsmiddelindustrien, og skuffer og skap i de fleste hjem ble etter hvert fulle av poser og pulver. I dag utgjør ferdigmat og halvfabrikata halvparten av all maten i en norsk gjennomsnittshusholdning.

Industrigårdsbruk erstatter familiejordbruket

Fra 1980-tallet fikk transnasjonale selskaper muligheten til å overta det ene markedet etter det andre. Stadig flere bønder mistet sin uavhengighet og ble lønnsarbeidere under kjempestore landbrukskonserner, og mange ble tvunget til å forlate gårdene. Små familiebruk blir ennå erstattet av enorme industribruk hvor målet er maksimal avkastning med minst mulig arbeidsinnsats.

Markedssituasjonen stimulerer bøndene til å spesialisere seg på én eller noen få planter per produksjonsenhet (og i mange tilfeller over store områder), og den nye driftsformen er sterkt avhengig av store, tunge maskiner, kunstgjødsel, kjemiske insekt-, ugras- og soppmidler og kunstig vanning. Jordbruket preges av samme tankegang om teknologiske utvikling over hele kloden, og resultatet er ødelagt jordsmonn og dårligere matkvalitet.

Næringsfattig hurtigmat

Råvarene som bøndene leverer, blir bearbeidet av næringsmiddelbedrifter med metoder som ofte reduserer kvaliteten ytterligere, for eksempel raffinering, sterk varmebehandling og bruk av en rekke kjemikalier. Industriell matproduksjon har medført at selv om vi spiser oss mette, ”sulter” cellene fordi næringstettheten er for lav i industrimat. Dette gjelder ikke minst hurtigmat som blir levert dypfryst, konservert, pulverisert eller frysetørket til restaurantene, hvor slike halvfabrikata på nytt bearbeides med høy varme.

Underernæringa forsterkes av kjappe måltider som hemmer fordøyelsen og næringsopptaket. På McDonald’s- og Burger King-restauranter og andre hurtigmatsteder over hele verden bestiller hver dag millioner av mennesker samme mat fra samme meny – mat som smaker nesten helt likt. De setter seg ofte ved bordene til støyende musikk og spiser maten raskt uten å tygge den skikkelig. Denne stressende situasjonen gir ikke kroppen muligheten til å oppta alle mikronæringsstoffene, samtidig som den inneholder mer energi enn kroppen trenger. Til tross for store fettlagre ”ber” kroppen snart om mer næring til underernærte muskelceller og indre organer.

Næringsfattig, helseskadelig hurtigmat og stressende måltider er imidlertid ikke enestående for hurtigmatkjedene. Billig ferdigmat og halvfabrikata utgjør en stor del av tilbudet i dagligvarebutikkene og danner basisen for kostholdet hjemme hos svært mange. Rundt halvparten av maten til gjennomsnittsnordmannen tilhører denne kategorien – til tross for en flom av nye kokebøker og kokkeprogrammer på tv.

Kursendring

Hurtigmatbransjen kan ikke nekte for at de har ledet an for å fremme en global matkultur dominert av søppelmat og kjappe måltider. Motreaksjonene har heller ikke manglet siden fenomenet oppstod på 1930-tallet, og ved flere anledninger har press fra forbrukere, organisasjoner og myndigheter tvunget fram endringer. Blant annet har fokuset på fedmeproblemet fått deler av hurtigmatbransjen til å justere kursen. De siste årene er kundene blitt fristet med for eksempel magert kjøtt, fisk, salater, minigulrøtter, eplebåter og vann, og nå frir myndighetene til befolkningen med nøkkelhullmerking.3

Hurtigmatkjedene har tidligere gjort flere mislykkete forsøk på å lansere sunnere retter. Det gjelder blant annet McDonald’s med sin McLean Deluxe, en hamburger som delvis besto av tang. Den ble ingen suksess.

Suget etter raffinerte karbohydrater utvikles i barndommen og er vanskelig å bli kvitt som voksen. Likevel satser hurtigmatkjedene i USA på salater og magre kyllingsmørbrød for å møte den negative omtalen de har fått i forbindelse med overvekt blant barn og unge. Samme utvikling har også skjedd i Norden.


Tenk deg om!

Journalisten og forfatteren Eric Schlosser har skrevet en tankevekkende og detaljrik bok om industriell matproduksjon og hurtigmatkulturens innvirkning på mennesker og samfunn. Den ble utgitt i 200115 og ble året etter utgitt i norsk utgave på Gyldendal Fakta, Fastfood-nasjonen. I 2006 ble en film basert på boka lansert.16
Boka er en rystende beretning om en kynisk industri som utsetter mennesker og dyr for store lidelser, og som bidrar sterkt til å ødelegge miljøet. Forfatteren gjorde et usedvanlig grundig forarbeid vel vitende om at en hærskare av advokater ville kaste seg over den minste unøyaktighet i beretningen – slik bransjen har gjort tidligere ved flere anledninger. Schlosser skriver blant annet:
”Ingen kan tvinges til å kjøpe fastfood. Det første skrittet mot en meningsfull forandring er det aller letteste: å slutte å kjøpe den. De direktørene som driver fastfoodbransjen, er ikke onde mennesker. De er forretningsfolk. De kommer også til å selge hamburgere lagd av kjøtt fra frittgående og gressbeitende kuer dersom folk krever det. De kommer til å selge hva som helst som kan selges med fortjeneste. Markedet kan brukes som et effektivt verktøy i begge retninger. Forbrukerne har ennå ikke tatt i bruk sin virkelige makt. Det er sjefene i McDonald’s, Kentucky Fried Chicken og Burger King som bør være engstelige; de er i mindretall. […] Funder på hvor maten kommer fra, hvor og hvordan den er produsert, og hva som settes i bevegelse hver eneste gang noen handler fastfood, de ringvirkningene som spres over verden, tenk over det. Deretter foretar du din bestilling. Eller du snur på hælen og går ut igjen. Det er ikke for seint. Til og med i denne fastfoodnasjonen kan du fortsatt få det på din måte.”

Småskala og økologisk mat

Industrijordbruket, næringsmiddelindustrien og hurtigmatbransjen har endret strukturen i matproduksjon, kosthold og helsetilstanden verden over på få tiår, noe som ikke uventet har skapt motstrømmer i befolkningen. Stadig flere erkjenner at hvis man skal snu utviklinga, må man i større grad basere kostholdet på lavglykemisk, lokalt produsert, økologisk mat og nisjeprodukter fra småskalalandbruk.

Forbruket av økologiske matvarer har økt jevnt i en rekke land – bortsett fra de siste to årene, noe som forklares med finanskrisa.4 (I Norge har det gått tregt en stund.5) Mange mener at økologisk mat er noe av det viktigste i en sunn livsstil fordi økologisk matproduksjon bidrar til et renere miljø, bedre matkvalitet og bedre helse.6

Nisjeprodukter

”Kortreist” mat som kjøpes direkte fra bonden eller på torget, gir en sterkere følelse av tilhørighet og tillit overfor produktene. På denne trendbølgen seiler matkultur og tradisjonsmat i medvind. Nye nisjeprodukter fra lokal småskalaproduksjon er blitt et nasjonalt satsingsområde, og mange har satt seg på skolebenken i moden alder for å lære mer om mattradisjoner og lokal verdiskaping.7

Internasjonale matskandaler har økt skepsisen til industrilandbruket og billige bulkvarer. Mange norske bønder, særlig i det økologiske miljøet, har fått øynene opp for nisjeproduksjon og spesielle merkeordninger. De ønsker i større grad å produsere matvarer med lokal tilhørighet og bedre kvalitet, skape mer interessante arbeidsplasser og øke verdiskapinga på gårdene. Undersøkelser viser at også forbrukerne ønsker flere nisjeprodukter i butikkene. Det forutsetter at vi klarer å ta vare på småskalalandbruket og levende bygder hvor det bor kreative mennesker som evner å utnytte de lokale ressursene på en bærekraftig måte.

Framtidas matproduksjon

Under avslutningsseremonien av nettverksmøtet Terra Madre i 2006 (se egen tekstboks) holdt den indiske fysikeren og økonomen Vandana Shiva8 (f. 1952) et flammende innlegg mot Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken, transnasjonale selskaper og andre aktører som hun hevdet er en trussel mot global matvaresikkerhet og folks helse i mange land. Hun påpekte at dagens industrialisering og globalisering av matproduksjonen mange steder ødelegger småskalalandbruket og tvinger hundretusener av bønder til å forlate gårdene sine eller til å bli lønnsarbeidere under kjempestore landbrukskonserner. Årsaken er blant annet at internasjonale handelsavtaler favoriserer de store selskapene.

Shiva har i mange år vært en ledende talskvinne for et bærekraftig, lokalbasert landbruk og har kjempet mot innføring av genmodifiserte organismer, herunder bruken av hybride eller manipulerte planter som ikke er tilpasset lokale forhold, og som ofte gir sterile (ikke spiredyktige) frø. Denne ”terminatorteknologien”, kombinert med tiltak som begrenser bøndenes bruk av egne frø, har gjort mange fattige bønder avhengige av transnasjonale selskaper, slik som giganten Monsanto, som kontrollerer 90 % av genetisk modifiserte frø på markedet i USA.9

Det gjorde et sterkt inntrykk da Shiva fortalte at denne utviklinga har bidratt til at så mange som 120 000 indiske bønder hvert år begår selvmord. Mange orker ikke å fortsette når de er frarøvet sin uavhengighet og selve ryggraden i det tradisjonelle landbruket – spiredyktige frø av lokalt tilpassete plantesorter.

Shiva leder et privat forskningsinstitutt10 i Navdanya (India). For en del år tilbake tok hun initiativ til å opprette en internasjonal faggruppe11 som har utarbeidet flere rapporter om dagens og framtidas matproduksjon, blant annet et manifest om framtidas matvarer12 og et om såkorn.13 Rapportene kritiserer dagens matpolitikk og viser hvordan man kan utvikle en økologisk og sosialt bærekraftig matproduksjon. 

Lokale særpreg

Norsk landbruk er ikke konkurransedyktig på pris når det gjelder industrielt framstilte matvarer. I stedet må vi fokusere på kvalitet og lokale særpreg. Norske bønder er vant til småskalaproduksjon og kan i større grad utnytte sitt viktigste konkurransefortrinn – nisjeprodukter med topp kvalitet fra områder med minst mulig forurensing.

Småskalalandbruk med nisjeproduksjon gir større matmangfold i butikkene og på torget og tar samtidig vare på kulturlandskapet, noe som har stor betydning for reiselivet. Landbruket skaper også mange andre arbeidsplasser enn på gårdene. Dessuten har mange gårdbrukere begynt med tilleggsnæringer som bygdeturisme og grønn omsorg. Slike tiltak er selvfølgelig avhengige av et aktivt landbruk som pleier et fruktbart jordsmonn.

Vær bevisst!

Den som ikke står for noe, faller for alt, heter det. Utsagnet framhever betydningen av å være bevisst de valg man tar ved å tenke over konsekvensene i sin helhet. Spør deg selv når du kjøper en matvare (eller et hvilket som helst annet produkt), hvordan dette valget kan påvirke din egen helse, miljøet og andre mennesker.

Svarene avhenger selvfølgelig av hvilke kunnskaper man har og hvor ærlig man tør være, men poenget er at slike refleksjoner er nødvendige for å være sitt ansvar bevisst. Det er nemlig ikke slik at det man velger å spise, bare er en personlig sak. Det man putter i munnen, griper nemlig inn i andres liv på godt og vondt – enten her på berget eller på den andre sida av kloden.


Viktige kriterier for valg av kosthold

– Ta utgangspunkt i menneskets naturlige kosthold i et evolusjonært perspektiv: Det kostholdet vår art er best tilpasset etter flere tusen generasjoner som jegere og sankere.
– Menneskets tradisjonelle kosthold i et biokulturelt perspektiv: Ta lærdom av hvordan våre forgjengere har tilberedt og brukt ulike råvarer gjennom årtusener, og hvordan ulike prosesser påvirker matkvaliteten.
– Menneskets individualitet i et epigenetisk perspektiv: Ta hensyn til fysiologiske særtrekk skreddersydd individuelle behov for næringsstoffer og toleranse for ulike matvarer.
– Menneskets kosthold i et etisk og miljømessig perspektiv: Tenk ikke bare på egen helse, men også på miljøet ved at vi velger matvarer som er produsert og transportert på en økologisk og klimamessig forsvarlig måte.

Kilder:

1.  Schlosser E. Fastfood-nasjonen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003.

2.  www.wri.org/publication/content/8426.

3.  Poleszynski D. Nøkkelhull – bare tull? Helsemagasinet VOF 2011; nr. 3: 14–16.

4.  Jensen GB. Britisk økosalg falt for annet år på rad. Ren Mat 2011, nr. 3.

5.  I dag utgjør økologisk produksjon 4–5 prosent av jordbruksarealet i Norge. Salget i dagligvarebutikken er på bare én prosent og har ikke økt noe særlig på flere år. I 2010 ble det solgt økologisk mat for 1,2 milliarder i Norge. Regjeringens målsetting er 15 prosent økologisk og 20 prosent småskala- og nisjeprodukter innen 2020.

6.  Laupsa-Borge J. Sunnere mat med økologisk produksjon. VOF 2011; 2 (8): 20–9.

7.  Studier i mat og matkultur er blant annet et tilbud ved Høgskolen i Nesna (www.hinesna.no/node/4813), Høgskolen i Lillehammer (www.hil.no) og Høgskolen i Telemark (www.hit.no).

8.  http://no.wikipedia.org/wiki/Vandana_Shiva.

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/Monsanto.

10.  Research Foundation for Technology, Science and Ecology, jf. note 15.

11.  The International Commision on the Future of Food and Agriculture.

12.  Mander J, Martini C, Shiva V. Manifesto on the future of food. San Rossore: International Commision on the Future of Food and Agriculture, 2003. farmingsolutions.org/pdfdb/manifestoinglese.pdf. [01.11.11]

13.  Martini C, Shiva V. Manifesto on the future of seeds. Firenze: International Commision on the Future of Food and Agriculture, 2006. vandanashiva.org/wp-content/manifesto.pdf. [01.11.11]

14.  Se bl.a. slowfood.com og slowfood.no.

15.  Schlosser E. Fast food nation. USA: Houghton Mifflin, 2001.

16.  http://en.wikipedia.org/wiki/Fast_Food_Nation_%28film%29.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar