Skip to main content

Kan vi akseptere at naive politikere kjører norsk mat- næring i grøfta?

Partiene på  Stortinget vil øke norsk matproduksjon. Samtidig har de folkevalgte bedt om økt matimport. Skal vi kaste et mulig overskudd av mat?

Tekst Arne Ivar Sletnes Foto Shutterstock

Internasjonal handelspolitikk er for tida kaotisk og uforutsigbar. Her hjemme er imidlertid veksten i import av jordbruksvarer urovekkende forutsigbar. Ferske tall fra Landbruksdirektoratet viser at importen nådde nye høyder i 2017. Utviklinga truer Norges største fastlandsindustri, som inkluderer norske bønder, foredlingsbedrifter, grossister og dermed lokalsamfunn i hele landet, norsk kultur og det unike landskapet vårt.

Importen av appelsiner, ris, kaffe og annet vi ikke produserer selv, er i et slikt perspektiv uproblematisk – den truer ikke norske arbeidsplasser. Imidlertid bør den enorme veksten i importerte meieriprodukter, grønnsaker, bakervarer og ferdigpizza ryste politikerne.

Politikerne lukker øynene

Det forrige stortingsflertallet støttet regjeringens arbeid for en friere handel med landbruksvarer. Under behandling av stortingsmeldinga om internasjonal handel hevdet flertallet i stortingssalen at norsk landbruk har fortrinn som vil bidra til å gjøre landbruket i stand til å tåle endrede handelspolitiske vilkår.

Dette vitner om en naiv tro på markedskreftene. Utviklinga viser at liberalisering – i hvert fall på kort og mellomlang sikt – betyr økt import og i liten grad økt eksport av jordbruksvarer.

En ny avtale med EU om mathandel  skal gjelde fra 2019 og vil øke importen av ost, kjøtt og andre produkter ytterligere. Iveren etter å liberalisere har ført Norge i forhandlinger med gigantiske mateksportører som Brasil, Argentina og Mexico. Disse landene ønsker  å erobre det lukrative norske markedet.

LES OGSÅ  Øk norsk matproduksjon

Skal vi produsere mat som havner i søpla?

Med en ukontrollert import kan politikernes mål om økt norsk produksjon resultere i matlagre det ikke er etterspørsel etter. En absurd, men realistisk konsekvens, er at mat må kastes eller brukes til noe helt annet enn menneskeføde. Overproduksjon vil føre til nedleggelser i jordbruket og matindustrien. Jeg tviler på at politikerne ønsker dette.

Vi må styrke konkurransekraften

Dersom vi skal komme ut av knipa og begrense den uønskede importen, må den norske matnæringas konkurransekraft styrkes. Løsninga er ikke å kopiere USAs eller Brasils  masseproduksjon av lavprismat. En bedre løsning kan være å styrke norsk landbruks eksisterende fortrinn: det produserer verdens sunneste, reneste og tryggeste mat,  er best i klassen på dyrevelferd, plante- og dyrehelse, bruker relativt lite  medikamenter og plantevernmidler, driver bærekraftig og har lave utslipp av klimagasser. For å realisere dette må vi ha en forutsigbar og målrettet landbrukspolitikk.

Handelspolitikken er uhyre viktig

Dersom konkurransekraften i norsk landbruk skal bedres, må handelspolitikken bygge opp under ambisjonene. Importerte varer som ikke har samme standard med hensyn til produksjonsmetoder og bærekraft, må straffes økonomisk. Hvis ikke det skjer, vil ulike konkurransevilkår gjøre at norsk mat blir utkonkurrert på pris. Våre folkevalgte må også erkjenne at norske produsenter, i likhet med kollegaer i EU, er avhengig av et velfungerende tollvern for å hevde seg i konkurransen.

Stortinget må sørge for konsekvent politikk

Jeg håper inderlig at dagens stortingspolitikere innser at målet om å øke norsk produksjon ikke kan realiseres  samtidig med at vi underkaster landbruksvarer for frihandel. Norsk Landbrukssamvirke forventer at politikerne fører en konsistent politikk som bidrar til at en større del av etterspørselen dekkes av norsk kvalitetsmat.

LES OGSÅ  Matsentralen – omfordeler mat og reduserer matsvinn

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Arne Ivar Sletnes (f. 1962) er utdannet ved Norges landbrukshøyskole (nå NMBU) i 1987. Han arbeider som fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

E-post: Arne.Ivar.Sletnes@landbruk.no.[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner