Skip to main content

”Kj” eller ”skj”?

[wcm_restrict]

Tekst Anne Lene Johnsen . Foto Shutterstock 

Er du blant dem som har inntrykk av at stadig flere uttaler ord som ”kino” og ”kylling” som ”skjino” og ”skjylling”?  Mange unge blander disse språklydene som på folkemunne kalles “kj”- og “skj”-lyder. (Merk! Hverken “kj”- eller “skj”-lydene har bokstaver i alfabetet, men skrives som lydskrift med symbolene /ç/ og /∫/.) Du er sikkert ikke alene om å ergre deg over slik feilsnakking. Språket vårt er i stadig endring, men mange som har levd en stund, vil gjerne opprettholde den uttalen og de skrivemåtene og reglene de selv lærte en gang i tida. Kanskje er du også bekymret for hvilke konsekvenser det kan få for unge som ikke uttaler ord riktig. For eksempel kan det bli vanskelig å skrive riktig dersom man enten oppfatter eller bruker språklyder feil.

Mange er ikke bevisst på hvilken plass tungespissen skal ha i munnen. Vi skjønner jo hva som menes hvis en sier ”skjøtt” istedenfor ”kjøtt”, men denne uttalefeilen kan i andre sammenhenger lett føre til misforståelser. Det er for eksempel stor forskjell i betydningen om man sier ”skjære” i stedet for ”kjære”, ”skjønn” i stedet for ”kjønn”, eller – huttetu –  ”skjede” i stedet for ”kjede”. Det skulle tatt seg ut om det hang en skjede rundt halsen!

LES OGSÅ  Kan dårligere skoleresultater skyldes giftstoffene i maten?

Selvfølgelig blir det oftere skrivefeil hvis man snakker feil. Har man ikke lært reglene og systemene for rettskriving og hvordan ord skal skrive, skriver man gjerne slik ordene lyder. Jeg så for eksempel nylig en annonse for en gullsmed hvor det var salg på “skjeder” til 149 kroner.

Hvis du har barn eller barnebarn som bruker disse to lydene feil, og for eksempel sier ”skjøkken” istedenfor ”kjøkken”, kan du hjelpe dem til å bli bevisst på at det er forskjell på disse lydene. Her er en øvelse du kan bruke:

Be barna si ” hi – hi – hi”. Det greier de helt fint. Spør dem så: – Hvor har tungespissen når du sier ”hi – hi – hi”? Klyp dem i tungespissen og be dem bruke fingeren for å vise hvor tungespissen befinner seg når de sier ”hi – hi – hi”. Be nå eleven si ”hi – hi – hi – Kina”, ”hi – hi – hi – kino” og så videre med andre ord som har /ç/-lyden i seg. 

Så kan du gå og vise dem hvilke ord som uttales med ”ç”-lyden, og de fem ulike måtene denne lyden skrives på: Kj, ki, ky, kei og j. I tillegg har vi et unntak i ordet ”keramikk”. Let sammen etter ting som har denne lyden i seg. Dermed blir barna mer bevisste på at det er ulike uttaler og skrivemåter av disse to lydene, og klarer også lettere både å uttale og skrive dem riktig. Flere tips finner du forresten i boka Hvordan fatte norsk.

Noen mener at vi skal la “kj”-lyden dø ut og akseptere den nye trenden med å uttale ord som starter med “kj” som “skj”. Jeg skal ikke blande meg i denne diskusjonen, men forholder meg heller til at det inntil videre er forskjell på disse to, og at det ennå ikke er gjort noen endringer i hvordan norske ord med disse lydene (og andre) skrives. Det er derfor viktig å lære barna våre (og voksne) å skrive riktig i henhold til dagens regler.

LES OGSÅ  Logikken med pedagogikken: Hva er galt med læreplanene?

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og Elin Natås har nylig utgitt Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har alene tidligere utgitt fem bøker på Kagge og Panta. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) og har en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). [/gdlr_box_icon]

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner