Kategorier
Siste innlegg
Konspirasjonstanker om myndighetenes covid-19-politikk
Vi har bak oss en tid med munnbind, hjemmekontor, nedstengninger og et massivt press på hele befolkningen om å la seg vaksinere. Folk har funnet seg i omfattende tvangstiltak, mest sannsynlig fordi de fleste lever i den tro at myndighetenes avgjørelser er basert på vitenskap og grundige vurderinger av hva som er gagnlig for samfunnet. Nærmere gransking viser at dette ikke stemmer når det gjelder pandemihåndteringen.
Tekst Jan Raa
Norske og utenlandske medier har ansvar for at myndighetenes fortelling har fått stå uimotsagt. «Faktasjekkingen» har sørget for at motforestillinger er blitt utestengt fra toneangivende medier. I ikke-sensurerte nettmedia kan man derimot finne fagartikler av framstående vitenskapsfolk, og som ikke samsvarer med myndighetenes fortellinger når det for eksempel gjelder massevaksinering. Hvorfor har det vært om å gjøre å forhindre faglige motforestillinger?
Del 1: Er jeg konspirasjonsteoretiker?
«Konspirasjonsteorier er farlig for global folkehelse» ifølge en artikkel i Apollon (3/2022), Universitetet i Oslos forskningsmagasin.1 I artikkelen blir det hevdet at: «De som mener det fins skjulte maktstrukturer som forsøker å kontrollere befolkningen, er mer tilbøyelig til å ville nekte vaksine og forebyggende tiltak.» Artikkelen bygger på et intervju med en av forfatterne av en metaanalyse utført på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo om konspirasjonsoppfatninger og covid-19.2
Artikkelen i Apollon vil nokså sikkert gi vann på mølla til alle som i blind tillit til myndighetene har stemplet vaksinemotstandere som usolidariske smittespredere som utsetter sine medborgere for stor risiko for covid-19. Det er nødvendig å minne alle støttespillere av myndighetenes covid-19-politikk om det økonomiske samrøret mellom legemiddelindustrien, offentlig kontroll og godkjenning av legemidler, myndighetene som utformer helsepolitikken, medisinsk forskning ved institutter og universiteter og de toneangivende media i verden.3
Dette samrøret, nærmere omtalt i Del 2, utgjør en godt skjult global og nasjonal maktstruktur med dominerende innflytelse på covid-19-politikken og på den fortellingen media formidler til befolkningen. Det er denne fortellingen som ligger til grunn for den gjengse oppfatningen av rett og galt om covid-19. Overalt i verden har media gitt ufullstendige, ensidige og mange ganger direkte feilaktige begrunnelser for tiltak som er blitt påtvunget befolkningen. Artikler med bunnsolide faglige argumenter mot covid-19-politikken – og mot mRNA-vaksinen – er blitt «faktasjekket» og avvist i dominerende media.
Tvilsomme tvangstiltak
Det har vært gode grunner til å betvile fornuften i myndighetenes ulike tvangstiltak for angivelig å kunne stoppe en covid-19-pandemi. Det gjaldt for eksempel massevaksinering ved å injisere i kroppen et gen (mRNA) som hører hjemme i covid-19-viruset. Ifølge vaksineprodusentene og helsemyndighetene var dette nye og uprøvde vaksineringsprinsippet både effektivt og sikkert.
Over alt i verden kunngjorde aviser, radio og TV-kanaler samme budskap: For å kunne redde liv og sette stopper for en verdensomspennende sykdomskatastrofe må hele verdens befolkning – unge som gamle – akseptere mRNA-injeksjoner. Markedsføringen av denne fortellingen har vært massiv og så skremmende at til og med godt opplyste mennesker godtok at uvaksinerte medborgere med rette kunne brennmerkes som usolidariske smittespredere. De satte andre menneskers liv i fare – ble det påstått.
Det ble framstilt som en samfunnsplikt å ta eksperimentelle mRNA-injeksjoner. Fra første stund ble det hevdet at injisering av koronavirusets mRNA i kroppen ville føre til stopp i smittespredningen, og at injeksjonen er uten farlige bivirkninger. Det ble hevdet at dersom mange nok (>70 %) ble vaksinert med disse nye og uprøvde vaksinene, ville det utvikle seg flokkimmunitet i befolkningen. Derved ville covid-19-pandemien ta slutt. Ingen med vett og forstand i behold kunne ha motforestillinger til en slik vaksine. Men erfaringene etter to år har vist at det ikke var dekning for myndighetenes påstander. Medienes «faktasjekking» sørget for at mRNA-entusiastene uimotsagt fikk være sannhetsvitner for helsemyndighetene.
Selv ville jeg ikke la meg injisere med et gen (mRNA) fra koronaviruset, ikke fordi jeg var blitt ført på avveie av konspirasjonstanker, og heller ikke fordi jeg er vaksinemotstander. Jeg har tross alt arbeidet med vaksiner i mange år av mitt liv. Min skepsis var faglig basert, og jeg ble derfor provosert av artikkelen i Apollon.
Risikabel mRNA-vaksine
Jeg anså det som altfor risikabelt å få injisert virusgenet (mRNA) som ville få mine egne celler – over alt i kroppen – til å lage virusets piggprotein. Piggproteinet binder seg til enzymet ACE (angiotensin konverterende enzym), som regulerer nivået av hormonet angiotensin i kroppen. Dersom denne reguleringen blir forstyrret ved at piggproteinet fester seg til ACE, kunne jeg ikke se bort fra at injeksjon av mRNA kunne ha alvorlige bivirkninger. I eksperimentelle forsøk med dyr kan injeksjon av angiotensin brukes for å kunne framkalle hjertesvikt – noe å tenke på! Jeg fant ingen tilgjengelig informasjon som utelukket at dette kunne skje også hos mennesker. Myndighetene og mediene levnet derimot ingen tvil: Injeksjon av virus-mRNA hindrer smittespredning, redder liv og har ytterst sjelden alvorlige bivirkninger.
Da mRNA-vaksinene ble godkjent, var det ingen tilgjengelig informasjon for slike som meg om hvor lenge virusets mRNA ble værende i kroppen, og hvor mRNA tok veien. Kunne det bli værende lenge i hjertet, nyrene, hjernen og i andre organer, og fortsette å produsere virusets piggprotein overalt i kroppen lenge etter injeksjonen?
Det var også uklart om mRNA kunne bli omdannet til DNA og bli inkorporert i kroppens eget arvemateriale og føre til varige genetiske forandringer. Molekylærbiologer anså denne risikoen for liten fordi menneskekroppen ikke produserer enzymet som omdanner RNA til DNA (revers transkriptase). Men ingen har kunnet utelukke at det kan skje på annen måte.
Innrømmelsene satt dypt inne
Jeg ble hverken beroliget eller imponert av fagekspertisen som slapp til i aviser, radio og TV i Norge og forsikret om at mRNA-vaksinering ville forhindre smittespredning og raskere føre til flokkimmunitet i befolkningen. Men injeksjon av mRNA ville neppe føre til økt produksjon av antistoff (IgA) som skilles ut i slimhinnene og som hindrer viruset i å formere seg i overflatevevene i lungene eller tarmen. Vaksinerte ville derfor sannsynligvis være smittespredere på lik linje med uvaksinerte. Det tok imidlertid lang tid før myndighetene måtte innrømme at det forholder seg slik. Etter en superprofitt på flere hundre milliarder kroner har til og med Pfizer måttet innrømme at vaksinen aldri ble testet mot smittespredning. Dermed har bunnen falt ut av begrunnelsen for de omfattende smitteverntiltakene som i nesten to år lammet de fleste land i den vestlige verden. Dessuten er dødeligheten for vaksinerte etter noen måneder kanskje høyere enn for uvaksinerte,4 og noen troverdig nytte/risiko-analyse foreligger ikke. Likevel har myndighetene foreslått nye vaksinedoser for inneværende vintersesong og fortsetter å hevde at mRNA-injeksjonen er både effektiv og sikker.
Del 2: Virkeligheten overgår fantasien
Etter alt å dømme har vaksineindustrien, Verdens helseorganisasjon (WHO) og helsemyndighetene i alle land stått bak den globale fortellingen om nødvendigheten av global massevaksinering. Fortellingene er blitt ukritisk formidlet av aviser, radio og TV verden over, uten motforestillinger.
Det økonomiske bidraget fra legemiddelindustrien til Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) utgjør minst 65 prosent av FDAs finansiering. Hvorfor ville FDA i USA – folkets vaktbikkje i møte med vaksineindustrien – hemmeligholde vaksinasjonsdata fra Pfizer i 55 år? De som peker på at dette lukter ille, blir fort stemplet som konspirasjonstenkere som sår tvil om myndighetenes hederlighet og ubestikkelighet. Det gjelder i minst like stor grad dersom man peker på at de store finanshusene på Wall Street ikke bare er dominerende eiere av verdens legemiddel- og vaksineindustri, men også av verdens største mediekonsern.
En verdensomspennende pandemi av løgn?
I en artikkel av den britiske hjertespesialisten Aseem Malhotra (f. 1977), publisert den 26. september 2022, blir den offisielle historien om covid-19 betegnet som en verdensomspennende pandemi av løgner. Artikkelen omhandler hvordan man kunne ha motvirket myndighetenes feilinformasjon om covid-19 og mRNA-vaksinene ved å la ekte evidensbasert medisin få komme til ordet.5 Artikkelen har rikelig med eksempler på legemiddel-/vaksineindustriens makt over helsemyndighetene og mediene verden over – og på narrespillet i kulissene. Det økonomiske grepet som den internasjonale legemiddelindustrien har over helsemyndighetene som godkjenner legemidler, universitetene som gjennomfører «vitenskapelige» studier, fagtidsskrifter som vurderer og publiserer resultatene, er godt skjult for de fleste. Men det er så omfattende og sofistikert at det overgår den mest fantasifulle konspirasjonstenkning.
Ufortjent tillit?
Folk i vestlige land har tillit til legemiddelindustrien. Men det er forskjell på det folk tror hva denne industrien gjør for dem, og hva den faktisk gjør for dem. Industriens førsteprioritet er ikke å utvikle nye og bedre produkter som helbreder sykdom, dersom mulighetene er små for at slike produkter kan gi stor økonomisk gevinst. Legemiddelindustrien prioriterer først og fremst å tjene penger – massevis av penger. Det er mye mer lønnsomt å utvikle produkter som det store flertallet friske mennesker tror de trenger, enn produkter som helbreder sykdom hos et mindretall. Denne forretningsmodellen hadde ikke fungert uten at legemiddelselskapene hadde brukt mye mer penger på markedsføring og «påvirkningsarbeid» (>20 ganger mer) enn på forskning med tanke på nye og innovative legemidler. For øvrig blir mange legemidler markedsført som nye, selv om de ikke er det.
Legemiddelindustrien har klart å skape et omdømme som samsvarer dårlig med det faktum at den er en av verdens mest korrupte industrigrener.6 Ifølge Aseem Malhotra5 har de 11 største farmasiselskapene godtatt å betale 300 milliarder kroner i bøter bare i USA for perioden 2003 til 2016 for å ha manipulert forsøksresultater, underslått informasjon om skadelige bivirkninger av legemidler og for ulovlig markedsføring. Dette er småpenger for denne industrien. Er det grunn til å ha tillit til at vi blir fortalt den hele og fulle sannheten om de nye covid-19-vaksinene? Pfizer har i alle fall ikke fortalt (før de ble tvunget til det i Europaparlamentet) at de aldri undersøkte om mRNA-vaksinen hindrer smittespredning. Kan det tenkes at andre sider av historien om mRNA-vaksinene heller ikke er blitt fortalt? For eksempel alvorlige bivirkninger? Med superprofitt på hundrevis av milliarder kroner fra verdensomspennende mRNA-vaksinering kan man anklage kritikere for å være konspiratoriske. De som derimot med rette måtte finne på å anklage den farmasøytiske industrien for å fare med løgn, risikerer å få amerikanske advokater på døren.
Mediene skygger unna
Hvorfor skygger dominerende nyhetsmedia unna gravende journalistikk omkring den mektige legemiddelindustrien? Hvorfor skygger media også unna å se nærmere på samrøret mellom industrien og myndighetene som godkjenner vaksiner og legemidler? Burde ikke mediene være pådrivere for å skaffe til veie pålitelige data om alvorlige bivirkninger av mRNA-vaksinene og om kost/nytte-effekten av dem?
Medienes egne «faktasjekkere» sørger for at helsemyndighetenes covid-19-fortellinger ikke slår sprekker. Et av verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift (British Medical Journal) ble faktasjekket og anklaget for feilinformasjon etter å ha undersøkt mulig svindel i Pfizers covid-19-studier. Det sier vel sitt når også oppfinneren av teknologien som ligger til grunn for mRNA-vaksinen (Robert Malone), ble sensurert etter å ha stilt seg kritisk til massevaksinering med denne vaksinen. YouTubes retningslinjer for innlegg om covid-19-vaksinene, har disse begrensningene:7
Det er ikke tillatt å komme med uttalelser som:
- strider med ekspert-konsensus i Verdens helseorganisasjon (WHO) eller hos de enkelte lands helsemyndigheter når det gjelder covid-19-vaksinering
- gir uttrykk for at vaksinene gir kroniske bivirkninger eller andre bivirkninger som ikke er anerkjent av myndighetene
- kan gi inntrykk av at vaksinen ikke hindrer smittespredning eller ikke beskytter mot sykdom
- ikke er representative for stoffene i vaksinene
Det er vanskelig å benytte seg av YouTube for å rokke med «sannheten» om covid-19-vaksinene.
Underliggende årsaker tas ikke opp
I min naivitet trodde jeg en stund at mediene i Norge ville trykke kronikker som tar opp spørsmål som vaksineentusiastene ikke vil svare på. Hvorfor har dødeligheten av covid-19 vært høyest i land med høyest andel vaksinerte?4 Er det noe man har oversett? Hvorfor har covid-19 i svært liten grad rammet den uvaksinerte befolkningen i fattige afrikanske land? Er det noe der vi kunne ta lærdom av? Kan mangel på sollys og dårlig kosthold ha vært årsaken til den høye dødeligheten hos eldre på sykehjem? I hvilken grad er covid-19 en sykdom som rammer dem med lavest inntekt og dermed dårligst kosthold og boforhold? Vil velprøvde medikamenter mot virus (f.eks. ivermektin) kunne forhindre covid-19? Kan kosttilskudd, endret kosthold og livsstilsendringer redusere risikoen for alvorlig covid-19? Man vet at tilskudd av vitamin D kunne ha reddet svært mange liv.8 Hvorfor informerer ikke helsemyndighetene om alt det den enkelte selv kan gjøre for å beskytte seg?
Media har vært ensidig opptatt av å videreformidle myndighetenes fortellinger om vaksinering. Folk har stadig vekk blitt fortalt at mRNA-vaksinene er trygge og redder liv, og at antistoffene som dannes etter vaksinering, er ensbetydende med god infeksjonsbeskyttelse. Men til og med denne historien har vært mangelfull og direkte feil. Den viktigste delen av infeksjonsforsvaret – naturlig immunitet – har fått liten eller ingen omtale. Dette førstelinjeforsvaret kan rustes opp av naturstoffer og gi kroppen langvarig infeksjonsbeskyttelse, uten at antistoffer er involvert. Det kan til og med stoppe smitte gjennom slimhinnene.9 Det er selvsagt ikke i vaksineselskapenes interesse at slike temaer blir viet større oppmerksomhet.
Om artikkelforfatteren
Jan Raa (f. 1939) var førstelektor i cellebiologi ved Universitetet i Bergen i fire år før han var professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø 1972–1987. Han har (1988) vært leder for Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (nå NIFES) i Bergen, forskingsdirektør (1989–94) ved Fiskeriforskning i Tromsø (nå NOFIMA), professor II i marin biokjemi. Som forskingsdirektør (1998–2006) i det børsnoterte selskapet Biotec Pharmacon ASA fikk han innsyn i hvordan farmasøytisk industri opererer. Raa sitter i styret til Stiftelsen vitenskap og fornuft og i fagrådet til Helsemagasinet.
Kilder:
1 Smedsrud MS. Konspirasjonsteorier farlig for den globale folkehelsa. Apollon 4.10.2022. https://www.apollon.uio.no/artikler/2022/3_covidogkonspi.html
2 Bierwiaczonek K, Gundersen AB, Kunst JR. The role of conspiracy beliefs for COVID 19 health responses: A meta-analysis. Current Opinion in Psychology 2022; 46: 101346. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35486966/
3 Braastad I. Når global helse blir business. Aftenposten Innsikt 2022; mars. https://www.aftenposteninnsikt.no/verden/n-r-global-helse-blir-business
4 Kennedy RF Jr. Letters to liberals. ChildrensHealthdefense.org 2022.
5 Malhotra A. Curing the pandemic of misinformation on COVID-19 mRNA vaccines through real evidence-based medicine – Part 1. Journal of Insulin Resistance 2022; 5: a71. https://insulinresistance.org/index.php/jir/article/view/71
6 Gøtzsche PC. Dødelig medicin og organiseret kriminalitet: Hvordan medicinalindustrien har korrumperet sundhedsvæsenet. København: People’s Press, 2013. Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime: How big pharma has corrupted healthcare. London: Radcliffe Publishing, 2013.
7 https://support.google.com/youtube/answer/9891
8 Gibbons JB, Norton EC, McCullough JS mfl. Association between vitamin D supplementation and COVID.19 infection and mortality. Scientific Reports 2022; 12: 19397. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36371591/
9 Mourits VP, Wijkmans JC, Joosten LA mfl. Trained immunity as a novel therapeutic strategy. Current Opinion in Pharmacology 2018; 41: 52–8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29702467/
