Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Krysset Grønland på høyfettkosthold

Krysset Grønland på høyfettkosthold

Charlotte og Arne Bergsholm krysset Grønland på et kosthold som inneholdt mer enn 70 energiprosent fett. I motsetning til de andre deltakerne, som spiste mengder av karbohydrater, opplevde de minimal vektnedgang og hadde rikelig med energi under den 19 dager lange turen over 585 km.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Privat

22. mai 2011 startet Charlotte (55) og Arne Bergstrøm (47) kryssingen av Grønland på ski sammen med sju andre – fire kvinner og tre menn. Turen startet på brekanten på Vestkysten i nærheten av Søndre Strømfjord cirka 600 meter over havet. Deretter gikk turen gradvis oppover til høyeste punkt på ruta, cirka
2 500 meter over havet. Underveis på turen passerte de den nedlagte radarstasjonen Dye II, som under Den kalde krigen fungerte som en varslingsstasjon for å varsle amerikanerne om sovjetiske rakettangrep. Etter 585 km endte de opp ytterst på havisen på østkysten, like ved Isortoq.

Fra leddgikt til fysisk toppform

Charlotte er en dansk kvinne som har forelsket seg i norsk natur og vinter, men som ofte før er kjærligheten hovedgrunnen for flyttingen til Asker. Hun fikk diagnosen psoriasisleddgikt i 2006, men startet da med systematisk trening. Etter hvert som formkurven steg, ble treningsturene lengre og hardere. Charlotte begynte å drømme om å ta treninga til et nytt nivå. Da hun sammen med mannen Arne fikk muligheten til å bli med og krysse Grønland på ski, var hun ikke sein om å si ja. Charlotte forklarer:

Annonse:

– Kryssing av Grønlandsisen var på mange måter det umulige som ble mulig. Det var en utfordring jeg bare måtte ta!

I motsetning til det som er vanlig på lange, slitsomme turer i arktiske strøk, gikk ikke Charlotte og Arne nevneverdig ned i vekt. Charlotte mener at det kom av kostholdet, som besto av mer enn 70 energiprosent fett. Selv om noen av dagsetappene var over 40 km gjennom ujevnt terreng, gikk de aldri tom for krefter de 19 dagene turen varte. Ekteparet slapp å spise like ofte som de andre deltakerne, og i tillegg hadde de mindre vekt å dra på.

Helseproblemer ga kostholdsforandring

Charlotte ble spesielt opptatt av kostholdet etter at hun fikk migrene for 15 år siden.

– Jeg forstod at kostholdet kunne ha en innvirkning, og derfor kuttet jeg i første omgang ut sukker og andre raffinerte matvarer i kostholdet. Jeg var opptatt av at maten skulle ha lav glykemisk indeks. Dette slo umiddelbart positivt ut på migrenen og ga meg også mer overskudd og jevn energi gjennom dagen. Jeg leste svært mye om kosthold i årene etterpå og har tatt utdanning innen ernæringsterapi på Tunsberg Medisinske Skole.

Før Grønlandsturen bestemte Charlotte seg for å ta kostholdet til et nytt nivå. Etter å ha lest og lært en del om såkalt høyfett-/lavkarbohydratkosthold, la hun  om til et kosthold med mye fett og enda mindre karbohydrater. Charlotte valgte å gjøre omlegginga gradvis over 3-4 måneder og opplevde omtrent ingen tilpasningsvansker.

– Kostholdet fungerer utmerket for meg. Jeg har nok energi hele dagen, og i motsetning til før har jeg ingen problemer med å være fysen. Jeg kan anbefale dette kostholdet til andre, selv om det ikke nødvendigvis passer alle. Personlig vil jeg aldri gå tilbake til et kosthold med mer karbohydrater. Prøver jeg å øke karbohydratinntaket, blir jeg sløv og føler meg oppblåst.

Forberedelser

Charlotte var 55 år da hun gjennomførte turen, mens de andre turkvinnene var fra 30 til 36 år. Hun mener at hun var i like god form som sine langt yngre kvinnelige deltakere, og er overbevist om at hennes høyfettkosthold hadde mye å si.

Hvordan gjennomførte du kostholdsomlegginga før turen over Grønland?

– Jeg og mannen min la om samtidig, og siden vi hadde lest at det kunne medføre noen tilpasningsvansker, valgte vi å gjøre det gradvis over flere måneder. Vi økte gradvis inntaket av fett på bekostning av karbohydrater. I starten hadde vi litt løs mage, men det forsvant etter at vi var tilvendt to spiseskjeer med kokosfett om dagen.

– I forkant av turen jobbet vi mye med å teste mat som både kunne tåle lagring ved romtemperatur, og som kunne håndteres ved lavere enn 20 minusgrader. Vi endte opp med en løsning som ga 70-75 energiprosent fett.

Hva med trening?

– Vi hadde begge en god grunnform. Selv om jeg først begynte å trene systematisk etter fylte 50 år, hadde jeg trent godt de siste årene. Vi gjorde likevel en del spesialtilpasninger i treninga ved at vi 10 måneder før turen, begynte å gå to lange turer i uka der vi dro på bildekk. Det var en forholdsvis kort tur på 90 minutter og en lang på fire timer. Etter hvert fylte vi på med sement i dekkene, slik at de til slutt veide cirka 45 kg. Dette er omtrent vekta av pulken vi måtte dra etter oss på turen over Grønlandsisen.

– 4-5 måneder før turen begynte vi å trene med ski og pulk. Vi dro på helgeturer med overnatting ute i telt og gikk opptil seks timer både lørdag og søndag. Disse turene gjorde at vi lærte teltrutiner og lettere å håndtere kulde. Vi ønsket å oppsøke kalde områder i nærdistriktet, noe som blant annet medførte at vi hadde helgeturer til Gol.

Vi har hørt rykter om at dere også har vært på tur over Finnmarksvidda?

– Ja, dette var et obligatorisk krav fra arrangøren. Alle deltakerne møttes i Finnmark for å bli kjente og for trening. Vi gjennomførte en fin tredagers tur på 10 mil med ski og pulk over Finnmarksvidda.

70 energiprosent fett

Du nevner 70-75 energiprosent fett. Er du svært nøye på matsammen-settinga?

– 70 energiprosent fett var minimum av det jeg spiste på Grønlandsturen, da det var viktig å planlegge hva og hvor mye mat vi skulle bære med oss. Vanligvis veier jeg ikke maten, selv om jeg har god kontroll på hvor mye karbohydrater jeg spiser. Fordelinga mellom protein og fett har jeg ikke like god kontroll på, men kjenner etter om maten gir meg god og varig energi. Jeg spiser når jeg føler for det, og det betyr 3-4 måltider om dagen. Andelen fett i kostholdet etter Grønlandsturen er høyere siden jeg nå spiser mindre karbohydrat – omtrent 50-60 gram om dagen. Grunnen til at vi spiste så pass mye som 160-190 gram karbohydrater om dagen, noe som utgjorde 14-17 energiprosent av totalinntaket, var at vi følte oss nødt til å blande i litt sukker for holdbarhetens skyld. Maten ble nemlig sendt til København tre uker før avreisen, og der skulle den ligge på et lager uten kjøling i mai måned.

Hvordan spiste de andre deltakerne?

– De andre deltakerne fulgte anbefalingene fra arrangøren, noe som innebar 460-520 gram karbohydrater om dagen. Blant annet fikk de hver dag mer enn 260 gram lys sjokolade, som alene inneholder 130-140 gram karbohydrat – hovedsakelig sukker.

Du og mannen din må ha hatt en del mindre vekt å dra på siden fettholdig mat veier mindre enn samme energimengde fra karbohydrater?

– Et godt og viktig poeng! Jeg hadde 4,3 kg mindre vekt å dra på enn de andre. Dette er svært mye så lenge pulken i utgangspunktet veide 45 kg ferdig lastet. Mange bruker flere tusen kroner på å kjøpe en dunjakke som er bare noen hundre gram lettere.

– Det er for øvrig et viktig poeng at der de andre deltakerne spiste omtrent hver time, kunne jeg og Arne spise mye sjeldnere.

Beholdt vekta

– Jeg veide 57 kg med en fettprosent på 19,8 før turen over Grønland. Etter turen veide jeg 56 kg, mens fettprosenten var 18,6. De andre gikk gjennomsnittlig ned 5-6 kg, selv om energiinntaket deres faktisk var større enn mitt og Arnes. Arne, som spiste den samme maten som jeg og hadde ”fetet seg opp” i forkant av turen, gikk heller ikke ned vekt. Han hadde tidligere erfaringer med stor vektnedgang på lange turer, men dette skjedde ikke med nytt kosthold. Han måtte derfor på slankekur da han kom hjem.

Trener hardt

Charlotte trener hardere enn de fleste på hennes alder, og det mener hun at er med å gi henne ekstra energi, bedre humør og sterkt immunforsvar.

– Under forberedelsene til Grønlandsturen trente jeg en del mer enn nå, men enda trener jeg to ukentlige intervalløkter. Det betyr ofte 4 x 4 minutters intervaller med tre minutters aktive pauser mellom. Under intervallene løper jeg med en puls på omtrent 85-90 prosent av maksimalpuls, mens jeg i pausene jogger svært rolig. I tillegg kjører jeg to styrkeøkter i uka, der den ene er vanlig styrketrening mens den andre er god, gammeldags sirkeltrening. Utover dette går jeg mange roligere turer i skog og mark sammen med hunden.


En typisk dagsmeny for Charlotte

Frokost:
Smoothie med proteinpulver (cirka 15 g protein), 2 ss Udo´s Choice, 2 ss Cocosa, 100 g bær og vann.

Lunsj:
Ofte middagsrester fra dagen før.
Alternativ: Eggerøre av 2 egg, ca. 20 g smør og litt revet ost. Til eggene stekte grønnsaker eller et par tomater og ½ agurk.

Middag:
Torskefilet bakt ved lav temperatur i olivenolje og hvitløk. Serveres med stekte grønnsaker og sellerimos.

Kvelds:
Noen biter ost og et glass vin – eller hjemmelagd sjokolade av 70 % sjokolade, Cocosa, nøtter og gojibær.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar