Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Leserbrev nr. 2 2010

Leserbrev nr. 2 2010


Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk.

Fett til steiking

Jeg har hørt at smør er best til steiking. Er det riktig? Biffelsker

VOF: Forskning viser at det ikke nødvendigvis er bedre å steike i smør enn i oljer (f.eks. oliven- og solsikkeolje) når man ser på mengden kreftframkallende stoffer som dannes (f.eks. heterosykliske aminer). Det beste er å bruke lav temperatur og lang steiketid. 

Noen undersøkelser har vist at vanlig smør kom dårligere ut enn for eksempel solsikkeolje. Det blir blant annet forklart med at smør inneholder mindre antioksidanter. Det beste er sannsynligvis å steike i tropiske oljer (som kokosolje) eller i en blanding av smør og olje (med mye oljesyre, slik som olivenolje) sammen med antioksidantrike krydder/urter/løkvekster (bl.a. oregano, rosmarin, salvie, timian, hvitløk) på moderat varme. JLB

Annonse:

Kilde: Persson E. Modifying cooking practices to reduce the formation of heterocyclic amines. Avhandling. Lund: Division of Applied Nutrition and Food Chemistry, Department of Food Technology, Engineering and Nutrition, Lund University, 2004. 


ME, intoleranse og lavkarbo/ høyfettkost?

Jeg er 49 år, har vært ME-syk i fem år og har prøvd ”alt” (også LP-prosessen uten effekt). Jeg forstår at det kan være et viktig skritt til bedre helse hvis jeg går over til et kosthold med mindre karbohydrater og mer fett. MEN:

Jeg tåler ikke melk/fløte/rømme. Andre melkeprodukter tolereres dårlig. Jeg må være forsiktig med egg (trolig pga. for mange salmonellainfeksjoner mens jeg var bosatt i utlandet). Jeg orker ikke lukten og smaken av kjøtt.

I følge en Vega-test skal jeg unngå alle typer kjøtt bortsett fra litt kalvekjøtt, som er vanskelig å få tak i. Dette rådet følger jeg ikke. Jeg spiser de fleste typer kjøtt til middag, men krydrer kjøttet godt for å redusere smaken (Tips: Cumins er et krydder som gir en friskere smak til kjøtt). Men kjøtt og dyrefett er et problem for meg.

I følge samme Vega-test kan jeg spise magre, men ikke fete fisketyper. Jeg er glad i fisk, men ikke til ALLE måltider. Jeg må være forsiktig med skalldyr, som jeg elsker. (Grillede kjempereker utløste sykdommen min for fem år siden.)

Jeg har blodtype A (kjenner ikke til om jeg er ”utskiller”). Jeg er 3. generasjon i min familie av blodtype A med ”klassiske” fordøyelsesvansker, som har pleid å oppstå i midten av 40-årene hos oss alle.

Hvordan kan jeg bedre helsen min med lavkarbo-/høyfettkosthold når kjøtt, egg og melkeprodukter er ”tabu”? Har dere et råd til meg?! AN

VOF: Mitt klare råd er å ikkje bry deg om tabu, men et det du sjølv finn ut at du tåler. Det er viktigere jo snevrare kosthald du har. Ikkje stol på laboratorietestar fullt ut, og langt mindre på ein Vega-test, som du mest sannsynleg vil få eit anna svar på teke/målt ein annan plass. Alle Vega-testar eg har sett, har vore styggeleg subjektivt påverkelege.

For å fremja fordøying og næringsopptak er mjølkesyregjæring av maten (også kjøtt) effektivt. Då vert også smak og konsistens forandra. Toleranse og fordøying vert bedre ofte også med ulike tilskot, slik som glutaminklorid, betainklorid og fordøyingsenzym.

Dersom du ikkje er undersøkt med omsyn til bakterieflora og tarmparasittar (t.d. Giardia), er det fullt mogeleg at du har arva både feil tarmflora såvel som blodtype. Det finst tilgjengeleg dyre, omstridte testar for analyse utanlands. Har du råd, så kan det truleg gi nokre aha-opplevingar.

Lege Geir Flatabø, Medisinsk helsesenter, Ulvik


Fettallergi

Finnes fettallergi? I alle fall kan jeg bare spise små mengder sunt fett uten å reagere. Fisk eller tilskudd med omega-3- og omega-6-fettsyrer kan jeg bare glemme uansett om fettsyrerne kommer fra havet eller fra planteriket. Monica

VOF: Matvareallergier skriver seg stort sett fra proteiner i maten, ikke fra fett eller fettsyrer. Det er ikke uvanlig å reagere på fisk, men da reagerer man på fiskeprotein. Imidlertid kan det være at fett og olje inneholder små mengder protein noen reagerer på. Hvis du reagerer på kapsler med omega-3- og omega-6-fettsyrer, skyldes det trolig at de ikke er helt renset for proteinrester. Kroppen reagerer ikke på essensielle næringsstoffer, slik som eks. linol- og alfalinolensyre. Jeg ville forsøkt et fettsyretilskudd som er klassifisert som legemiddel (spør på et apotek) fordi disse oppfyller farmasøytiske renhetskrav. Dette er ikke tilfellet med tilskudd som selges som kosttilskudd eller oljer i dagligvare- eller helsekostforretninger. DVP


Forskjell i karbohydratinntak?

Finnes det pålitelige forskningsresultater som tyder på, slik enkelte retninger hevder, at menneskene er ulike og at noen går best på karbohydrater og bør holde seg nærmere statlige ernæringsråd? Grethe

VOF: Det finnes ikke to helt like mennesker på kloden, og det gjelder også enkeltindividers behov for næringsstoffer. Nyere forskning viser klart at et så høyt inntak av karbohydrater som Nasjonalt råd anbefaler, er ugunstig for de fleste. Mange får bedre helse om de inntar mer fett og noen også om de spiser mer protein.

Rådene om å spise mye karbohydrater i form av kornprodukter, pasta og poteter, er ikke forskningsbasert. En del av oss tåler ikke melkeprotein eller andre matvarer, men dette tar Nasjonalt råd ikke hensyn til fordi deres råd ikke er ment for syke personer. Det er liten tvil om at det finnes store ulikheter i hvor mye karbohydrater man tåler.

En som har utforsket ulike metabolske typer, er William L. Waldcott, jf. boka The metabolic typing diet (New York: Doubleday/Random House, Inc. 2000), som diskuterer hvordan vi kan tilpasse oss ni ulike homeostatiske kontrollmekanismer. Naturopaten Peter J. D’Adamo beskriver i boka The GenoType diet (London: Bantam Press, 2007) seks ulike gentyper. At det finnes ulikheter mellom mennesker når det gjelder ernæringsbehov, er godt belagt av forskning.

Vi starter en serie om ulike dietter i denne utgaven av VOF. Vårt grunnsyn er imidlertid at forskning, historiske og kliniske erfaringer viser at de fleste av oss vil få bedre helse om de spiser mer i pakt med vår genetiske arv, dvs. en eller annen variant av steinalderkosthold. Mange må likevel tilpasse kostholdet til sine metabolske særegenheter for å få best mulig helse. DVP


Fruktsukker til energi

Fantastisk flott blad! Det er sjelden å finne så mange interessante artikler i et magasin. Jeg undrer meg litt over en påstand i nr. 2, s. 35 hvor det står at ”fruktsukker ikke brukes til energi”. Hva brukes det til da? Fruktsukker inneholder kcal, og da skjønner jeg ikke påstanden.

VOF: Fruktose inneholder like mye energi som andre karbohydratformer, men er ikke den formen kroppen foretrekker. I motsetning til glukose (druesukker) vil all fruktose (fruktsukker) bli fraktet til leveren, der det aller meste gjøres om til glukose, men også til fett (triglyserider). Fettsyntesen kommer an på mengden fruktsukker. Omdanning av fruktose til glukose, som gjerne lagres og brukes lokalt i leveren, er også grunnen til at fruktose har en lavere glykemisk indeks. Dette betyr imidlertid ikke at det er en bedre form av karbohydrater – snarere tvert i mot. Små mengder fruktose vil passere leveren og komme ut i blodbanen. Dette vil ikke bli registrert på blodsukkermålerne, som måler kun glukose, og fruktose vil ha en spesiell stor evne til å reagere med proteinholdige molekyler og kunne skape farlige AGE (avanserte glykosylerte endeprodukter). AGE er store molekyler som kan feste seg til ulike vev og er blant annet en viktig grunn til at diabetikere er utsatt for nyreproblemer. Fruktose har også en tendens til å gi insulinresistens og økt fettinnlagring. KH


Gravide og ernæring

Jeg har ønske om at det kanskje kan komme noe stoff om gravide og ernæring, samt spedbarnsernæring. Syns det generelt er lite stoff om dette, spesielt vinklet mot lavkarbo/høyfettkosthold (LCHF). Jeg sprer det glade budskap så godt jeg kan. Stå på videre!

VOF: DET skal vi absolutt ta opp - vi har det$ på blokka. Takk for flott innspill! ALJ


Gaveabonnement

Jeg vil gjerne gi bort et abonnement på VOF som gave. Hvordan gjør jeg det?

VOF: Så hyggelig! Da kan du sende en e-post til vof@dbpartner.no og bestille et gaveabonnement: Oppgi navn og adresse på hvem bladet skal sendes til, navn og adresse dit fakturaen skal sendes, samt om du ønsker 1 eller 2 års abonnement. Eller du kan ringe dem, naturligvis. All kontaktinfo finner du også på www.vof.no, hvor du finner menyen ”Kundeservice” og klikker der. ALJ

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami