Forside > Arkiv > 2017 > Leserbrev nr. 3 2017

Leserbrev nr. 3 2017

Fra innboksen

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til [email protected] Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Urinsyre av lavkarbo?

Et kosthold med lite karbohydrat er absolutt noe jeg vil fortsette med, men på grunn av mye syredannende kost som kjøtt og fisk er, øker urinsyreinnholdet i blodet. Jeg lurer også på hvorfor vekten øker igjen, selv om jeg følger samme kosthold som ved vektreduksjonen.

Hva kan en gjøre med det? Er fett like syredannende? Kirsti Skontorp

VOF: Et kosthold med lite karbohydrat bidrar som regel ikke til forsuring av kroppen, ei heller til urinsyregikt. Anthony Sebastian og medarbeidere analyserte tradisjonelle jeger-/sankerkosthold blant 159 stammer og fant at disse ikke tilførte netto syre, tvert imot: Det overveiende flertallet av disse gruppene, som ikke spiste korn, sukker eller andre produkter som først ble introdusert etter jordbruksrevolusjonen, hadde et basedannende kosthold.

Fett danner ikke syrer i kroppen, men det gjør derimot sukker og matvarer lagd av andre raffinerte karbohydrater (hvitt mel) som spagetti/pasta, kaker, brød, ris, mais, osv. Basert på en evolusjonær tankegang anbefaler vi et kosthold som inneholder rikelig med fett, sparsomt med karbohydrat og moderate mengder animalsk og vegetabilsk (nøtter, bønner) protein.

Det kan være mange årsaker til at din vekt øker, og vi anbefaler deg å oppsøke en lege eller ernæringsterapeut for å gjennomgå kostholdet og andre faktorer som kan bidra til vektøkning. For eksempel vet vi ikke om du spiser frokost – å så fall, slutt med det og vent til du blir sulten utpå dagen, og innfør gjerne fasteperioder. Da vil du med stor sannsynlighet fortsette vektnedgangen. DVP

Kilde:

Sebastian A, Frassetto LA, Sellmeyer DE mfl. Estimation of the net acid load of the diet of ancestral preagricultural Homo Sapiens and their hominid ancestors. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 76: 1308–16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12450898


Niacin ved AD/HD

Jeg ønsker å foreslå at en voksen mann som sliter med AD/HD og alt det medbringer, forsøker niacin. Det ser nemlig ut til at intet annet hjelper. Hva er en god terapeutisk startdose med niacin (vitamin B3)? Hvor mye øker man eventuelt dosen etter hvert? Vet dere om et fornuftig nettsted hvor man kan kjøpe det? Arnt-Olav Enger

VOF: Startdosen bestemmer man selv, avhengig av hvor mye ubehag man tåler. Hvis din venn begynner med omkring 200 mg og øker litt hver gang til han totalt inntar 1 500–2 000 mg hver dag fordelt på 3 doser, og så opprettholder et slikt inntak noen uker. Dersom han ikke merker bedring, kan han øke til 2 500–3 000 mg per dag et par uker til, osv. Mengden man trenger, varierer fra person til person. Dan kanadiske psykiateren Abram Hoffer (1917–2009) ordinerte doser på opptil 10 g/d, og selv dette er ikke farlig. Man bør for all del ikke begynne med så store doser – da vil han få det temmelig ubehagelig! Min bror Jan Fredrik Poleszynski selger niacin på nett: https://shop.unovita.com/catalogsearch/result/?q=b3+niacin. DVP


Høyt kolesterolnivå

Hva bør en person som har fått påvist høyt kolesterolnivå gjøre hvis man vil unngå behandling med statiner? Randi

VOF: Kolesterol er et livsnødvendig molekyl som konvensjonelle leger og farmasøytisk industri har gitt skylda for hjertesykdom. Dr.med. Uffe Ravnskov har for lengst tilbakevist påstanden om at inntak av fett gir økt kolesterolnivå i blodet og at dette fører til hjertesykdom, men tilhengerne gir seg ikke. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig å innrømme at man har tatt feil. Dessuten har flere forskere økonomisk interesse av å beholde sine standpunkter fordi de har fått/får honorarer fra farmasøytisk industri, som bare i Norge omsetter statiner for omkring 370 millioner kroner.

Det har liten hensikt å redusere blodkolesterolet. Alle cellene i kroppen må ha kolesterol, som også er byggemateriale for å lage vitamin D, gallesalter, koenzym Q10 og steroidhormoner (testosteron, progesteron, pregnenonol, østrogener, osv.). Hvis man øker inntaket av mettet fett, blir en del av fettsyrene i cellemembranene byttet ut slik at det blir mindre flerumettede fettsyrer i membranene. Dette gjør membranene stivere, noe som fører til at cellene gir fra seg kolesterol for å stabilisere membranen, og dermed øker kolesterolnivået i blodet. Etter en stund oppstår en ny likevekt, og blodets konsentrasjon synker igjen.

Et høyt kolesterolnivå er ikke farlig, det er derimot et svært lavt nivå, som er forbundet økt risiko for kreft og voldelig atferd (hjernen inneholder store mengder kolesterol). Kole-steroltransportøren LDL (low density lipoprotein) frakter kolesterol til cellene og fungerer som antioksidant i blodet. Der beskytter det åreveggene hvis de blir ødelagt av glukose (forhøyet blodsukker), giftstoffer fra røyking, det motvirker bakterieinfeksjoner og fungerer som ”plaster” på skader i åreveggene ved mangel på vitamin C. Jegere og sankere er kjent for ikke å utvikle hjerte- og karsykdom så lenge de lever på ”steinalderkosthold”.

Dersom man ønsker å unngå hjerteinfarkt, er en bedre strategi å innta Q10, magnesium, vitamin C, l-karnitin, ribose og andre naturlige stoffer samt spise et kosthold med lite sukker og andre raffinerte karbohydrater. Lege Ole Kjellevand har skrevet i Helsemagasinet at han ikke ser noe poeng i å måle kolesterolnivået; det skaper bare engstelse og har ingen verdi når det gjelder å forutsi framtidig hjertesykdom. DVP

Legg igjen et svar

Bitnami