Skip to main content

Man tar et helt dyr…

I sin 58 kvadratmeter store OBOS-leilighet på Skøyen i Oslo produserer Kim Orderud (31) og Therese Aarsæther (27) økologisk høyfettmat på tradisjonelt vis. Det gjør de til drøyt 3 000 kroner måneden, inkludert middagsgjester.

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Anne Lene Johnsen      Foto Jon Birkeland/Privat

– Økologisk høyfettmat på budsjett er supergreit. Etter at vi begynte å bli nøye med hva vi spiser, har matbudsjettet sunket betydelig, sier Kim. Samboerparet har alltid vært opptatt av mat, men interessen startet for alvor da Therese brakk ryggen i januar 2012. De måtte finne på noe for å få henne tilbake i form og begynte derfor å lære om hva slags næring som var viktig for tilheling av bein og vev. Det startet med at de kom over upasteurisert melk og boka Low carbohydrate performance,1 etter at Helsemagasinets Dag Viljen publiserte et tips om denne på bladets Facebook-side. Kim bestilte både bok og abonnement. – Deretter har vi hatt en bratt læringskurve!

Så hvordan spiser dere i dag? – Nå bruker vi kun økologiske protein- og fettkilder og mest mulig økologiske grønnsaker, forteller Kim. Vi spiser mye fett og bruker naturlige fettkilder som smør, kokosfett og baconfett. Vi smelter ut spekk og bruker det som stekefett. Hvis vi for eksempel koker kraft på margbein, blir det ganske mye fett til overs. Vi spiser ikke noe sukker og veldig lite kornprodukter, i så fall kun syrnete, men det er unntak.


Men bare hør hva mer de får til midt i hovedstaden:

– Vi parterer hele kalver og svineslakt på 120 kilo i vår lille leilighet på 58 kvadrat, og salter, speker, lager bacon og spekepølser. Vi kjøper dyr rett fra bonden og har dermed ingen mellomledd. Jeg plukker selv ut det dyret jeg vil ha og snakker med bonden om hva slags fôr og behandling dyra får. Dermed får vi så god kontroll over maten som mulig.

– Det begynner alltid med et helt dyr, sier Kim, – …gris, lam, kalv, hjort kjøpt fra jeger, og så har vi fått tak i villsvin som vi betalte 80 kroner kiloen for. Det er omtrent der vi ligger, cirka 80-85 kroner kiloen rett fra jeger. For en stund siden fikk vi en bever. Mange sier det smaker kjipt – men det var veldig godt, det smaker litt av bjørkesevje.

Og det er lett å lage mat! Vi setter stort sett kjøttet bare i leirgryte i ovnen, og der står det i 12-15 timer og er klart når vi kommer hjem fra jobb. – Da er kjøttet så mørt at det smelter av beina, mimrer Therese og legger til at de stort sett tilbereder noe med bein, for det gir mer næring. Dessuten spiser de mye kraft.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»TIPS fra Kim og Therese»] Kjøp stor fryser
Planlegg!
Sett av tid til matlagning
Budsjetter til storinnkjøp, handle inn store kvanta, hele dyr, bruk alt. Man kan få kjøpt topp kvalitet til ca. kr 100-120/kg
Bacon er god valuta som kan bruke til å bytte til seg andre varer!
Ikke alle vil kjøpe hele slakt, men gå sammen med andre – da kan man sette av en fredag for å partere og så videre; det er også sosialt.
Kok kraft! Det gir masse næring, og kraftbein får man kjøpt for en veldig billig penge – kanskje kr 35 per kilo i matbutikker. Ellers er det bare å søke på internett og ringe og spørre.
Innmat får man også veldig billig, fra kr 35/kg og opp – da er det bare å hamstre.
Det er flere steder man kan bestille for eksempel hønseskrog, for eksempel fra Holte, for å koke kraft av. Alle andre vil ha kyllingfileter og lår, men det er jo ikke vi interessert i![/gdlr_box_icon]

Tidsklemmetips

LES OGSÅ  Diabetesfri på lavkarbokosthold

Måten Kim og Therese produserer og tilbereder mat på, krever noe planlegging og tid for å hamstre, men i det daglige blir de desto mer effektive: – Jeg tror jeg bruker 3-4 minutter på å hakke opp grønnsaker som jeg har i gryta med kjøttet, kalkulerer Kim. – Deretter er det bare å putte i ovnen, og der står og lager det seg av seg selv. Serveres med smør eller baconfett. Therese:  – Åh ja, det må til… mmm… Kim: – Eh ja, det går med litt fett…

Hvor mye spiser dere?

–Aner ikke!

Kim spiser 2-3 ganger om dagen, mener han, Therese også sånn cirka det samme.

– Noen ganger spiser jeg frokost, andre ganger ikke. Jeg har ingen regler, men spiser gjerne hvis jeg for eksempel ser det kan bli lenge til neste måltid. Mesteparten av maten spiser vi når vi kommer hjem fra jobb. Til lunsj i dag heiv jeg visst bare i meg litt kefir og smør og har ikke spist siden, sier Kim.

– Noen ganger har jeg med meg blokker med nedfrosset kraft og heller i vann, sier han. Therese forteller at de koker mye kraft. – Vi har en 30-liters kraftkjele og koker i mange dager, for da får vi ut mest mulig næring av beina. Vi pleier å redusere den så mye at den blir omtrent som gelé, kutter den så i biter og har i fryseren.

Kim og Therese spiser også masse innmat, inkludert lever, nyre og hjerte, og viser ivrige fram lammelever og -hjerter de har kjøpt på en gård. Det er ikke så viktig om det er lam eller storfe, bare dyra har fått ordentlig fôr.

Budsjett

Matbudsjettet for de to voksne ligger på rundt 3 000 til 3 500 kroner måneden, og da har vi middagsgjester gjerne en til to ganger i uka. Men det er i gjennomsnitt: – Vi bruker mye penger på mat om høsten når vi hamstrer inn, forteller Kim. –Til tross for lave kostnader spiser vi kun økologiske, gressfôra animalske produkter, og kun økologiske grønnsaker om sommeren. Nøkkelen er å ha store frysere og å fylle dem opp når det er god tilgang på varer, stort sett på høsten. Men Kim har flere triks på lager:

– Noe annet man kan gjøre, er å spørre hønsebønder om man kan hente gamle verpehøner som man kan slakte. Disse hønene byttes ut cirka hver 70. uke, og man får dem ofte gratis. Enten kan man få dem ferdig slaktet, eller man kan få levende høner og ha dem i hagen eller slakte dem selv. (Slaktetips: Det viktigste er å få tak om beina og så holde veldig godt fast…). – Ei høne blir middag til 4 personer, og det tar cirka 15 minutter å rense den. På en halv dag kan man dermed enkelt klargjøre 50 høner (hvis man er to), og vips har vi en gratis middag i uka et helt år for prisen av å jobbe én lørdag formiddag.

LES OGSÅ  Multippel sklerose – MS

– I sommer satt vi ute og ribba en hane i Frognerparken. Vi bor jo nesten midt i Frognerparken, så det er egentlig hagen vår, så da satt vi jo i hagen og ribba høns, da, det er jo naturlig, er det ikke det?


Hvordan ble det mottatt av forbipasserende? – De ble mest overrasket! Men det er nok flere av naboene som lurer litt på oss – vi bærer jo inn litt store pakker med skrotter i gjennomsiktig plast… Vi får også levert melk og egg en gang i uka fordi vi er med i en ”melkering” hvor vi henter melka rett fra en bonde. Vi kjøper derimot ikke is, brus, sjokolade, særlig mye frukt og aldri ferdigmat.

– Vi har også tilgang til et stabbur på fjellet. Der har vi pinnekjøtt og fenalår av tre lam, 25 kilo spekepølser, mer enn 60 kilo bacon og skinke… forteller Therese. Kim: – Heldigvis har vi en veranda som vi spesielt på vinteren bruker til å oppbevare mat. Vi har lagd en egen, liten spekeboks. Hvis man ikke har stabbur, kan man bruke en ”flyttekasse” med hull og ventilering og pollennetting som man kan henge småting i. Spekekassa var det en som lånte ista. Hun skulle hjem og speke hjerter.

Planlegging

Kim og Therese lager ukeplaner over middagene  og henger dem opp  på kjøleskapet. Det er viktig både å planlegge maten, ta den ut av fryseren og vite hva man skal handle. Paret har en fast tid hver søndag hvor de planlegger. En typisk ukemeny kan bestå av leirgrytemiddager to-tre dager, innmat to ganger i uka, fisk i sesong og snadder som rogn og kongekrabbe. – Jeg gjorde nettopp avtale om å få levert masse villaks neste september. Da får vi 10-kiloskasser, så vi må bare finne ut hvor mange frysere vi trenger.

Livsstilen deres krever naturligvis struktur og orden på fryseren. – Vi har vanlig kombiskap på kjøkkenet, en 220 liters fryseboks i stua og leier 330 liter fryseplass hos fatter´n.

Mat er en stor del av livet – det er veldig tilfredsstillende å lage alt selv. Men de har likevel tid til andre aktiviteter. Kim trener blant annet rugby. Therese trener også, og de inviterer ofte venner på middag, gjerne flere ganger i uka. Kim: – Jeg tror ikke det er så mange andre som gjør det!

Begge er i jobb som kiropraktor. Therese jobber på Medicaklinikken, en privat klinikk på Ullevål sykehus, Kim på Ullevål Hageby legesenter.

Therese: – Jeg jobber mye med barn og gravide og har lært at det er superviktig hva mor spiser før og i svangerskapet.

Kim: – Riktig kosthold er viktig for far også! Hvis han har spist riktig før befruktningen, er mye av jobben hans gjort…(jeg mener selvsagt at far må bidra senere også, men at fars kosthold  før befrukting er viktig for barnas helse).

Det tar jo litt tid å hamstre og planlegge, men det tar de igjen på tidsbruk i hverdagen: Middagen er stort sett ferdig på den tida det tar å dampe grønnsaker. Maten blir også mer variert enn før:  – Før spiste jeg 2-3 skiver brød med skinke eller ost til frokost, 2-3 skiver brød etter trening, det samme til lunsj, litt havregryn eller cornflakes hjemme (mer korn), forteller Kim. – Det er ikke veldig variert selv om man bytter på ost og skinke… Vi spiser mye mer variert nå, og mye sunnere.

LES OGSÅ  Hva bør vi spise? – En pragmatisk, personlig tilnærming til steinalderkosthold

Synes du det virker vanskelig? Therese: – Det er bare å tørre å prøve. Vi hadde ikke noe erfaring, men fikk litt hjelp, og dessuten har vi bare prøvd oss fram. Det går veldig bra. Naboen klagde riktignok litt for et par uker siden, da det ble litt saging og hamring mens vi parterte noen skrotter, og vi ble beskyldt for å drive med oppussing på litt upassende tider. Det blir ikke noe bacon på dem, da. Men de skal flytte nå uansett.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Eksempel på matplan for Kim og Therese en uke:]Frokost:
Ingenting, eller: Egg/bacon, kokos/smør/kaffe, kefir, spekemat/smør, smoothie (med kefir, eggeplomme, kokosolje, omega-3-fettsyrer, vanilje og litt bær)

Lunsj:
Ingenting, eller: Middagsrester, kefir, rømme med spirede nøtter og bær, smør og ost, smør og spekemat, rømme med avokado og røket villaks osv.

Middager:
1: Langstekt høne med kokosfløte i leirgryte: en høne delt i 5, litt løk, en chili, hvitløk, salt, papper og ev. chilikrydder, redusert hønsekraft, kokosfløte og kokosfett. La stå på 100 grader fra kvelden før/samme morgen. Server med dampede grønnsaker og fermentert kimchi.

2: Grillet lammelever med béarnaise: rens lever i vann med litt eddik, kutt i skiver. salt og pepper, sleng på grillen til de er lyserosa i midten. Server med béarnaise, surret løk og sopp i redusert lammekraft.

3: Grillet kalvehjerte med smørstekte grønnsaker/kraft. Del hjertet slik at det henger igjen på ene siden og rens det for klaffer og seil og eventuelt levret blod. Marinade: Paprika, chili, pepper, salt, litt eddik – la ligge i 15 min. Grill som en vanlig biff. Kutt i skiver og server med smørdampet brokkoli, grillet paprika og fermentert løk, chili og hvitløk.

4: Lammeleverkjøttkaker (”faggots”): Kvern renset lever (se grillet lever) og valgfritt kjøtt. Vi pleier å bruke hjerte og/eller mellomgulv, men alt funker. Bland i egg, løk og annet snadder man vil ha i kjøttkakene. Stek som kjøttkaker, server med redusert lammekraft og smørsaus og gjæret kål/rødkål og sennep.

5: Hjertetartar: Kvern valgfritt kjøtt; vi pleier å bruke renset hjerte fordi det er så godt og næringsrikt. Bland med finhakket rå løk, kapers, rødbet og litt gjærede, valgfrie grønnsaker, salt og pepper og litt olivenolje. Lag en svær burger på tallerkenen med 1-2 rå eggeplommer.

6: Skrei m/ hjemmelagd bacon og eggesmør. Server med smørdampede grønnsaker og fermenterte gulrotstaver.

7: Flesk og duppe med jordskokk: Noen feite hjemmesalta fleskeskiver stekes i panna. Redusert kraft og kremfløte tyknet med litt johannesbrødkjernemel. Serveres med litt ruccolasalat. [/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Vollek JS, Phinney SD. The art and science of low carbohydrate performance. USA, Beyond Obesity LLC, 2012.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner