Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Mental kontroll mot smerter

Mental kontroll mot smerter

Vitenskapelige studier har testet en rekke teknikker for å motvirke smerter, inkludert hypnose, biofeedback, yoga, meditasjon og visualisering. Det er ingen tvil om at slike metoder kan ha god effekt.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Observasjoner av soldater under annen verdenskrig viste at sinnet kan spille en stor rolle i oppfattelsen av smerte. Blant soldater med like alvorlige skader ba noen om mindre morfin enn andre. Deres oppfatning av skaden og hva den betydde i deres liv viste seg å være avgjørende. For én kunne skaden bety at han hadde overlevd kamphandlingene og fikk reise hjem. For en annen kunne den bety omfattende kirurgi og lavere inntekt, færre aktiviteter og andre negative konsekvenser.1

Når det gjelder smertebehandling, er det i dag akseptert at følelsesmessige reaksjoner på smerte for enkelte kan være nesten like viktig som selve smerten når det gjelder hvor godt en person tåler den. Det betyr at terapier som forholder seg til koblingen mellom kropp og sinn kan være nyttige for å håndtere smerte.

Hypnose

Hypnose er en modifisert bevissthetstilstand som kobler sammen det bevisste og ubevisste. I forbindelse med kronisk smerte kan hypnose hjelpe til å kontrollere smerteintensiteten, påvirke smerten og følelsene som følger i kjølvannet på den og å hjelpe pasienten til å finne ressurser til å takle den. Dette tillater pasienten å bli involvert i sin egen behandling.2

Annonse:

Vitenskapelige oversiktsanalyser (metaanalyser) har funnet at hypnose kan være effektiv ved kronisk smerte. I én metaanalyse ble 18 studier vurdert sammen. Dette gjaldt både effekter på smerter pasientene hadde i utgangspunktet og på indusert (eksperimentell) smerte. Hypnose viste seg å gi større smertelindring enn i 75 prosent av dem som enten fikk vanlig omsorg eller ingen behandling i det hele tatt.3

I en annen oversiktsanalyse av hypnose mot et vidt spekter av smertetilstander førte behandlingen til bedre smertelindring enn standard omsorg eller ingen behandling. Forfatterne konkluderte at hypnose reduserer den opplevde kronisk smerten. Dette gjaldt både i studier av akutt og kronisk smerte.4

I en tredje oversiktsartikkel av hypnose mot kronisk smerte med unntak av hodepine var 13 studier inkludert. Studiene viste konsistent at hypnose reduserer smerte i forbindelse med en rekke kroniske tilstander. Det blir imidlertid påpekt at disse studiene ikke hadde fulgt opp pasientene over lang tid.5

I tillegg til at hypnose ofte fungerer, er det nesten alltid en godartet behandling med liten risiko for negative bivirkninger. Eventuelle ”bivirkninger” er i all hovedsak positive og omfatter en større grad av kontroll over smerten, økt velvære og redusert spenning, stress og angst. Ifølge forfatterne av en omfattende oversiktsartikkel om alternativ og komplementær smertebehandling brukes hypnose for lite i behandling av kroniske smerter.6

Biofeedback

Denne metoden går ut på å koble en pasient til apparatur som måler hvordan kroppen fungerer. Pasienten er oftest koblet til systemet via elektroder på huden. Resultatene fra målingene vises på en skjerm og/eller høres gjennom høytalere. Tilbakemeldingen fra apparatet brukes for å lære hvordan pasienten aktivt kan kontrollere smerten.6

Biofeedback kan være en effektiv behandling for et vidt spektrum av kroniske smertetilstander, inkludert migrene, spenningshodepine, muskelrelatert smerte i munnen, ansiktet og nedre del av ryggen, fantomsmerter og fibromyalgi. Dette går fram av mange oversiktsartikler og høykvalitetsstudier som følger tilstrekkelig mange pasienter lenge over tid.6

Metoden fungerer ved at den først identifiserer pasientens egne, individuelle fysiologiske feilfunksjoner som forårsaker smerte, og deretter hjelper pasienten til å oppdage når disse feilfunksjonene forekommer og korrigere dem ved hjelp av ulike strategier. Dette betyr at man kommer til roten av smerten, hvilket kan være grunnen til at tallrike studier finner at biofeedback er mer effektiv enn konvensjonell behandling mot kronisk smerte.

I smertebehandling har biofeedback langt færre bivirkninger enn medikamentell behandling. Biofeedback kan brukes alene mot smerter eller kombineres med andre terapier.

Yoga

Bare en ukes yogatrening kan bedre tilstanden hos mennesker med kroniske smerter i nedre delen av ryggen. I en indisk studie ble det trukket lodd om hvilken halvpart av 80 kvinner og menn som skulle følge en intensiv ukes yogaprogram, og hvilken halvpart som skulle trene under oppsyn og veiledning. Yogagruppa hadde mindre smerter etter en uke.7

Studier har vist at myke stillinger, meditasjon og pusteøvelser kan redusere utbredte, kroniske smerter i muskler og ledd ved fibromyalgi. En amerikansk forskergruppe tok et tilfeldig utvalg fra 53 kvinner med fibromyalgi, slik at halvparten av dem fikk delta på et åtte ukers yogaprogram. De øvrige fortsatte standardbehandlingen med medikamenter og trening. Ved slutten av studieperioden var yogagruppa mindre stive, hadde mindre smerter, sov bedre, hadde bedre hukommelse, humør og balanse enn kontrollgruppa. Yogagruppa håndterte også sin livssituasjon bedre enn kontrollgruppa.8

I en studie av 101 personer med kroniske ryggsmerter i nedre delen av ryggen sammenliknes effekten av yoga, tradisjonelle trenings-øvelser og instruksjoner fra en selvhjelpsbok. Deltakerne var i alderen 20 til 64 år, de fleste kvinner i 40-årene. Det ble trukket lodd om hvem som skulle ha hver av de tre behandlingene, og studien varte i 12 uker.

Deltakerne ble totalt fulgt opp i 26 uker. I den første gruppa deltok alle på et yogakurs (viniyoga), i den andre fulgte de kurs med treningsøvelser under ledelse av en fysioterapeut, og i den tredje ble de oppfordret til å følge instruksjonene i en spesifikk selvhjelpsbok for ryggsmerter. Yogagruppa lærte relevante yogaøvelser og ble bedt om å praktisere dem hjemme hver dag. Treningsgruppa var med på både utholdenhets- og styrkeøvelser for bein, hofte, mage og ryggmuskler hver uke. I alle tre gruppene var det bedring i symptomene etter 26 uker, men bedringen var størst i yogagruppa (78 prosent bedring på en skala). Bedringen i øvelsesgruppa var 63 prosent og i selvhjelpsgruppa bare 47 prosent.

Før studien brukte 60 prosent av deltakerne i yogagruppa smertestillende medikamenter. Etterpå var andelen redusert til 21 prosent. Også i øvelsesgruppa gikk bruken av smertestillende medikamenter ned, mens den i selvhjelpsgruppa økte fra 50 til 59 prosent.

Studien viser at yoga kan være effektivt ved ryggplager, men resultatene må bekreftes i en større studie før man med sikkerhet kan si at yoga er vesentlig bedre enn de to andre behandlingene.9

I en oversiktsartikkel ble det påpekt at det bare finnes et begrenset antall studier om den potensielle nytten av yoga mot smerter. Yoga er sannsynligvis effektiv ved noen former for smerter i nedre delen av ryggen og ved karpaltunnelsyndrom (smerter eller svakhet i hånden og håndleddet). Yoga ble imidlertid ikke vurdert å være tilstrekkelig godt dokumentert til at forskerne kunne anbefale dette som rutinemessig behand-
ling ved kroniske smerter. Det ble også påpekt at deltakerne i flere av yogastudiene kanskje ikke gjenspeiler folk med kroniske smerter ved at de generelt er friskere, mindre plaget, har mindre arbeidsløshet og høyere utdanning enn den allmenne befolkningen som sliter med kroniske smerter.6

Meditasjon

En rekke studier indikerer at ulike former for meditasjon kan være gunstig ved kroniske smerter, men i en gjennomgang av litteraturen fra 2007 ble det påpekt at eksisterende datagrunnlag ikke var solid nok til å anbefale rutinemessig bruk av meditasjon for å dempe smerte. Det ble påpekt at slike teknikker sannsynligvis er effektive som støtte til annen form for behandling.6 En studie fra 2008 viser også at meditasjon kan være verd å prøve hvis man sliter med smerter.10

Folk som har lang erfaring med Zen-meditasjon, tåler mer smerter enn andre. Ny forskning fra 2011 har forsøkt å finne ut hvorfor dette skjer ved å utsette forsøkspersoner for en smertestimulus. Forskerne sammenliknet responsen til 13 mediterende med 13 som ikke mediterte. Smerteopplevelse ble målt og sammenliknet med data fra hjerneskanninger (MR).

De erfarne i Zen-meditasjon viste lavere smerterespons og redusert aktivitet i hjerneområder som er ansvarlige for tenkning, følelser og hukommelse (prefrontal cortex, amygdala, hippocampus). Jo mer erfarne forsøkspersonene var i å meditere, desto bedre var effekten. Forskerne kunne ved hjelp av MR se at de som mediterte, var klar over smerten, men den ble ikke bearbeidet i de delene av hjernen som er ansvarlig for dette. Det ser ut til at meditasjon kan gjøre det mulig å ”skru av” visse deler av hjernen som normalt ville ha vært involvert i å bearbeide smerte, slik at smertene blir mindre intense.11

Visualisering

Ulike former for visualisering, der man bruker mentale bilder til å tenke seg eller ”skape” et ønsket fysisk utfall, ser også lovende ut for å redusere smerter, for eksempel ved fibromyalgi og slitasjegikt.12,13  

Kilder:

1.  Purves D, Augustine GJ, Fitzpatrick D mfl, red. Neuroscience. Sunderland, MA: Sinauer Associates, 2001.

2.  Grünenwald M. Approach to chronic pain by hypnosis: a general practitioner’s experience. Rev Med Suisse 2009; 208: 1380-5.

3.  Montgomery GH, DuHamel KN, Redd WH. A meta-analysis of hypnotically induced analgesia: how effective is hypnosis? The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis 2000; 48: 138-53.

4.  Patterson DR, Jensen MP. Hypnosis and clinical pain. Psychological Bulletin 2003; 129: 495-521.

5.  Elkins G, Jensen MP, Patterson DR. Hypnotherapy for the management of chronic pain. The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis 2007; 55: 275-87.

6.  Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195-222.

7.  Tekur P, Singphow C, Nagendra HR, Raghuram N. Effect of short-term intensive yoga program on pain, functional disability, and spinal flexibility in chronic low back pain: a randomized control study. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2008; 14: 637-44.

8.  Carson JW, Carson KM, Jones KD mfl. A pilot randomized controlled trial of the yoga of awareness program in the management of fibromyalgia. Pain 2010; 151: 530-9.

9. Sherman KJ, Cherkin DC, Erro J mfl. Comparing yoga, exercise, and a self-care book for chronic low back pain: a randomized, controlled trial. Ann Intern Med 2005; 143: 849-56.

10.  Morone NE, Lynch CS, Greco CM mfl. “I felt like a new person.” The effects of mindfulness meditation on older adults with chronic pain: qualitative narrative analysis of diary entries. The Journal of Pain 2008; 9: 841-8.

11.  Grant JA, Courtemanache J, Rainville P. A non-elaborative mental stance and decoupling of executive and pain-related cortices predicts low pain sensitivity in Zen meditators. Pain 2011; 152: 150-6.

12.  Menzies V, Kim S. Relaxation and guided imagery in Hispanic persons diagnosed with fibromyalgia: a pilot study. Family & Community Health 2008; 31: 204-12.

13. Morone NE, Greco CM. Mind-body interventions for chronic pain in older adults: a structured review. Pain Medicine 2007; 8: 359-75.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar