Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

Print Friendly, PDF & Email
kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Norsk lege med omfattende fasteerfaring

Norsk lege med omfattende fasteerfaring

Den norske legen Einar Möinichen (1873–1961) behandlet en rekke pasienter med faste allerede for 100 år siden.

Tekst Iver Mysterud   Foto Privat


Kort fortalt

Artikkelen omtaler den norske legen Einar Möinichen (1873–1961) som behandlet en rekke pasienter med faste i første halvdel av 1900-tallet. Han hadde utstrakt samarbeid med den danske legen John Olesen (f. 1889). Sammen hadde de erfaringer med 250 personer som hadde fastet opp til 30 døgn.

Möinichen opprettet og drev Ramme sanatorium ved Hvidsten fra 1905 til 1910, da det opphørte. Fra 1910 drev han Midtstuen Sanatorium i Oslo i en årrekke.  Möinichen hadde utstrakt samarbeid med den danske legen John Olesen (f. 1889).

I boka Venepumpen hos sund og syg skriver Olesen om hvordan Möinichen behandlet syke med faste.  For eksempel satte Möinichen en av Olesens astmapasienter på vannfaste (med litt sitron i vannet). Først ble pasienten verre, men etter en uke ble anfallene mindre kraftige, og etter tre uker var de helt borte for godt. Olesen sendte også sin kone til en annen lege som foreskrev faste da hun ble syk. Kona hadde galleblærebetennelse som hadde spredt seg slik at en operasjon ville vært livsfarlig. Overlege Mogens Fenger (1889–1956) satte henne på 26 dagers faste, og under kuren ble hun radmager, men i etterkant var hun friskere enn hun hadde vært på mange år.

Annonse:

Möinichen skrev en rekke bøker, og i 1936 ga han ut Sundhedsproblemer sammen med Olesen.  Her vier de ti sider til faste. Vi skal i det etterfølgende se på noe av de de skriver.

Hvorfor faste?

For å gi et bilde på hvorfor faste kan være nyttig, omtaler de en kraftmaskin, for eksempel en dampmaskin. Den har en viss kapasitet eller yteevne. Utover forbrenningsevnen nytter det ikke å kjøre stadig mer brensel på den, den yter likevel ikke mer. Faktisk kan overflødig brensel nedsette forbrenningen ved å dempe ilden.

En forutsetning for at en maskins yteevne skal ligge på toppunktet er den blir godt passet på av en fyrbøter. Han må fyre med passe mengde, men ikke mer, for da danner det seg sot og slagg som han etter hvert bør fjerne; ellers går maskinens yteevne ned. Tilsvarende er ifølge Olesen og Möinichen tilfellet med vår menneskelige maskin. Vi må som våre egne fyrbøtere sørge for å fyre med en optimal mengde brensel. Hvis det fyres mer, må vi sørge for at sot og slagg fjernes så det ikke reduserer stoffskiftet.

De fleste kraftmaskiner må fra tid til annen hvile noen dager og gjennomgå en ”kjelesjau”. Det bør vi også gjøre med kroppen: la kroppsmaskinen hvile ved ikke å fyre i den en viss tid, samtidig som vi rengjør alle deler og fjerner slagg. Det samme foregår i kroppen under faste.

Omfattende erfaring

Olesen og Möinichen skriver at de hadde erfaring med rundt 250 behandlinger med vannfaste opp til 30 døgn. De skriver at ubehag ved faste er sterkt overdrevet. Sultfornemmelsen vil som regel forsvinne etter rundt tre døgns faste og er hos de fleste heller ikke særlig sterk i disse tre dagene. Eventuell sultfornemmelse kan dempes ved å drikke varmt vann.

En del pasienter blir også slappe av å faste. De to legene skriver imidlertid at dette går seg til over tid. En pasient kan være mer opplagt på dag 9 enn dag 5 – eller på dag 20 enn dag 14. De to legene mener ikke man bør henge seg for mye opp i subjektiv fornemmelse av slapphet, da dette antakelig er tegn på at organismen faktisk reparerer seg. Deres hypotese var at slapphet kan handle om abstinens – mot/etter visse matvarer eller kjemiske stoffer som nedbrytning av matvarene danner i kroppen. Akkurat som ved abstinens for morfin eller kokain, mener legene at det i visse tilfeller kan være tilrådelig med litt tilførsel av mat; men dette er altså unntaket.

Søk legeråd

Olesen og Möinichen omtaler både absolutt faste (vannfaste) og varianter der man spiser mindre, for eksempel hopper over et måltid, som kveldsmat. De tilrår imidlertid at langvarig vannfaste kun bør gjennomføres i samråd med en erfaren lege. En lege vil både kunne gi råd om hva som skjer ved faste og avklare om faste kan være hensiktsmessig som kur mot en gitt sykdom.

Print Friendly, PDF & Email
You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar