Skip to main content

Norsk proteinforsyning

I noen miljøer hevdes det at verdens befolkning, og spesielt rike land i nord – som Norge – av hensyn til miljøet og vår helse må spise et mer plantebasert kosthold. Det er verd å ha i mente er at nordmenn allerede spiser hovedsakelig plantebasert.

Tekst Martin Haaskjold Inderhaug og Chr. Anton Smedshaug

Matpolitikk
Denne spalten presenterer klare meninger om norsk mat- og landbrukspolitikk. Her kommer et bidrag av prosjektleder Martin Haaskjold Inderhaug og Chr. Anton Smedshaug ved AgriAnalyse.

Dette er en oppdatert, redigert versjon av en artikkel som er publisert i Nationen.1

I et norsk gjennomsnittskosthold kommer cirka 65 prosent av kaloriene våre fra planter, mens 35 prosent kommer fra animalske produkter som kjøtt, egg, meieriprodukter, fugl og fisk, og denne fordelingen har vært stabil over flere tiår.2 På verdensbasis utgjør plantebasert drøye 80 energiprosent, mens den for eksempel i USA ligger på 70 prosent.3

Selv om vi i Norge altså spiser betydelig mer vegetabilsk enn animalsk, kommer cirka 65 prosent av proteininntaket vårt fra animalske kilder ifølge undersøkelsen Norkost 3.2 Ved en hypotetisk omlegging til et mer plantebasert kosthold er det særlig tilgangen på nok (og gode nok) proteiner som er krevende. 

Proteinkvalitet

Proteininnholdet i matvarer varierer mye mellom ulike matvarer. Generelt sett inneholder animalsk mat, særlig magre produkter, en langt høyere energiandel fra protein enn planter. Både kaloriinnhold og mengde vare man må innta for å få i seg en bestemt mengde protein, varierer sterkt mellom ulike varer. Mens man får i seg 20 g protein (et typisk middagsbehov?) ved å spise 84 g (135 kcal) kyllingfilet, vil man måtte spise 1,6 kg aspargesbønner (445 kcal) eller 406 g fullkornrugbrød (1051 kcal) for å få i seg tilsvarende mengde protein. Tofu (lagd av soya) er blant det mest proteinrike vegetabilske produktet, men krever cirka dobbelt så stort kaloriinntak (266 kcal) og cirka fire ganger vekten (346 g) til kyllingfilet for å tilføre like mye protein.

LES OGSÅ  X3: Vekttrening og utholdenhetsøvelser er bortkastet tid – hvis målet er best mulig ytelse

Det er imidlertid ikke mengden, men først og fremst sammensetningen av aminosyrer som bestemmer proteinets kvalitet. Proteiner er store molekyler som er bygd opp av aminosyrer. Av de 20 aminosyrene som menneskekroppen trenger til å bygge opp proteiner, må 8–9 ubetinget tilføres gjennom maten (9 hvis man inkluderer histidin) og kalles derfor essensielle aminosyrer. De andre 11 eller 12 kan organismen lage selv. Proteinets næringsverdi begrenses av den (de) aminosyren (e) som det er minst av i matvaren og som omtales som begrensende aminosyrer. Planteproteiner har lavere innhold av begrensende aminosyrer enn animalsk protein. Lysin er oftest den begrensende aminosyren i korn, mens metionin og cystein er begrensende i andre belgfrukter enn soya. 

Aminosyreinnholdet varierer mellom ulike proteinkilder. Mens proteiner i biff inneholder 9 prosent lysin, har hvete bare 2,6 prosent. For å innta 2 g lysin fra hvete vil man måtte spise en mengde som samtidig tilfører 2176 kalorier. Velger man soya, vil det kreve 541 kalorier, mens det med en mager biff vil kreve inntak av 135 kalorier.3

I tillegg kommer biotilgjengeligheten. Det vil si vår evne til å fordøye og absorbere proteinene. Protein fra ulike kilder er nemlig ikke like lette for kroppen å ta opp. Generelt sett er biotilgjengeligheten høyere for animalsk protein enn for planteprotein.

fisk
Lakseoppdrett utgjør 1 200 000 tonn per år. I Norge spiser vi snaue 120 000 tonn fisk per år.

Fra melk til kylling

Kjøttkonsumet har økt de siste tiårene, så hvordan fikk man nok proteiner i kosten før? Siden 1960 har andelen animalske produkter i det norske kostholdet ligget relativt stabilt på cirka 35–40 prosent av energiinntaket. Derimot har det vært store forandringer i hvilke animalske produkter vi inntar her i landet. Melkeforbruket er redusert fra nesten 400 kg per person til om lag 280 kg, mens kjøttkonsumet, og især fjørfekjøtt, har økt. I 1959 var engrosforbruket bare én kg fjørfekjøtt per person, mens det i dag ligger på cirka 20 kg. For svin har engrosforbruket økt fra 14 kg til 25 kg i samme periode, mens kjøtt fra drøvtyggere har hatt en liten økning fra 18 kg til 23 kg per person. Det er med andre ord hovedsakelig forbruket av kylling og svin som har stått for mesteparten av forbruksøkningen siden 1959. Totalt engrosforbruk av kjøtt har nesten doblet seg til 74 kg per person i 2019, men på grunn av svinn og annet beregnes det reelle forbruket av kjøtt i dag til 52 kilo per person.4 Den totale kjøttproduksjonen i Norge har tredoblet seg i samme periode fordi vi er blitt flere mennesker.

LES OGSÅ  Viktig protein ved glutenproblemer

Norges proteinbehov

Gjennomsnittsanbefalingen for proteiner til voksne er cirka 1,1 g per kg kroppsvekt per dag, og med en gjennomsnittsvekt i Norge på cirka 68 kg, betyr det et dagsinntak på cirka 75 g. Det tilsvarer om lag 30 kg per person årlig, og med en befolkning på 5,4 millioner mennesker er Norges årlige proteinbehov cirka 150 000 tonn. 

For Norges del vil animalske produkter fortsatt utgjøre den helt vesentlige delen av tilgang til protein. Eksempelvis utgjør protein fra norsk kjøttproduksjon cirka 90 000 tonn, med en proteinandel på 25 prosent på cirka 360 000 tonn kjøtt, mens proteinmengden fra melkeprodukter løst kan anslås til rundt 56 000 tonn, det vil si 3,5 prosent av et forbruk tilsvarende 1,6 millioner tonn. 

Samtidig er det en stor reserve i fisk. Fisk utgjør i dag cirka 2 prosent av nordmenns energiinntak (kjøtt er cirka 13 %) ifølge Helsedirektoratet,2 noe som tilsvarer et årlig konsum i Norge på snaut 120 000 tonn. Siden villfangst av matfisk utgjør minst 1 500 000 tonn i året (rå vekt), og lakseoppdrett 1 200 000 tonn, er det godt rom her. Selv om oppdrettslaksen lever på 90 prosent importert fôr, vil den i en krisesituasjon være et viktig bidrag til norsk kosthold under en lang utslaktingsperiode, og en mindre produksjon vil kunne opprettholdes basert på norsk fôr. Basert på historiske tall fra siste krig og Alstadheimutvalgets beregninger5 kan det anslås at fiskekonsumet i hvert fall kan femdobles til 10 prosent. Det er neppe tilgangen som begrenser bruken, men heller hvor mye vi kan greie eller ønsker å spise, siden en stor del av befolkningen har vent seg til å bruke råvarer som mel, melk og poteter.

LES OGSÅ  Finnes supermat?

Proteiner er en særlig utfordrende del av matforsyningen, da kroppen må ha tilført mange av byggesteinene i disse, i motsetning til karbohydrater, der behovet for tilførsel via maten er null. I vårt kosthold kommer protein i all hovedsak fra animalske produkter, som er basisen i vår selvforsyning. Dessuten inneholder animalske produkter en rekke essensielle næringsstoffer som ikke finnes i planter. Ved å inkludere animalske produkter i kostholdet sikrer vi tilførsel av alle næringsstoffer vi trenger. Dette gjelder særlig de essensielle aminosyrene som finnes i animalsk protein.

Norsk proteinforsyning / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om artikkelforfatterne

Martin Haaskjold Inderhaug (f. 1990) har bachelorgrad i matvitenskap fra Universitet for gastronomisk vitenskap i Italia og mastergrad i politikk, økonomi og filosofi fra Higher School of Economics i Moskva. Han har arbeidet i forsknings- og administrasjonsavdelingen i Landbruks- og matdepartementet og med toll og import i Landbruksdirektoratet, vært praktikant på ambassaden i Iran, daglig leder i Matkollektivet og frilansjournalist for TV2. Når det gjelder til mat og landbruk, er han spesielt interessert i handel, bærekraft og ernæring. Inderhaug arbeider som prosjektleder i AgriAnalyse og skrev i 2020 rapporten
Skal norsk husdyrproduksjon erstattes av importerte varer?
E-post: mhi@agrianalyse.no
Norsk proteinforsyning / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om artikkelforfatterne

Chr. Anton Smedshaug (f. 1969) har vært daglig leder i AgriAnalyse siden september 2011. Han har tidligere jobbet med internasjonale spørsmål knyttet til EU, WTO og OECD, globalt landbruk, nasjonal næringspolitikk, økonomi og samfunn i Landbruksdepartementet og i Norges Bondelag. Smedshaug har en doktorgrad i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole (2000). Han har utgitt flere bøker, blant annet Kan jordbruket fø verden? (2. utg. 2012) og Gjeld. Hvordan Vesten lurte seg selv (2. utg. 2014). 
E-post: cas@agrianalyse.no

Kilder:

1 Inderhaug MH, Smedshaug CA. Norsk proteinforsyning. Nationen 11.12.2020. https://www.nationen.no/motkultur/faglig-snakka/norsk-proteinforsyning/

2 Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2020. Rapport IS-2969. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Fullversjon.pdf/_/attachment/inline/1414ae4c-73b8-46e4-a7e1-4d18caca1d54:4bc25080bbead9da0a9119cf678f6cb355d58f0c/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Fullversjon.pdf

3 Layman D. Optimizing protein in a carbohydrate world. A scientific deep dive into the issues of meat. Webseminar arrangert av Animalia og MatPrat, 12.11.2020.

4 Animalia. Kjøttets tilstand 2020. https://www.animalia.no/contentassets/3dce35cde68a47b091097fa8c6ec2dd5/kt20-komplett-origi-web.pdf

5 Alstadheim H (leder). Utvalget for utredning av framtidig landbrukspolitikk. Alstadheimutvalget. NOU 1991:2A. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154777-nou1991-2a.pdf


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner