Kategorier
Smør – et lykketreff av ”koagulert sollys”
Hvis man pisker fløte til krem lenge nok, blir den hvite massen etter hvert til smør. Mange opplever dette som en ulykke, men det er ingen grunn til å skamme seg over slike uhell på kjøkkenet. En gang i tida var dette et lykketreff som frambrakte en enestående fettkilde av ”koagulert sollys”, som den irske poeten Seamus Heaney uttrykte det.1:33
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Johnny Laupsa-Borge Foto Shutterstock
Smør ble trolig oppdaget svært tidlig i menneskets æra som jordbrukere og husdyrfolk. Når fersk melk blir stående, flyter nemlig fettet opp slik at man kan skumme det av og sette det til syrning. Deretter tar det bare et halvt minutt å piske rømmen før melkefettet begynner å skille seg ut og etter hvert samles i smørkorn. Etter forholdsvis kort tid er det blitt større klumper smør som er klart til skylling, elting og salting.
Seinere, det vil si en gang på 1800-tallet,2 kom separatoren, som skilte ut enda mer av melkefettet, og nye typer smørkjerner forvandlet rømmen mer effektivt til smør. Den teknologiske utviklinga har i moderne tid frambrakt såkalte smørkanoner som nærmest suger fløten inn i den ene enden og skyter det ferdig smøret ut i den andre. Samtidig holder en rekke småskalaprodusenter liv i den tradisjonelle måten å lage smør på med gamle redskaper og teknikker, og denne forskjellen kjennes på smøret.3
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Handels- og byttemiddel»]Smør har vært og er fremdeles en viktig ingrediens i kostholdet til en rekke jordbrukssamfunn. Dette edle fettet har framfor alt hatt en framtredende plass i blant annet Europa og Asia, både innen kokekunst, som handels- og byttemiddel og til rituelle handlinger.1 For noen hundre år siden var smør det viktigste betalingsmiddelet i Norge. Ifølge skattereformen fra 1617 skulle folk betale sin skatt i smør den gangen.4[/gdlr_box_icon]
Framstilling av smør
Framstilling av smør er en enkel, men arbeidskrevende prosess. Prinsippet er kort fortalt at søt eller sur fløte (rømme) settes i bevegelse og blir innpisket med luft og ”slått” inntil fettkulene ødelegges. Dermed lekker fettet ut og samles i smørkorn og etter hvert større klumper som er store nok til å bearbeides videre .
Det hele starter med at søt melk føres inn i en separator eller sentrifuge hvor melka deles i to fraksjoner: skummet melk og (kjerne)fløte. Sistnevnte er råstoffet i smørproduksjonen. Fløten må inneholde 35–42 prosent fett,4 og normalt går det med ca. 20 liter melk til 1 kilo smør.
Etter separering blir fløten høypasteurisert. Det innebærer kraftig varmebehandling i noen få sekunder. Temperaturen varierer noe mellom ulike produsenter. Tine bruker 98 °C, mens Rørosmeieriet pasteuriserer fløten ved 90 °C. Enkelte småskalaprodusenter pasteuriserer fløten ved 80–82 °C i 2–10 minutter. Hensikten er først og fremst å drepe eventuell forekomst av skadelige mikroorganismer og øke smørets holdbarhet ved å ødelegge fettspaltende enzymer (lipaser og lipoksidaser) som fremmer harskning under lagring. Varmebehandlinga skal også spalte en del av fettsyrene og ”myke” opp strukturen i fettet. Etter pasteurisering blir kjernefløten pumpet inn i prosesstanker og nedkjølt til en gunstig temperatur for syrning eller temperaturbehandlet på en spesiell måte før kjerning.
Småskalaprodusenter som lager smør på gårdsmeierier eller støler og ønsker autorisasjon av Mattilsynet til å selge produktet utover et lokalt marked, må pasteurisere fløten. Andre småskalaprodusenter framstiller smør av rå (upasteurisert) fløte. Etter manges mening er dette bedre fordi smaken blir rikere og rundere. Høypasteuriseringa skaper ofte en ”kokt” aroma som er kvassere på tunga.
De som pasteuriserer kjernefløten, kan samle flere mål (en gangs melking) før syrning eller kjerning, mens upasteurisert fløte er best å syrne med en gang etter separering.5 Da kan spenevarm fløte ledes rett fra separatoren til karet hvor syrninga foregår.
Syrning
Tradisjonelt har man syrnet fløten omtrent et døgn før kjerning, og det er lettere å få smør av rømme enn av søt fløte . Da tilsettes en startkultur av melkesyrebakterier (melkesyrekultur), for eksempel kulturmelk og/eller rømme fra forrige produksjon. På støler hvor man har foredlet melk i århundrer, kan det også være etablert en stedegen flora av melkesyrebakterier som har utviklet seg og overlevd gjennom generasjoner. Her kan tømmerveggene og treredskapene inneholde sporer av bakteriestammer fra den gangen forgjengerne syrnet melk, kjernet smør og ystet ost. Når fløten syrnes og modnes på slike steder, tilføres rømmen og smøret en rikere mikroflora, noe som ofte gir bedre syrning og fyldigere smak.6 De som bruker rå fløte, får dessuten en rikere mikroflora og ofte et bedre sluttprodukt både smaks- og ernæringsmessig.7
I dag er det flere småskalaprodusenter som syrner fløten på tradisjonelt vis ved å tilsette litt fersk kulturmelk og/eller rømme som startkultur. Det er viktig å bruke en aktiv kultur som gir rask syrning for å beskytte fløten mot smitte av uheldige bakterier (bl.a. Staphylococcus aureus).5 Derfor bør kulturmelka og rømmen være høyst 4–5 dager gammel. Eldre vare inneholder færre bakterier. Andre småskalaprodusenter bruker standardiserte startkulturer i flytende form eller som pulver, i likhet med industrien. Kjernefløten syrnes ved romtemperatur (18–22 °C) i ca. ett døgn (18–24 timer), inntil den får en pH på ca. 4,5.
Flere smørtyper fra de større produsentene lages også av fløte som syrnes med en melkesyrekultur før kjerning. Det gjelder blant annet Kviteseidsmør, Brimismør, smør med havsalt og usaltet smør fra Tine samt økologisk smør fra Rørosmeieriet.
Under syrninga omdannes og nedbrytes delvis rester av melkesukker og -proteiner samt noe av fettet. Det gir opphav til organiske syrer, aromatiske forbindelser og andre bioaktive stoffer som beriker smaken og øker næringsverdien. Diacetyl8 er ett av stoffene som skaper den gode, karakteristiske smørsmaken.1:35
På 1900-tallet ble det mer vanlig å kjerne smør av usyrnet fløte, og den tradisjonelle metoden med å syrne fløten før kjerning ble modernisert i Nederland på 1970-tallet.1:35 Da begynte man å tilsette en melkesyrekultur og ofte ferdiglagd melkesyre og smaksstoffer etter kjerning. Hensikten var å effektivisere produksjonen og oppnå en jevnest mulig kvalitet mellom ulike meierier og årstider.
Syrningsteknologien avhenger av fløtens fettinnhold, årstid og hvilken smaksprofil man ønsker på smøret. Derfor varierer melkesyrekulturen, syrningstemperaturen og antall timer fløten syrner før kjerning.9
I dag er det vanlig å dyrke melkesyrebakteriene i skummet melk og pumpe kulturen direkte inn i smøret under elting.4,9 Dette gjøres blant annet med TineSmør (normalsaltet) og TineSmør Setertype. Ifølge Tine tilsetter de ikke melkesyre til smøret, men et kulturdestillat som inneholder aromastoffer – hovedsakelig diacetyl – utvunnet av en naturlig brukssyrekultur. I EU og Norge er dette ikke definert som et tilsetningsstoff. Begrunnelsen er at dette skal være samme aroma som man får i smøret ved å gå veien om vanlig syrning og nøytralisering. Imidlertid hevder en del smørkjennere at smaken ikke blir like rik og avrundet som smør lagd på tradisjonell måte.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Av syrnet fløte»]Smør har tradisjonelt vært framstilt av syrnet fløte (rømme), og fermentering (gjæring, syrning) er den eldste metoden for å foredle og konservere melk.12,13 Seinere lærte man å yste og lage ost. Ysting er en kombinasjon av fermentering og tørking, noe som øker holdbarheten av melkeråstoffet.
Siden husdyrbruket oppstod har skikken blant nomade- og jordbrukssamfunn over hele verden vært å syrne eller yste melka for å beskytte råstoffet mot helseskadelige mikrober, forlenge holdbarheten og øke næringsverdien.12,14,15,16
I mange tradisjonelle jordbrukssamfunn har syrnede produkter som surmelk (skjør, skyr, kulturmelk), yoghurt, kefir, dahi, laban, kumiss, kjernemelk (saup), rømme, smør og utallige oster vært høyt skattet for sitt verdifulle næringsinnhold og sykdomsforebyggende egenskaper.15 Slike matvarer er fremdeles en viktig del av den globale matkulturen.[/gdlr_box_icon]
Temperaturbehandling
Industrielt er det vanlig å behandle smøret i prosesstanken ved ulike temperaturintervaller for å fremme veksten av melkesyrebakterier og oppnå ønsket konsistens på smøret.1:33,4 Hos Tine varierer temperaturbehandlinga mellom ulike landsdeler og årstider avhengig av melkefettets karakter (fast eller bløt). All kjernefløte gjennomgår en prosess der man veksler mellom kald, varm og kald behandling, men temperaturnivåene tilpasses lokalt på hvert enkelt meieri.9
Søt kjernefløte kjøles ned til rundt 5 °C og ”modnes” ved denne temperaturen i flere timer før fløten varmes litt opp igjen til ønsket kjernetemperatur.1:33 Under denne ”modninga” vil en del fettsyrer i fettkulene krystalliseres. Antallet og størrelsen av slike krystaller bestemmer hvor raskt og mye melkefettet utfelles og konsistensen til det ferdige smøret. Når det gjelder syrnet kjernefløte (rømme), er det vanlig at den står kjølig (under 5 °C) i 2–4 dager eller inntil den blir tjukk nok.
Deretter tempererer man den søte eller syrnete fløten til ønsket kjernetemperatur. Det er vanlig å kjerne ved 10–14 °C. Om vinteren bruker noen høyere temperatur fordi fløten og rømmen inneholder mindre flerumettete fettsyrer, noe som gjør smøret hardere.1:33,9
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Margarin erstattet smør»]På slutten av 1800-tallet begynte man i flere land å erstatte smør med margarin lagd av billig animalsk fett og senere vegetabilske oljer som ble herdet.1:33 Margarin ble oppfunnet av den franske kjemikeren Hippolyte Mége-Mouriés (1817–80) i 1869 da det ble mangel på smør i Frankrike. Andre hadde også bearbeidet animalsk fett før ham, men han skal ha vært den første som smaksatte storfetalg med melk og bearbeidet blandinga som smør.1:37 Tre år tidligere hadde Frankrikes første president, Napoleon III (1808–73), avsatt midler til kreative hjerner som kunne utvikle en billig erstatning for manglende smørforsyninger til landets dårlig ernærte og voksende urbane befolkning.
Bruken av margarin spredde seg raskt til flere land i Europa. Her hadde man overskudd av skummetmelk fra smørproduksjon som kunne brukes i margarin.1:37 USA begynte med storskalaproduksjon fra 1880-tallet.
Moderne margarin er ikke basert på animalsk fett, men lages hovedsakelig av vegetabilske oljer. Dette skiftet ble mulig da tyske og franske kjemikere rundt 1900 utviklet prosessen med å herde planteoljer ved å tilføre hydrogengass, slik at dobbeltbindinger i de flerumettete fettsyrene helt eller delvis blir mettet med hydrogenatomer.1:37 Herding gjør oljene fastere (smørbart) og mindre utsatt for harskning.[/gdlr_box_icon]
Kjerning
Kjerning er den delen av prosessen som setter fløten eller rømmen i bevegelse, pisker inn luft og forvandler melkefettet til smør med ulike mekaniske innretninger. Tradisjonelt har man på gårder og støler brukt stav- eller sveivekjerne av tre. Stavkjerna er eldst og har gått ut av bruk i Norge. Dette er en høy, smal trebutt hvor en lang stokk med kors føres opp og ned i rømma.
Sveivekjerna, som enkelte småskala-produsenter fremdeles bruker på stølen, er en liggende sylinder med lokk som henger i et stativ. Et stavkors langsmed kjerna sveives rundt. Dette er tungt arbeid, særlig mot slutten når smørklumpene dannes.
Rørosmeieriet bruker en såkalt kjeglekjerne av rustfritt stål med faste ”padler” inni.10 Kjerna er sirkelformet øverst og kjegleformet nederst med åpning i spissen. Den setter rømmen i bevegelse ved å rotere rundt sin egen akse.
Tines gourmetsmør (bl.a. Kviteseidsmør, Brimismør og smør med havsalt) kjernes også i en tilsvarende kjeglekjerne.9 Normalsaltet smør og setertypen framstilles i smørmaskiner eller -kanoner i en kontinuerlig prosess der den søte kjernefløten pumpes inn i den ene enden, mens nykjernet smør kommer ut av den andre.4 Syrnet, usaltet smør, som lages på basis av rømme, framstilles også i en kontinuerlig smørmaskin.
Smørkanonen består av ulike avdel-inger – én for utkjerning, én separasjonsavdeling og to elteavdelinger. Fløten føres kontinuerlig inn i en sylinder med en såkalt hurtigroterende kjerneris som dreier rundt ca. 6 000 ganger i minuttet. I løpet av få sekunder omdannes fløten til to hovedfraksjoner – små smørkorn og flytende kjernemelk.
Bevegelsene i kjerna gjør at membranen i fettkulene brister. Fettkrystallene som dannes under modninga av fløten, forstyrrer membranen, slik at den brister lett.1:34 Ødelagte fettkuler kolliderer med hverandre, og det flytende fettet som lekker ut, flyter sammen og danner en kontinuerlig masse av smørkorn. Disse vokser og samler seg til større klumper etter hvert som man fortsetter kjerninga og bearbeider smøret videre.
Med tradisjonelle redskaper tar det lenger tid å få smør, gjerne 20–30 minutter. Tida avhenger av temperaturen i massen og omgivelsene. Det ideelle er 10–15 °C. Hvis rømmen er varmere, tar det mye lengre tid. På varme sommerdager kan det være vanskelig eller umulig å kjerne smør på stølen hvis man ikke kjøler ned rømmen med kaldt vann.1:34,6 Sammensetninga i melkefettet påvirker også tida det tar å kjerne. Om sommeren får man raskere smør enn om vinteren på grunn av høyere andel flerumettete fettsyrer i sommersmøret. Det skal ikke være for mye rømme i kjerna. Da blir det vanskelig å piske inn luft og problemer med å få til kjerninga.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Klaret smør»]Hensikten med å klare smør er å fjerne rester av melkeproteiner, melkesukker og vann. Dermed holder smøret seg bedre og tåler høyere temperatur under steking. Melkerester bidrar til at smøret lettere harskner, og restene har lett for å brenne seg ved høye temperaturer. Hvis man er nøye med å fjerne stort sett alle melkerester, kan klaret smør brukes av mange som er intolerante for melkeprotein (kasein, myseprotein) eller melkesukker (laktose).
I India, Egypt og andre land i Midtøsten blir klaret smør av typen ghee regnet for å være en av de viktigste matvarene.1:37,17 Der brukes ghee i ulike matretter og som steikefett. I dette varme klimaet har det vært nødvendig å klare smøret for å øke stabiliteten og holdbarheten. Vanlig smør kan bli harskt i løpet av ti dager, mens ghee holder seg i seks måneder eller mer.1:37 I Ayurvedisk medisin blir ghee høyt verdsatt for sine helsefremmende egenskaper.18:142
Tradisjonelt har man lagd ghee av ku- eller bøffelmelk som først ble syrnet til en slags surmelk eller yoghurt, kalt dahi i India, og deretter kjernet til smør.1:37 I dag bruker meieriene som regel fløte til å framstille ghee. Det gir en mye tammere smak.
Smøret blir først varmet opp til 90 °C for å fjerne det meste av vannet. Deretter øker man temperaturen til 120 °C eller mer for å brune melkerestene. Det danner både aromatiske forbindelser som gir ghee en karakteristisk smak, og antioksidanter som hemmer harskning.1:37 Det meste av melkerestene blir deretter filtrert vekk. Varmen ødelegger også fettspaltende lipaser og lipoksidaser, enzymer som fremmer harskning under lagring.
Ulempen med oppvarminga er at det samtidig kan dannes oksidert kolesterol,19 som muligens kan bidra til hjerte- og karsykdom. Undersøkelser tyder på at noen varianter av oksisteroler (oksiderte molekyler med kolesterolstruktur) kan øke risikoen, mens andre kan virke beskyttende.
En annen måte å klare smør på er å smelte smøret forsiktig ved 50–80 °C og deretter sile bort melkerestene.17 Da får vi det man kan kalle smørolje (eng.: butter oil). Smørolje har god smak og holder seg lenge uten å harskne fordi den inneholder lite vann, har lav surhetsgrad og et høyt innhold av antioksidanter, fosfolipider og frie aminosyrer.[/gdlr_box_icon]
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Slik lages klaret smør»]Her omtales tre ulike metoder for å lage klaret smør. Av 500 gram smør får man ca. 380 gram klaret smør, som bør lagres mørkt og kjølig i en lukket glassbeholder. Da holder det seg lenge.
500 gram smør
Metode 1:
Ha smøret i en liten glassbolle og la det stå varmt til det er helt flytende. Bollen kan plasseres på en radiator, et varmt badegulv eller i stekeovnen ved ca. 50°. Ha deretter smøret i kjøleskapet til det stivner, gjerne natta over. Rester av melkestoffer legger seg da over eller eventuelt under og på sidene av smøret. Sett bollen et øyeblikk i varmt vann og hvelv ut det harde smøret. Vannet renner av, og melkerestene fjernes lett med en skje eller med hendene. Rester av melkestoffer kan delvis fjernes ved å smelte smøret på nytt og helle det gjennom ett eller flere lag med silklede.
Metode 2:
Skjær smøret i terninger og smelt det i en liten gryte ved lav varme mens du stadig rører med en sleiv. Fjern de hvite melkerestene som etter hvert flyter til overflaten, med en hullsleiv eller skje. Ta gryta av varmen og la smøret stå et par minutter etter at du har fjernet det meste av melkerestene. Hell fettet forsiktig over i en beholder og pass på at bunnfallet i gryta ikke blir med. Det flytende smøret kan eventuelt siles gjennom ett eller flere lag med silklede for å holde tilbake en del rester av melkestoffer.
Metode 3:
Ha smøret i en liten glassbolle og la det stå i steikeovnen ved ca. 90° i ca. 30 minutter. Når smøret smelter, flyter melkerester til toppen og danner en skorpe som skummes av med enn hullsleiv eller skje. Det flytende smøret kan eventuelt siles gjennom ett eller flere lag silklede for å holde tilbake en del rester av melkestoffer.[/gdlr_box_icon]
Ny separering og skylling
Massen bearbeides videre når smørkornene har nådd en viss størrelse. I smørkanonen føres blandinga av smørkorn og kjernemelk inn i separasjonsavdelinga hvor det er en siltrommel som roterer langsomt. Her blir kjernemelka ledet bort og smørkornene samlet til større klumper.
Ved tradisjonell smørproduksjon blir kjernemelka tappet ut av tre- eller stålkjerna. Deretter skyller eller vasker man smøret for å fjerne mest mulig rester av kjernemelka før salting. Det gir lavere væskeinnhold og mindre næring til mikroorganismer som kan spolere produktet. Kjernemelka er rik på membranmateriale og inneholder noe melkesukker, -protein og salter. Fettandelen er bare 0,5 prosent.
Tradisjonelt er smøret blitt vasket flere ganger i kaldt vann i kjerna eller egne trau, eller man har bare latt smørklumpene ligge i kaldt vann noen timer før elting. Vannet brukes også til å regulere temperaturen på smøret, slik at den blir optimal til pakking. Kjernemelka brukes blant annet til dyrefôr, kjernemelkpulver og som ingrediens i margarinproduksjon.
Elting
Tradisjonelt har man eltet smøret med hendene i flere omganger før og etter salting. Hensikten var å få ut mest mulig rester av gjenværende væske og oppnå jevn struktur med finfordelte vanndråper, fettkuler og fettkrystaller omgitt av flytende fett. Dette er viktig for smørets konsistens og egenskaper.
God elting før salting skal bryte opp lommene med kjernemelk eller vann til små dråper rundt 10 mikrometer i diameter eller omkring størrelsen på en stor fettkule.1:34 Små vanndråper hindrer vekst av uønskete mikroorganismer. Tradisjonelt elter man også smøret etter salting. Denne slutteltinga skal gjøre smøret mest mulig homogent, løse opp saltet, finfordele vanndråper og presse ut luft. Lav temperatur gir best resultat.
I meieriindustriens smørkanoner faller smørklumpene ned i et eltekammer hvor de presses gjennom perforerte stålplater.4 Her justeres vanninnholdet til høyst 16 prosent. Dessuten tilsettes salt og eventuelt vitamin D. I et vakuumkammer fjernes mesteparten av smørets luftinnhold.
Salt og andre tilsetninger
Smør saltes for å berike smaken og øke holdbarheten. Normalsaltet smør inneholder vanligvis 1–2 prosent salt, noe som tilsvarer 10–20 gram per kilo. 2 prosent salt tilsvarer rundt 12 prosent salt i de små dråpene med kjernemelk, noe som er nok til å hemme veksten av en del bakterier og andre mikrober.1:34
Tine tilbyr både usaltet smør, normalsaltet smør (1,5 prosent salt) og seter-, fjell- og gårdssmør (2,5 prosent salt). Rørosmeieriets økologiske smør er tilsatt 1,9 prosent havsalt.11 Smør av upasteurisert fløte er ofte godt saltet, gjerne opp til 3 prosent. De fleste bruker vanlig koksalt (steinsalt), mens noen småskalaprodusenter foretrekker havsalt.
Enkelte smørtyper, slik som TineSmør (normalsaltet) og TineSmør Setertype, er beriket med vitamin D framstilt av talg fra sau. Kviteseidsmør fra Tine er også tilsatt fargestoffet betakaroten. Salt og andre tilsetninger has som regel i smøret under elting. Ifølge Tine og Rørosmeieriet tilsetter man ingen andre ingredienser i smøret, slik som melkesyre og aromastoffer (bortsett fra det før omtalte kulturdestilatet hos Tine).
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Kryddersmør»]Til fisk er det nesten obligatorisk med kryddersmør. Hvis du tørker urter og eventuelt grønnsaker selv, kan du lage spennende varianter med mye smak og antioksidanter.
100 g mykt meierismør
1/4 ts basilikum
1/4 ts dill
1 ts kruspersille
1 ts gressløk
1 ts estragon
1/4 ts paprikapulver
litt ringblomst
1–2 hvitløkbåter, knust
saft av 1/2–1 sitron
chili, havsalt, pepper
Slik gjør du:
Bland alle ingrediensene for hånd. Her kan du legge til og trekke fra krydderurter som det passer. Smak til med chili, havsalt og pepper.
Rull deretter massen til en pølse i matpapir. Legg kryddersmøret i kjøleskap eller fryser.
Variasjon:
En mer avansert versjon inkluderer en halv teskje eller mer med grønnsakpulver. Tørk da en større mengde brokkoli, purre og eventuelt andre grønnsaker i en plantetørker til råvarene er knusktørre. Grovknus alt i en kjøkkenmaskin. Ta ut noe og knus det til pulver i en liten kaffekvern.[/gdlr_box_icon]
Pakking
Hos Tine blir ferdig smør pumpet fra smørkanonen via en smørsilo direkte til en maskin som pakker smøret inn i folie eller bordpakninger av plast. Så lagres det i kjølerom inntil videre distribusjon. Mindre meierier, slik som Rørosmeieriet, har også egne pakkemaskiner, mens de fleste småskalaprodusenter pakker smøret manuelt.
Lagring
Når vannet er finfordelt i små dråper og smøret lagd under gode, hygieniske forhold, er det liten risiko for bakterie-vekst, og smøret holder seg forholdsvis godt flere dager i romtemperatur. Imidlertid kan den delikate smaken lett ødelegges av oksygen og lys, særlig sollys. Det skyldes blant annet at fettstoffer brytes ned til mindre fragmenter som smaker metallaktig eller harskt. Forøvrig tar smør lett smak fra omgivelsene.
Smør oppbevares best mørkt og kjølig i luft- og lystett krukke eller annen emballasje som ikke er av metall. Direkte kontakt med metall fremmer harskning av fettet, særlig i saltet smør. Man bør ha smøret det meste av tida i kjøleskap og oppbevare reserver i fryser. Enkelte kilder oppgir at smør kan fryses opptil tre måneder uten å harskne, men noen har erfart at smøret kan spises inntil et par år etter frysing i stabil temperatur på under –20 grader.