Vi har sett nærmere på margariner som tilbys i dagligvarehandelen. Det er overraskende mange, tatt i betraktning at vi ikke trenger margarin i det hele tatt. Evolusjonært er margariner en helt ny fettkilde, og de er ultraprosesserte. Vi har derfor klar preferanse for bruk av animalske fettkilder, enten det skal smøres på lavkarbobrød eller brukes i steking, baking eller som tilskudd i desserter.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt

Siden 1950-tallet har salget av meierismør holdt seg på vel 4 kg/innbygger/år.
Salget av margariner har sunket fra vel 24 kg/innbygger/år på 1950-tallet til 7,6 kg i 2022.
Matoljer og flytende margariner har overtatt en stor del av markedet siste tiår
Inntaket av omega-6-fettsyrer har økt sterkt og er langt høyere enn mennesket er tilpasset gjennom evolusjonen.
To ernæringsfysiologer mener at margariner gir bedre helse enn meierismør. 
Helsedirektoratet anbefaler matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
Påstanden om at meierismør bidrar til hjerteinfarkt, motsies av studier som viser at melkefett beskytter mot hjerte- og karsykdom.
Vi anbefaler meierismør og animalske fettkilder framfor margariner.
De minst skadelige margarinene er Olivero og Berit Smøremyk.

Margarin er en relativt ny oppfinnelse som ikke kom i allmenn bruk før på 1900-tallet. I Middelalderen var smør verdifullt, og på gårder som produserte melk og smør, ble sistnevnte brukt som betalingsmiddel. 

På 1950-tallet var engrossalget av smør og margarin henholdsvis omkring 3,8 og 24,2 kg per innbygger/år. Mens smørsalget holdt seg litt over 4 kg/innbygger/år fram mot 2004, sank margarinsalget til 9 kg/innbygger/år i 2004.¹ De siste 18 årene er salget av margarin falt ytterligere og var i 2022 på 7,6 kg/innbygger/år, mens smørsalget har ligget på 3,2–3,6 kg/innbygger/år.² 

Helsedirektoratet anbefaler matoljer, flytende og myk margarin framfor hard margarin og smør. De tror fortsatt at mettede fettsyrer er skadelige og viser til figur 1, som gjengir fettsyrer som andel av kostens energiinnhold. Siden 1980-årene har andelen flerumettede fettsyrer holdt seg på 5–6 prosent av matens energiinnhold, hvilket er innenfor anbefalingen om 5–10 prosent.

Engrostallene viser at andelen av ulike fettsyrer (mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer) i kostholdet fra ulike kilder er blitt dominert av margarin og matolje med henholdsvis 19 og 17 prosents andel av flerumettede fettsyrer, mens melk og melkeprodukter bidro med omkring 44 prosent i 2022. 

Rangering av fettkilder

Helsedirektoratets Ekspertuttalelser om fett datert 17. februar 2021³ anbefaler «en høy andel umettet fett i forhold til mettet fett». Videre anbefales «matoljer, flytende margarin eller myk margarin» framfor meierismør fordi det «inneholder flere mettede fettsyrer og mindre umettet fett enn de fleste vegetabilske og marine fettkilder». 

Anbefalingen skiller ikke mellom margariner og oljer med mer eller mindre omega-6-fettsyrer eller der forholdet til omega-3-fettsyrer er omkring 1–2:1, slik det var i kostholdet til jegere og sankere før jordbruksrevolusjonen. Myndighetene tror fortsatt at «hardt» animalsk fett bidrar til «ugunstig» kolesterol i blodet og at et lavt kolesterolnivå er forbundet med «lavere risiko for hjerte- og karsykdom». Rådet om å bruke «flytende planteoljer i stedet» avslører Helsedirektoratets uvitenhet om kostholdets sammensetning gjennom hele vår evolusjonære fortid.

Vi har funnet to tester av smør- og margarinprodukter. Bjørnhild Fjeld publiserte i 2012 en vurdering av hva som er «sunnest på brødskiva» av 12 ulike produkter.⁴ Hun siterer PhD i ernæring Mari Mohn Paulsen, som utførte testen for Foreldre & Barn. Paulsen uttaler følgende: 

– Det er derfor best å velge margarintyper med høy andel av umettet fett. Det betyr at «barn bør få vanlig, myk plantemargarin, ikke lettvarianter», som hun imidlertid anbefaler barn som er overvektige eller spiser mye brød.

Rema 1000 plantemargarin kåres til testens taper fordi den inneholder mye palmeolje. Dette imøtegås av dr.med. Sofie Hexeberg, som fraråder blant annet margariner.

Her er «testvinnerne» i fallende rekkefølge:

1. Vita hjertego´ margarin (Mills) har lavest andel mettet fett.
2. Vita hjertego´ lettmargarin (Mills) – et «godt valg for barn som spiser mye brød».
3. Soft Flora lettmargarin (Mills), som «trekkes for høyt saltinnhold».
4. Soft Flora laktosefri plantemargarin (Mills), som kan spises også av de som ikke tåler melk/soya.
5. Soft Flora Original plantemargarin (Mills), trekkes for høyt saltinnhold.
6. Soft Flora Original plantemargarin (Mills), trekkes for høyt saltinnhold.
7. Brelett lettmargarin oliven (Fjordland), smørblandet margarin med tilsatt olivenolje.
8. Eldorado myk margarin (NorgesGruppen) med «ugunstig palmeolje», som trekker ned.
9. Bremykt (Fjordland) med 70 prosent smør og 30 prosent rapsolje.
10. Coop Plantemargarin (Coop), som har «en høy andel mettet fett».
11. Ekte meierismør (Tine), med lite essensielle fettsyrer og høyest innhold av salt.
12. Rema 1000 Plantemargarin, testens taper pga. innholdet av palmeolje.

Våre kommentarer 

Taperen (nr. 12) inneholder palmeolje, en rik kilde til betakaroten, som kan omdannes til vitamin A i kroppen. Den store andelen mettede fettsyrer gjør oljen godt egnet til steking og annen varmebehandling fordi slike fettsyrer ikke lett blir oksidert.

Vi ville snudd rangeringen på hodet og satt ekte smør øverst, med følgende rekkefølge: Nr. 11 som suveren vinner, fulgt av 9 og 12. De øvrige bør man holde seg unna.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky undersøkte 10 ulike smørvarianter i 2021.⁵ Hennes rangering var som følger:

1. Vita hjertego´ lettmargarin (Mills) – et «godt valg for barn som spiser mye brød».
2. Brelett lettmargarin oliven (Fjordland), smørblandet margarin med tilsatt olivenolje.
3. Soft Flora Original plantemargarin (Mills)
4. Olivero (Mills) med 60 prosent (g) fett, hvorav mettet fett utgjør 22 og flerumettet fett utgjør 8 prosent.
5. Berit Smøremyk (Boaventura Sales for lege Berit Nordstrand) – et vegansk alternativ med rapsolje, kokos og sheasmør.
6. Bremykt (Fjordland).
7. Meierismør (Tine)
8. Smør Setertype (Tine), lavest innhold av flerumettet fett.
9. Kviteseidsmør (Tine), delt 8.-plass med Setersmør.
10. Rørossmør (økologisk fra Rørosmeieriet), med høyest energiinnhold, og «høyt» saltinnhold (2 prosent).

Arsky legger til at dersom man bare spiser Rørossmør (12,1 kg/år), vil man få i seg «hele» 302,5 g salt eller 0,8 g/dag. Hvordan man kan få dette til å trekke ned, når dagens totale inntak per innbygger ligger minst 10 ganger høyere, er en gåte.

Etter vår vurdering ville vi kåret de beste alternativene slik: 1) nr. 10, 2) nr. 9, 3) nr. 7, 4) nr. 6, 5) nr. 5 og 6) nr. 4. De øvrige vil vi advare sterkt mot, selv om de er rangert øverst.

Vi fil legge til at den polske legen Jan Kwaśniewski (1937–2013) inkluderte margariner uten transfettsyrer i sin liste over «JA-mat», men anbefalte animalsk fett framfor plantefett.⁶ Det betyr at han trolig ville rangert Melange margarin foran margariner med mye flerumettede fettsyrer.⁷ Melange inneholder 30 prosent mettet fett, 28 g enumettet og 12 g flerumettet fett og er ikke nevnt verken av Mari Mohn Paulsen eller Gunn Helene Arsky. Denne margarinen ble satt i produksjon av Agra i 1919 og i 1924 anbefalt av polarforskeren Roald Amundsen (1872–1928),⁸ som anbefalte Melange og uttalte at hans ekspedisjonsmedlemmer «trodde de spiste meierismør».

Konklusjoner

Helsemyndighetenes råd om kosthold gjengis av alle medier og myndighetstro personer. De testene vi har funnet fram til, gjengir stort sett det motsatte av det vi anbefaler. Mennesket er evolusjonært best tilpasset animalske fettkilder. Disse domineres av mettet og enumettet fett, og som også inneholder nok essensielle, flerumettede fettsyrer. 

I vår tid inntar en stor del av befolkningen kanskje 10–20 ganger mer omega-6-fettsyrer enn vi er tilpasset gjennom evolusjonen. Dette har alvorlige helsekonsekvenser, jf. vår oversiktsartikkel i Helsemagasinet nr. 7/2023.⁹ Vi vil derfor advare mot de fleste margarintypene som finnes på markedet, kanskje med unntak av leilighets bruk av plantebaserte varianter som Olivero og Berit Smøremyk. 

Preferansen bør være meierismør, eventuelt Bremykt. Vi er ikke bekymret for «det høye» saltinnholdet i margariner og smør og ser ingen grunn til å advare.¹⁰ Tilsatt salt bør fortrinnsvis være uraffinert salt fra landkilder, siden havsalt inneholder helseskadelig mikroplast.¹¹

Kilder:

1 Slåttebrekk OV, Rimestad AH. Utviklingen i norsk kosthold 2005. Sosial- og helsedirektoratet november, 2005.

2 Granlund L. Utviklingen i norsk kosthold 2023. Helsedirektoratet, desember 2023.

3 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ekspertuttalelse-om-fett

4 https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2012/11/05/162089/dette-smoret-er-sunnest-pa-brodskiva?redirect=true

5 https://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/test-av-smor-og-margarin-7057334

6 Poleszynski DV. Høyfettpioneren Jan Kwaśniewski. VOF 2019; 10 (5): 28–31.

7 https://mills.no/melange/produkt/klassisk-melange/ 

8 Melange. Historie. 10.3.2016. https://mills.no/melange/melange-historie/ 

9 Poleszynski DV. Er planteoljer skadelige? VOF 2023; 14 (7): 48–58.

10 DiNicolantonio J. The salt fix. London: Piatkus/Little, Brown Book Group, 2017.

11 Parker L. Microplastics found in 90 percent of table salt. National Geographic 17.10.2018. https://www.nationalgeographic.com/environment/article/microplastics-found-90-percent-table-salt-sea-salt