Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

En stor andel av vitenskapelige artikler om syntetiske medikamenter skrives av spesialiserte firmaer. Artiklene er ført i pennen av profesjonelle skribenter, såkalte ”spøkelsesforfattere”, men signert av ledende fagfolk.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Ikke uventet framstiller artikler som er skrevet av ansatte i PR-byråer, medikamenter i et langt bedre lys enn de fortjener. Artiklene publiseres i anerkjente, medisinske tidsskrifter, noe som skaper falske og alt for positive inntrykk av medikamentene. Mange leger blir ført bak lyset av dette og forskriver i god tro medikamentene til sine pasienter.

Det finnes regler for hvordan forskning skal utføres og publiseres. Blant annet skal alle personer som bidrar på en vesentlig måte til en artikkel, for eksempel ved å analysere data eller å skrive sammen selve teksten, stå som en navngitt forfatter. Alle forfattere skal også oppgi om de har noen forbindelser som kan gjøre dem inhabile.

Disse reglene brytes ofte i forbindelse med at industrien tar initiativ til forskning på medikamenter. Blant annet skrives ofte artiklene av personer som ikke står på forfatterlista, såkalte ”spøkelsesforfattere”. En spøkelsesforfatter er en person som har kommet med et vesentlig bidrag til en artikkel, men som ikke blir navngitt. Dette er et meget vanlig fenomen.1

Utbredt praksis

Rundt 90 000 ”vitenskapelige” medikament-forsøk som er publisert de siste ti årene i medisinske tidsskrifter, har vært lite annet enn markedsføring (PR) forkledd som forskning. Dette er kommet fram etter at farmasigiganten Wyeth måtte frigjøre hemmelige dokumenter til advokater som representerte rundt 14 000 kvinner som utviklet brystkreft etter å ha tatt Wyeths hormonerstatningsmedikament Prempro.2

Annonse:

Praksisen har vært vanlig lenge og har ”infisert” alle dagens velrenommerte medisinske tidsskrifter.4 Medisinske markedsførings- og PR-byråer, som har funnet akademikere som er villige til å sette sitt navn på artikler de ikke har skrevet, angis å ha lagd mesteparten av innholdet i disse journalene.2

Medisinen ønsker å være ”evidensbasert”, dvs. basert på forskning og klinisk erfaring. Da er det svært alvorlig dersom størsteparten at studiene som presenteres som uavhengige og upartiske, i virkeligheten er konstruerte historier som farmasøytisk industri har betalt for og som er skrevet av profesjonelle markedsførere.

Wyeth-saken

De 1 500 dokumentene som Wyeth ble tvunget til å frigi, viste at firmaet hadde ansatt et medisinsk PR-byrå til å utforme ”vitenskapelige artikler” for publisering i medisinske journaler. Artiklene skulle indikere at syntetisk hormonerstatning er trygt, selv om uavhengig forskning hadde advart mot at slike medikamenter kunne true kvinners liv.2

Wyeth hadde fra 1996 brukt flere medisinske PR-byråer for å promovere og selge firmaets hormonerstatninger Prempro (østrogen og progestin) og Premarin (hesteøstrogen). Disse medikamentene ga Wyeth stor fortjeneste, i 2001 hele to milliarder amerikanske dollar.2 Alt ble imidlertid snudd på hodet da en stor, uavhengig studie i 2002 oppdaget at hormonerstatning med syntetiske eller artsfremmede hormoner økte risikoen for brystkreft og slag.3 Risikoen var så stor og tydelig at forskerne faktisk stoppet forsøket før det var ferdig for å unngå videre eksponering av deltagerne mot medikamentets potensielle farer.

Wyeths skadebegrensende tiltak skjedde primært gjennom det medisinske PR-byrået DesignWrite. Sistnevnte utformet ”kliniske forsøk” og rekrutterte ledende akademikere til å sette sitt navn på artikler som de selv ikke hadde skrevet. Artiklene ble totalt publisert i 18 tidsskrifter, mange av dem ledende.2

De fleste av artiklene var samleanalyser (metaanalyser) der man sammenstilte en rekke tidligere publiserte studier i en felles analyse. Disse samleanalysene ble gitt en spesiell ”innpakning”/”vri” eller vinkling. Generelt ble helserisikoen forbundet med Prempro og Premarin nedtonet, mens fordelene ble framhevet. Det ble til og med påstått at hormonerstatning var godt for hjertet. Andre ”spøkelsesartikler” fra DesignWrite angrep virkelig uavhengige studier som hadde satt spørsmålstegn ved medikamentenes antatte fordeler.

En PR-pandemi

Wyeth-dokumentene ser ut til å være toppen av isfjellet av en virksomhet som utføres av de fleste farmasøytiske selskaper. DesignWrite skal ha skrevet 500 ”kliniske artikler” for farmasøytisk industri på 12 år. Siden det finnes 180 medisinske PR-byråer bare i USA, kan det tenkes at mer enn 90 000 angivelig uavhengige, vitenskapelige forsøk kan ha blitt publisert mellom 1997 og 2009.2

Ifølge en analyse kan så mye som 75 prosent av innholdet i medisinske tidsskrifter være skrevet av ”spøkelsesforfattere”.1 Forskerne utførte sin analyse av publikasjoner fra 1994 og 1995 og som var godkjent av vitenskapelige og etiske komiteer i Danmark.

Adriane J. Fugh-Berman, som har analysert alle de frigitte Wyeth-dokumentene, mener at alle medisinske tidsskrifter er blitt ”infisert” av industrifinansierte markedsføringsbudskap. Selv om forekomsten av tilbudte eller aksepterte invitasjoner om å signere spøkelsesskrevne artikler er ukjent, kan praksisen være vanlig.4

Hun påpeker at jevnlige drypp av mistolkninger og feilinformasjon ikledd en vitenskapelig presentasjonsform skaper holdninger hos leger og som virkelig uavhengig forskning vanskelig kan endre. På tross av vitenskapelige data om det motsatte tror fremdeles mange gynekologer at fordelene ved bruk av hormonerstatning oppveier risikoen hos kvinner uten noen symptomer. Denne feilaktige forestillingen kan skyldes tiår med nøye planlagt påvirkning på den vitenskapelige litteraturen fra farmasøytisk industri.

Den konstante strømmen av bevisst feilinformasjon gjelder selvsagt ikke bare hormonerstatning.4 Det er sannsynlig at leger utilsiktet forskriver medikamenter som kan være farlige eller til og med dødelige fordi de ikke er i stand til å skille mellom fakta og manipulerte data. De medisinske tidsskriftene som publiserer disse artiklene, ser ut til å bli like lurt som forskere av denne praksisen.2

Unyttig ekspertevaluering?

Selv om kliniske forsøk og studier vurderes av uavhengige eksperter før publisering, kommer ofte markedsføring som ligger skjult i det vitenskapelige budskapet, stort sett gjennom nåløyet. Dette skyldes at tolkningen som gis av ”spøkelsesforfatterne”, framstår som viktig og troverdig, slik at artiklene ser ut til å være skrevet av ledende fagfolk.2

Hvorfor signere?

Det er viktig å publisere artikler hvis man skal øke sin profesjonelle status som forsker eller kliniker. Forskning er imidlertid ofte en anstrengende og tidkrevende prosess. Hele prosessen fra å planlegge en studie til å publisere den kan ta i hvert fall to år. Da kan det tydeligvis være fristende å få litt drahjelp av et medisinsk PR-byrå. Som et ekstremt tilfelle skal en enkelt akademiker ha publisert mer enn 200 artikler på noen få år. Slikt vil ikke være mulig uten hjelp av ”spøkelsesforfattere”.2


Medisinske PR-/markedsføringsbyråer

De omtales formelt som ”medisinske utdannings- og kommunikasjonsbyråer” (eng. ”medical education and communication companies”), ofte bare med den engelske forkortelsen MECC.

Signer her!

Revmatologen Jeffrey Lisse var førsteforfatter på et ”uavhengig” forsøk med Mercks smerte-
stillende medikament Vioxx. De publiserte resultatene utelot en rekke dødsfall som hadde forekommet i løpet av forsøket, og Lisse innrømmet senere at Merck hadde utformet, betalte for og utført studien før firmaet kom til ham og etter at den var fullført. Merck sa til ham at de ønsket hans hjelp med artikkelen.5 Vioxx skal senere har forårsaket 60 000 dødsfall grunnet hjertestans, og Merck ble involvert i den største sivilrettslige rettssaken i historien. Firmaet måtte til slutt betale ut 4,85 milliarder amerikanske dollar til de avdødes etterlatte.2

Medisinprofessor Gloria Bachmann fikk tilsendt et 14 siders utkast til en artikkel om hetetokter og nattlig svette hos kvinner i overgangsalderen. I en e-post til DesignWrite skrev hun at artikkelen var utmerket. En nesten identisk versjon av artikkelen ble senere publisert i 2005 med henne som førsteforfatter. Hun følte seg imidlertid ikke lurt og stiller seg bak det faglige innholdet og vurderingene i artikkelen.6

To nordamerikanske forskere ble oppmerksom på praksisen med bruk av ”spøkelsesforfattere” da de var involvert i rettssaken mot Pfizer for et antidepressivt middel (Zoloft). Dokumenter avdekket at Pfizer hadde rekruttert det medisinske PR-byrået Current Medical Directions til å koordinere 85 dokumenter som var relatert til medikamentet. I mange av tilfellene hadde man ikke funnet noen forfatter som var ansvarlig for artiklene, noe som indikerer at profesjonelle skribenter hadde skrevet dem. Ikke uventet var alle artiklene positive til medikamentet og nedtonet bivirkningene.7

Legene må villedes

Wyeth begynte å bruke medisinske PR-byråer 1996, men endret strategien i 2002 da nevnte uavhengige studie oppdaget at syntetisk hormonerstatning økte risikoen for brystkreft og slag.3 Da dokumentene ble frigjort, gikk det fram at DesignWrite hadde kommet med klare råd til Wyeth. De påpekte at forskning viste at klinikere fester stor tiltro til tidsskriftartikler med produktinformasjon.4 Med andre ord baserer leger seg på medisinske publikasjoner for å få hjelp til å avgjøre hvilke medikamenter de skal forskrive. Av denne grunn skrev DesignWrite fra 1997 til 2003 over 50 artikler som senere ble vurdert av uavhengige eksperter før de ble trykket. De produserte også 50 vitenskapelige sammendrag og plansjer som presenterer forskningsfunn, tillegg til tidsskrifter,8 interne notater (”white papers”),9 lysbildepresentasjonssett og symposier.

DesignWrite skrev artiklene til fire kliniske forsøk med lavdosert Prempro og fikk 25 000 amerikanske dollar for hver av dem. Flere av artiklene satte spørsmålstegn ved den store og uavhengige studien som fant økt risiko for brystkreft og slag og antydet at brystkreft som var forårsaket av hormonerstatningsterapi, var mindre ”aggressiv” enn brystkreft forårsaket av andre faktorer. Totalt sett minimaliserte artiklene risikoene, sådde tvil om konkurrerende produkter og fremmet til og med produktene til bruk de ikke var godkjent for, hvilket er ulovlig.

DesignWrite skrev tallrike oversikts- og kommentarartikler som fremmet Prempro for å forebygge Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, aldersrelatert makuladegenerasjon (synstap pga. skader på sentrum av netthinnen) og rynker.4 Et sentralt element i denne strategien var å finne ledende akademikere som var villige til å sette sitt navn på det DesignWrite hadde skrevet, og på den måten gi artiklene autoritet og garantere at de ble trykket.

Følg reglene!

Spøkelsesforfatterskap er altså vanlig i medika-mentforskning som farmasøytisk industri tar initiativ til. Forekomsten kan reduseres betraktelig hvis eksisterende retningslinjer for forskning blir fulgt. Blant annet bør alle involverte bidragsytere navngis.

I tillegg kan forholdene bedres hvis forsk-ningsprotokollene blir offentlig tilgjengelige. I protokollene er det viktig å spesifisere hvem som skal analysere data og hvem som skal være forfattere av den planlagte publika-sjonen. I tillegg bør rådataene fra forsøkene være offentlig tilgjengelig slik at uavhengige fagfolk kan analysere og tolke dem. En slik praksis vil øke sannsynligheten for at medisinske fagartikler reflekterer innsamlede data på en skikkelig måte.1

Andre påpeker at medisinen som profesjon må ta ansvar for den problematiske situasjonen med bruk av ”spøkelsesforfattere”. Å late som om man ikke vet, er ikke lenger en unnskyldning. Man kan håpe på at medisinske forskere utvikler en standard der forhold til farmasøytisk industri ikke blir betraktet som ønskelig, men som usmakelig. Akademiske institusjoner bør dessuten slå hardt ned på “spøkelsesskriving”.

Pasientenes ve og vel vil tjene på at legene samles i en felles kamp for å avvikle de tette båndene til industrien, slik at de unngår å gå inn i rollen som industriens nikkedokker i framtiden. 

 

Les også:

Farmasøytisk industri under lupen

Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Slik jobber salgsrepresentanter for farmaindustrien

Nye medikamenter har liten effekt

 

 

Kilder:

1.  Gøtzsche PC, Hróbjartsson A, Johansen HK mfl. Ghost authorship in industry-initiated randomised trials. PLoS Medicine 2007; 4 (1): e19.

2.  Hubbard B. The spin takes the science out of medicine. What Doctors Don’t Tell You 2010; 21 (8): 7-8.

3.  Writing Group for the Women’s Health Initiative Investigators. Risks and benefits of estrogen plus progestin in healthy postmenopausal women: Principal results from the Women’s Health Iniative Randomized Controlled Trial. Journal of the American Medical Association 2002; 288: 321-33.

4.  Fugh-Berman AJ. The haunting of medical journals: how ghostwriting sold “HRT”. PLoS Medicine 2010; 7 (9): e1000335.

5.  Berenson A. Evidence in Vioxx suits shows intervention by Merck officials. New York Times 2005; 24. april.

6.  Singer N. Medical papers by ghostwriters pushed therapy. New York Times 2009; 5. august.

7.  Healy D, Cattell D. Interface between authorship, industry and science in the domain of therapeutics. British Journal of Psychiatry 2003; 183: 22-7.

8.  Dette er atskilte publikasjoner som bærer navnet til et medisinsk tidsskrift. De er ofte finansiert av industrien, og publikasjonene er sjelden vurdert av uavhengige eksperter. Medisinske PR-byråer bruker ofte slike tillegg som en produsentstøttet publikasjonsform. I tillegg kan særtrykk av artikler fra slike tillegg kjøpes og distribueres vidt blant helsepersonell av salgsrepresentanter. Kilde: note 4.

9.  Et ”white paper” er en autoritativ rapport eller guide som hjelper til med å løse et problem. Slike dokumenter brukes for å utdanne lesere og hjelpe folk med å ta avgjørelser. Kommersielt brukes også ”white papers” av firmaer i markedsførings- og salgsøyemed. Kilde: en.wikipedia.org/wiki/White_paper [20.5.2011]

 

You may also like
Bikarbonat
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar