Skip to main content

Mediene tilslører virkeligheten

[wcm_restrict]

Aldri tidligere har menneskeheten hatt tilgang på så mye informasjon som i dag, samtidig som evnen til å oppfatte og bearbeide i det vi opplever, hører og ser, ikke er endret siden våre forgjengere levde som jegere og sankere. Mange blir stresset av fragmenterte budskap med nyheter, falske påstander og uvesentligheter, ”krydret” med villedende reklame. Et resultat er politisk passivitet, en polarisert, uinformert debatt og manglende prioritering saker av betydning for vår framtid.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

På 1950-tallet hørte barn på Lørdagsbarnetimen med ”onkel Lauritz”. Programmet ble sendt første gang i 1924 og gikk av lufta først i 2010.1 Undertegnede husker godt vignetten ”Nå kommer barnetimen [to ganger], hysj, hysj, hysj, vær stille som mus”, skrevet av Thorbjørn Egner i 1950. Omtrent på samme tid lyttet jeg til det ulidelig spennende programmet om Rødhette og ulven med hjertet i halsen. Nå kan små barn opplevde vold i tallrike TV-kanaler.

Fram til 1984 var NRK P1 landets eneste, riksdekkende radiokanal, mens NRK P2 ble etablert på Tyholm i Trondheim og fikk følge av NRK P3 i 1993.2 Unge lyttet gjerne til Radio Luxemburg og svensk radio, men kvaliteten var ofte så som så. I 1993 ble landets første, riksdekkende kommersielle radiokanal etablert, og P4 kapret snart hver fjerde lytter. Stadig nye kanaler ble etablert, og i 2017 var 10 kanaler dominerende. En hel skog av lokalradioer ble opprettet etter at Stortinget i 1971 ga tillatelse til nye aktører til kringkastingsvirksomhet.3

I 1960 sendte NRK de første offisielle TV-programmene i Norge. Det var spennende tider. Mange satt som klistret foran skjermen, selv når akvariefisker ble vist i pausene mellom programmer. Den statlige monopolstillingen gjorde at noen fikk montert antenne for å ta inn svenske TV-kanaler. Fra 1985 ble det statlige monopolet opphevet, og nye kanaler ble tilgjengelig. I 1992 utvidet NRK tilbudet med NRK2, og i 2007 kom ytterligere to statskanaler på lufta.4 I samme periode fikk private TV-aktører konsesjon, og TV2 ble en alternativ nyhetskanal i 1992, etterfulgt av seks nye kanaler fram mot 2015. Per januar 2018 var tilbudet utvidet til over 30 kanaler.

TV-reklame var forbudt i Norge inntil nyttårsaften 1987, 46 år etter at verdens første offisielle sendinger så dagens lys 1. juli 1941 i USA.5 I dag bombarderes vi av reklame døgnet rundt, en pris mange mener at vi må betale for å ha mange kanaler å velge mellom. Reklamen er imidlertid sjelden informativ og spiller på følelser for å selge produkter de færreste har behov for å ha flere av. 

LES OGSÅ  Medielandskap – en veiledning

Informasjonsoverbelastning

Et nødvendig grunnlag for å kunne foreta rasjonelle beslutninger er at man får informasjon om valgmuligheter og har evne til å kunne skille ”skitt fra kanel”. I jeger- og sankersamfunn dreide valgene seg om hvordan man best kunne dekke stammemedlemmenes behov for mat, vann, beskyttelse mot naturkreftene (bolig, varme), fiendtlige folkeslag, ville dyr og ulike traumer som truet deres eksistens og overlevelse. Våre forgjengere hadde dyp innsikt i naturmiljøet og akkumulerte kunnskaper som gjorde det mulig å tilpasse seg stadig bedre inntil vår egen art, Homo sapiens, dukket opp for omkring 300 000 år siden.

En illustrasjon på fortidsmenneskenes kunnskaper om naturmiljøet er at Yanomami-indianerne i Amazonas bruker omkring 500 ulike planter til en rekke formål6 – fra brensel og byggematerialer til mat og medisin. Moderne mennesker mangler kunnskaper om naturmiljøet og overøses med informasjon uten nytteverdi i kampen for overlevelse – noe som er kalt informasjonsoverbelastning, -angst eller -eksplosjon.7 

Begrepet ”informasjonsoverbelastning” ble først brukt av Bertram Myron Gross i 1964.8 Uttrykket ble allment kjent etter at framtidsforskeren Alvin Toffler i 1970 publiserte bestselgeren Fremtidssjokket9, etterfulgt av Den tredje bølge i 198010 og Maktskifte i 1990.11 

Hovedtesen i Fremtidssjokket er at samfunnsendringene siste 300 år gradvis har kommet raskere og at for raske endringer gjør folk syke, både fysisk og psykisk. Vår organisme er tilpasset et fortidsmiljø som gjennom hundretusenvis av år forble relativt uendret. Våre forgjengere var utsatt for akutt stress som utløste ”flykt eller sloss”-reaksjoner, mens vi i dag er utsatt for kronisk stress nærmest døgnet rundt. Dette fører til et kronisk forhøyet kortisolnivå der vi har små muligheter til å falle til ro, noe som igjen bidrar til fysiske og psykiske lidelser. Ifølge Toffler er det ”åpenbart umulig å øke de sosiale endringene i samfunnet uten å utløse signifikante endringer i befolkningens kroppslige kjemi”.3:341 

Mediene tilslører virkeligheten / 2019 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Overstimulering av sansene fører først til forvirring, desorientering og forstyrret virkelighetsoppfatning, deretter til tretthet, angst, anspenthet eller irritabilitet. I tredje stadium er man kommet til en situasjon det er vanskelig å vende tilbake fra, med apati og følelsesmessig tilbaketrekking.3:348 

Ved overstimulering bombarderes sansene på tre måter: sensorisk, kognitivt og evnen til å foreta rasjonelle beslutninger. Toffler viste allerede i 1964 at informasjonsoverbelastning fører til forvirring når det gjelder evnen til å skille mellom illusjon og virkelighet. Det er kanskje ikke så rart at ”falske nyheter” florerer på nett og at mange tror på dem.

I Den tredje bølge fra 1980 fører Toffler debatten videre. Den første bølgen defineres som overgangen fra jeger- og sanker- til jordbrukssamfunn for omkring 10 000 år siden. Overgangen skjedde i løpet av årtusener, og landbruket spredte seg gradvis utover verden i et tempo som gjorde det mentalt mulig å tilpasse seg. 

LES OGSÅ  Klager på ”Folkeopplysningen”

Den andre bølgen startet med industria-liseringen, som i vestlige land fant sted i perioden 1650–1750 og vedvarte i 250–300 år. Selv om endringene har vært store siden den gangen, gikk utviklingen likevel såpass langsomt at vår art klarte å tilpasse seg sosialt og mentalt. Toffler sted- og tidfester starten på den tredje bølgen til USA omkring 1955, det vil si for omkring 65 år siden. USA ble etterfulgt av de fleste vestlige land, inkludert Storbritannia, Sverige og Tyskland, men også av Sovjetunionen og Japan. Siden 1960-tallet har endringene skutt fart og med dem mengden informasjon vi må forholde oss til – særlig etter utbyggingen av internett på 1990-tallet og spredningen av mobiltelefoni og ”smart” teknologi de to siste årtiene. 

I boka Maktskifte fra 199012 tar Toffler opp endringene som har skjedd globalt innen bankvesen, politikk og mediene. Boka fokuserer  på maktkampene verden den gangen sto overfor når det gjaldt å kontrollere framtidens informasjon, kunnskap og media. Forfatteren skisserte et nytt system for verdiskapning som viser kunnskapens avgjørende og endrede rolle i maktspørsmålet. Informasjonsinnhenting var blitt en nødvendighet i dagligliv, politikk, næringsliv og krig. Stadig nye deltakere deltok internasjonalt, og næringslivet vaklet under angrepet fra nye, aggressive konkurrenter. Hans poeng var at maktforskyvningen var  en del av større mønstre. På det tidspunktet var verken Google, Amazon, Wikipedia eller alle mulige sosiale medier en maktfaktor, noe de imidlertid er i dag.

Vår tids nettbaserte mediesituasjon

Siden 1990-tallet er mediesituasjonen totalt endret, og tilgangen på informasjon er så stor at få klarer å forholde seg til helheten eller hva som er rett eller galt. I 1994 fikk Jeff Bezos fra New Mexico (opprinnelig Jorgensen, f. 1964) selskapet Cadabra.com, seinere Amazon.com, for å selge bøker og etter hvert andre produkter via en nettportal.13 Amazon er blitt til en verdensomspennende virksomhet med en markedsverdi som nærmer seg 200 milliarder kroner. Siden 1998 har selskapet kjøpt opp en rekke internettselskaper og framstår i dag som en av verdens mest verdifulle og innflytelsesrike selskaper. 

Teknologiselskapet Google ble grunnlagt som et privat firma i 1998 og børsnotert i 2004 som en søkemotor for omtrent alt som finnes på nett.14 Det gir tilgang på nærmest uhemmede mengder informasjon om alt mulig. Mye av dette er til å stole på, for eksempel data om historiske personer, vitenskap og teknologi, men ikke alltid artikler som omhandler helse, medisin og ernæring.

Det nettbaserte leksikonet Wikipedia ble opprettet i 2001 og utgis av en ideell stiftelse basert i USA og er seinere blitt tilgjengelig på mer enn 200 språk.15 Wikipedia inneholder et vell av informasjon, hvorav noen har udiskutabel verdi som gode kilder, slik som data om historiske personer. Imidlertid er sentrale personer som legen Frederick R. Klenner (1907–1984) fjernet fra Wikipedia, og det finnes ingen informasjon om den kjente psykiateren Abram Hoffer (1917–2009) – to av pionerene innen ortomolekylær medisin. Siden det er fritt fram for alle å redigere artikler, forekommer en rekke unøyaktigheter basert på ideologisk grunnlag.

LES OGSÅ  Hva døde egentlig Atkins av?

Framveksten av sosial medier eller nettsamfunn har vært formidabel etter de første spede forsøkene startet i 1978.16 I dag kjenner de fleste til Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, ResearchGate, YouTube, Myspace og Gowalle. En rekke spillsider har dukket opp via ulike spillkonsoller (PlayStation, Xbox, Nintendo, Steam), og wikier, blogger, videoblogging og andre gjør at store deler av befolkningen bruker flere timer om dagen til å surfe på nett, enten med en iPad, datamaskin eller smart-telefon.17 

Hvordan forholde seg til mediebildet

Et viktig spørsmål er hvordan man kan bruke de mulighetene som dagens nettbaserte virkelighet tilbyr og hvordan man kan skille mellom ”skitt og kanel”. Da undertegnede arbeidet på en doktorgrad i medisinsk sosiologi, tilbragte jeg timevis på ulike biblioteker, der jeg kopierte dokumenter eller lånte bøker. I dag bruker vi nettbaserte tjenester for å finne relevant informasjon og har et stort budsjett til innkjøp av fagbøker som vi finner etter anbefaling fra fagpersoner eller via søk på nett. Slike bøker dumper jevnlig ned i postkassa, eller de kan hentes på nærmeste postkontor. Fagartikler kan i stor grad hentes ned fra offentlige databaser som PubMed, som imidlertid utelukker en del sentrale publikasjoner som vi må hente inn via andre nettsteder. 

I dag ville det ikke vært mulig å skrive våre fagartikler eller innhente litteratur uten tilgang til elektroniske medier. En separat oversikt gir tips til nettsider vi har funnet å kunne stole på, og i artikkelen ”Brød og sirkus til folket” diskuterer vi medienes strategi for å få oppmerksomhet og gir to eksempler på temaer vi ikke har klart å få publisert i norske aviser fordi de enten er ”kontroversielle” eller ikke underholdende nok.

Kilder:

1 https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8rdagsbarnetimen

2 https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_st%C3%B8rste_radiokanaler

3 https://no.wikipedia.org/wiki/Lokalradio

4 https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_TV-kanaler

5 Olaussen H. TV-reklame feirer snart 75 år. Nedlastet 2.9.2019.  https://blogg.oktanoslo.no/tv-reklame-feirer-snart-75-aar

6 Milliken W. The Yanomami are great observers of nature. Nedlastet 2.9.2019.  https://www.survivalinternational.org/articles/3162-yanomami-botanical-knowledge

7 https://en.wikipedia.org/wiki/Information_overload

8 Gross BM. The managing of organizations: the administrative struggle. New York: Free Press of Glencoe, 1964. https://www.abebooks.co.uk/book-search/title/the-managing-of-organizations-the-administrative-struggle/

9 Toffler A. Future shock. New York: Bantam Book, 1970; Fremtidssjokket. Oslo: Cappelen, 1972.

10 Toffler A. The third wave. New York: William Morrow and Company, Inc., 1980; Den tredje bølge. København: Erichsen, 1981. https://bibliotek.dk/da/work/870970-basis%3A05676711

11 Toffler A. Power shift. New York: Bantam Books, 1990; Maktskifte. Oslo: Cappelen 1991. https://bokelskere.no/bok/maktskifte/133736/

12 Toffler A. Maktskifte. Oslo: Cappelen 1991.

13 https://no.wikipedia.org/wiki/Amazon.com

14 https://no.wikipedia.org/wiki/Google#Historie

15 https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Om

16 https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier

17 Groseth JKK. – Vi bruker halve dagen på sosiale medier. NRK Finnmark 14.10.2017. nrk.no/finnmark/_-vi-bruker-halve-dagen-pa-sosiale-medier-1.13726877

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner