Forside > Arkiv > 2015 > Ta alternativ medisin på alvor!

Ta alternativ medisin på alvor!

Sykepleier og naturterapeut Britt Hertzberg Untiedt er en av pionerene innen alternativ medisin i Norge. Den nå bokaktuelle kvinnen har mange tanker og meninger rundt dette temaet, noe som utdypes i dette intervjuet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Privat

Untiedt startet med naturmedisin da hun etter feilbehandling fikk hjelp mot egne helseproblemer hos en naturterapeut. Hun hadde lenge vært frustrert over et ineffektivt helsevesen og en destruktiv profesjonskamp som gjorde at mange kompetente terapeuter ikke fikk gjennomslag. – Selv om leger har overordnet medisinsk ansvar, bør de ikke alltid ha sjefsroller. Eksempler viser at det motsatte kan fungere bedre, noe som ga meg troen på at det nytter å gå nye veier og gi nøkkelroller til fagpersonell med mer helhetlige funksjoner enn legene, sier Untiedt.

Som oversykepleier tok hun initiativ til omorganisering av bedriftshelsetjenesten i kommunen for 14 bedriftssykepleiere. Legene var sjefer, men ansatt på deltid hadde de dårlig oversikt over arbeidsmiljøet, mens bedriftssykepleierne jobbet på heltid. Bedriftshelsetjenesten og hovedadministrasjonen avholdt derfor samordningsmøter mellom de hovedansvarlige for arbeidsmiljøet og bedriftshelsetjenesten og ga bedriftssykepleierne lederrollen. Dermed fikk de ivaretatt kontinuiteten i kartlegging av arbeidsmiljøet, og bedriftssykepleierne fikk en rolle de var skolert for. – Kombinert med interessen for forebyggende helsearbeid og erfaringer med alternativ medisin gjorde dette at jeg fikk lyst til å starte en klinikk, forteller Untiedt.

Klinikken

Annonse:

Kan du skissere hvordan du arbeidet på klinikken?

– Da vi startet i 1987, valgte vi en modell som ivaretok en helhetlig tilnærming. Ikke minst ønsket vi å forebygge helseproblemer med hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende modellen tok i betraktning alle belastningene vi utsettes for i dagens samfunn, hva den enkelte kunne være disponert for når det gjelder arv, eget yrke, legning og psykososiale forhold og hvilke diagnoser dette hadde fått. Målet var å snu sykdomsprosessen, spesielt kroniske belastningslidelser, den største sykdomsgruppa. Her hadde helsevesenet minst å tilby, sier Untiedt. – På det meste hadde vi ni ansatte og sju måneders ventetid, minnes hun.

Klinikken ga tilbud om fotsoneterapi, akupunktur, homøopati, kopping og massasje i tillegg til testmetoden Prognos og bioresonansterapi med apparatet Bicom. Dette elektroniske testsystemet gjorde det mulig å påvise allergier/intoleranse, generelle ubalanser, miljøbelastninger, behov for vitaminer og mineraler og andre mangler. Resultatet av Prognos-testen ble vist på en pc ved hjelp av et dataprogram som viser dynamikken mellom ulike organer og hvilke symptomer eventuelle energiblokkeringer og belastninger kan gi. Samtidig indikerte testen mulige årsaker.

Hvordan skilte undersøkelse og behandling på din klinikk seg fra tilbudet pasientene fikk hos legene?

– For det første brukte vi mer tid, og for det andre hadde vi en helhetlig tilnærming til problemene som testene avdekket, svarer Untiedt. – Første test tok to timer og var nødvendig for å få best mulig oversikt. Kundene ble informert i et individuelt tilpasset helsehefte som inneholdt det de trengte å vite for å kunne si ja eller nei til vår behandling, fortsetter hun.

– Helseheftet muliggjorde en aktiv pasientdeltakelse, sier Untiedt. – Vi ledet kundene inn i nye tankebaner, som for eksempel at smerter i skuldre og knær kan ha sammenheng med problemer i mage-/tarmsystemet, hormonell ubalanse og/eller lever- og galleproblemer. Årsaken var ofte dårlig kosthold, ubalanse i tarmfloraen og matallergi/intoleranse, med blokkeringer i kroppens meridiansystem som resultat. – For eksempel går meridianene til tynntarmen, kretsløpet, hormonsystemet og hjertet via armene til skuldrene, forklarer Untiedt.

– Høsten 2014 viste et tv-program1 til at tusenvis av pasienter unødvendig blir operert hvert år i knær og skuldre i full narkose. Helseministeren bemerket i samme program at ressursene burde vært brukt på langt viktigere områder, forteller naturterapeuten. – Her har både akupunktur, fotsoneterapi, diett ved matallergi/-intoleranse, regulering av ubalanse i tarmfloraen, kraftig reduksjon av sukkerinntaket og bedret kosthold vist gode resultater.

Allsidig terapeut

Britt Hertzberg Untiedt (f. 1939) er sykepleier (1961) med spesialistutdanning i forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmedisin (1979), er videreutdannet i fotsoneterapi, makrobiotikk, kosthold, bioresonansterapi og Prognos-testing. Hun er utdannet i esoterisk psykoterapi i Norge og Danmark og har vært timelærer ved sykepleiehøgskoler, i bedriftshelsetjeneste og alternativ medisin.

Untiedt startet privat klinikk i Bergen i 1987, arbeidet der til 2006 og i Spania til 2012. Hun deltok i  Aarbakke-utvalget, som i 1998 leverte en Norsk offentlig utredning (NOU) om alternativ medisin.

E-post [email protected]

Mottakelse i ulike miljøer

Hvordan har du som naturmedisinsk pioner blitt møtt i ulike miljøer?

– Mottakelsen blant våre kunder var udelt positiv, i likhet med gamle kolleger i helsevesenet. Sistnevnte forbauset og gledet meg mye, men det viste at mange så behov for å gå nye veier fordi de ikke hadde samme tillit til helsevesenet, svarer Untiedt. Derimot ble hun uglesett av mange leger. – Jo bedre resultater, desto verre fikk jeg det. En gang ble jeg faktisk anmeldt til Helsetilsynet, men fikk senere en beklagelse og ble ”frikjent” på alle punkter, sier Untiedt. – Det verste var at flere av mine kunder også ble truet av leger, selv om at blodprøver og andre undersøkelser bekreftet våre gode resultater, fortsetter hun.

Ny bok

Du og lege Vilhelm Schjelderup ga sist høst ut boka Helsekampen: 100 års strid om alternativ medisin.2 Hva var motivasjonen for å skrive den?

– Jeg vil spesielt nevne det vi oppfatter som et økende behov for alternativ medisin blant folk flest. Norske medier skriver ofte om ulike kroniske lidelser og om dem som enten ikke får hjelp eller blir feilbehandlet. For de fleste lidelsene finnes det kliniske erfaringer for at alternativ medisin kunne hjulpet, svarer Untiedt og trekker fram ett eksempel:

– De siste åra har det vært fokus på forskning for å avklare hvorvidt ubalanse i tarmfloraen kan gi ulike plager og lidelser. Jeg sperret opp øynene da dette ble publisert som en ”nyhet”, siden dette var noe av det første jeg lærte for mer enn 25 år siden. Klinikkens behandlingsmodell ble tilpasset den kunnskapen med gode resultater, sier Untiedt. – Jeg etterlyser imidlertid fokus på årsakene til slike ubalanser. Det har vi lenge vært opptatt av, siden vi mener at tarmproblemer ofte kan kobles direkte til overforbruk av antibiotika, fortsetter hun.

Hun mener at mange leger ikke er informert om forskning som i dag er godt dokumentert og kunne ført til en annen medisinsk praksis. Medisinsk forskning er lite forbrukerorientert og for det meste styrt av farmasøytisk industri. – I min enfoldighet trodde jeg dette var allment kjent, selv om allmennleger og indremedisinere ofte latterliggjorde vår klinikks tilnærming overfor pasienter og i pressen. Mange brukere av alternativ medisin kan bekrefte at tarmflora-ubalanse og matintoleranse har vært hovedfokus i valg av terapier hos mange utøvere innen alternativ medisin, sier Untiedt.

– All denne erfaringen og kunnskapen har vi gått glipp av i det offentlige på grunn av den stemoderlige behandlinga som alternativ medisin og deres pasienter har fått. Det er tragisk å tenke på alle som kunne vært hjulpet med enkle og mer miljøvennlige metoder. Samtidig kunne naturmedisinske erfaringer fremmet samarbeidet med skolemedisinen, ikke minst når det gjelder forskning, hevder terapeuten.

– Det gledelige er at forskere nå begynner å ta tak i temaer vi lenge har vært opptatt av, for eksempel betydningen av en ubalansert tarmflora. Hvorfor må vi vente på legers bekreftelse av våre funn før de blir tatt på alvor? I dette tilfellet har det tatt mer enn 20 år! sier Untiedt. – Mange alternative utøvere har også lenge vært opptatt av ”lekk tarm”, som også begynner å bli tatt på alvor i medisinsk forskning, fortsetter hun.

Hva er det viktigste budskapet i boka?

– Det er å få fram forskjellen mellom alternativ medisin og skolemedisin i et historisk, vitenskapelig og framtidsrettet perspektiv, svarer forfatteren. – Vi peker også på områder hvor vi kunne utfylt hverandre til beste for natur og mennesker i dag og i framtiden. Alternative utøvere tenker helhetlig og leter etter årsaker, mens skolemedisinen er oppstykket i spesialiteter og behandler ofte symptomatisk, fortsetter hun.

– Skolemedisinen blir etter hvert nødt til å ta innover seg forskning innen biofysikk og kvantefysikk. Utviklinga på disse fagområdene har åpnet for nye teoretiske modeller og bruk av ny teknologi. Slik forskning kan langt på vei forklare og dokumentere hvorfor mange alternativer virker, sier Untiedt.

– Den nye vitenskapen baserer seg på at energi styrer materie og ikke omvendt. Kvantefysikken har vist at det vi oppfatter som materie, består av bølger og frekvenser. Innen alternativ medisin mener vi at energi kommer til uttrykk ikke bare på cellenivå, men også via bioholografiske prinsipper (ECIWO) og andre systemer. Viktige begreper er soner og energibaner, kroppens bioenergetiske energifelt, menneskets iboende livskraft (vitalenergi), chakrasystemet og organismens helbredende krefter. Det er vist at vi påvirkes for eksempel av positiv tenkning, selvutvikling, miljøet vi beveger oss i, maten vi spiser og elektromagnetisme. Alt handler egentlig om energi og lys, gnisten som må til for å sette prosesser i gang når for eksempel to celler smelter sammen under befruktning, utdyper Untiedt.

Økende bruk av alternativer

Hva er de viktigste endringene som har skjedd i synet på naturmedisin/alternativ terapi i løpet av ditt yrkesaktive liv?

– Antallet som oppsøker alternativ behandling, har økt sterkt siden 1987. Undersøkelser viser at stadig flere mer aktivt ønsker å påvirke egen helse, og mange er velinformerte på  grunn av internett. Stadig flere ser ting i sammenheng og bruker mer naturlige behandlings- og helbredelsesmetoder. Mange er interessert i økologi og filosofi og ønsker å erstatte en ressurskrevende, forurensende helsetjeneste med en nøktern, bærekraftig praksis. Andre vil bort fra klientfokusering og pasifisering og over til forebygging, økt medbestemmelse og egenansvar. Framtidens helsevesen bør bli mer brukerorientert og mindre legeorientert, mener Untiedt.

Ulike retninger

Hvorfor har skolemedisin og alternativ medisin utviklet seg så ulikt?

– Skolemedisinere fokuserer mest på biokjemi (materie), mens vi fokuserer på biofysikk og  energi, sier Untiedt. – De bekjemper symptomer, mens vi stimulerer kroppens helbredelsesprosess. Evnen til å helbrede ble under hekseprosessene i Middelalderen sett på som djevelens verk. Leger fjernet seg derfor mer og mer fra naturlige helbredelsesmetoder, bort fra de ”kloke konene” de til da hadde samarbeidet med, fortsetter hun.

– En aktuell forskjell ligger i synet på infeksjonssykdommer som svineinfluensa og ebola. Her tar skolemedisinen og alternativ medisin utgangspunkt i helt forskjellige teorier om mikroorganismers vekst og utvikling, forklarer Untiedt. – For omkring 150 år siden foregikk en kamp mellom den franske bakteriologen Louis Pasteur (1822–1895) og den franske legen Antoine Béchamp (1816–1908). De hadde hver sin teori for hvordan sykdom utvikler seg hos mennesker. Skolemedisinen baserer seg fortsatt på Pasteur, mens Béchamps teori er den alternativ medisin oftest forholder seg til, fortsetter hun. Hun forklarer uenigheten på denne måten: – Pasteur mente at infeksjoner skyldtes at mikroorganismer utenfra trengte inn i kroppen, mens Béchamp mente at det var forholdene/miljøet i kroppen (”terrenget”) gjorde det mulig for mikroorganismer å vokse og gjøre skade. I tråd med dette fokuserer alternativmedisinere på hvordan forholdene i kroppen kan gjøre det mindre levelige for uønskede mikroorganismer, mens legene bruker antibiotika for å ta knekken på dem, forklarer hun.

Korrektiv til skolemedisinen

Hva er det faglig viktigste som alternativ medisin kan tilby skolemedisinen?

– Det er våre praktiske, medisinske erfaringer. Det er først og fremst her den medisinske vitenskapen møter naturen, og her vi står overfor den avgjørende tillitskrisen mellom vitenskapelige dogmer og naturen, svarer Untiedt.

– De færreste symptomene gir på et tidlig stadium av sykdomsutviklinga grunnlag for en klar diagnose. Derfor påpekte sentrale politikere i 1995–97 at folks helseplager ikke alltid kan avdekkes med dagens medisinske metoder og at de ønsket andre aktører på banen, også utenfor helsevesenet, forklarer hun. – Sykdommer utvikler seg over tid og kan gi mange diffuse symptomer før det er mulig å stille en diagnose. Nettopp her har alternativ medisin muligheter for å stoppe en negativ utvikling, fortsetter Untiedt.

– Mens mange leger ser ut til å lukke øynene for miljøbelastningene, har seriøse, alternative behandlere for lenge siden tatt disse i betraktning når de skal vurdere terapi, fortsetter hun.

– Alternativ medisin har fokusert på kosthold og ernæring i minst 30 år og har blant annet lenge advart mot det enorme sukkerforbruket blant barn og unge. Det samme gjelder melke- og hveteintoleranse. Et samarbeid er mulig hvis flere leger legger prestisjen til side, sier Untiedt.

Bedre samarbeid

På hvilke områder er det størst behov for samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin?

– Særlig kroniske lidelser, belastningslidelser, herunder problemer med knær og skuldre, allergier/matintoleranse og ”udefinerbare” plager. Mange kunne fått hjelp av alternativ medisin med litt mer støtte fra legene, og derfor er det trist at gode erfaringer ikke tas i bruk. I stedet driver både organisasjoner og enkeltgrupper utstrakt skremselspropaganda i pressen og på TV når det gjelder alternativ medisin, sier Untiedt indignert.

Utfordringer

Hva er de største oppgavene for alternativ medisin i dag?

– Det er å få synliggjort langt bedre hva vi står for, hvordan vi jobber, resultatene vi oppnår og å kvalitetssikre det vi gjør ved hjelp av bedre oppdatering og utdanning. Ikke minst trengs kunnskaper om biofysikk og hvordan delene gjenspeiles i helheten, såkalte bioholografiske prinsipper, både i mennesket og naturen, mener Untiedt. Hun tror at slike kunnskaper langt på vei vil kunne forklare og dokumentere virkningene av alternativmedisinske terapier og dermed åpne for et bedre samarbeid med skolemedisinen.

Nytenkning

På hvilken måte er det behov for nytenkning i dagens helse-Norge?

– Økt tverrfaglig samarbeid er nødvendig på flere nivåer i dagens Helse-Norge. Seriøse utøvere av alternativ medisin bør få nøkkelroller både lokalt og sentralt for å hindre en negativ helseutvikling, sier Untiedt.

Hun mener at den helsemessige og økonomiske samfunnsnytten av alternativ medisin er betydelig. Blant annet derfor er det behov for å synliggjøre hvordan alternativ medisin fungerer innen forebygging og hjelp til selvhjelp. Slik behandling er enklere og mindre drastisk for kundene, mindre kostnadskrevende og har færre negative konsekvenser for samfunnet. I tillegg kunne legene avlastes i sitt arbeid.

Visjon

Hvilke håp har du når det gjelder det framtidige helse-Norge?

– At vi vinner freden, ikke krigen mellom skolemedisin og alternativ medisin, svarer hun.

– At alternative utøvere virkelig får vist hva de står for, at skaperevnen slippes løs fra rigide systemer både i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Jeg håper at anerkjennelse og å bli sett kommer til å skje med andre grupper i samfunnet i tillegg til dem som til nå har styrt utviklinga.

Aktiv pensjonist

Hvordan tilbringer du dagene nå?

– Jeg nyter en aktiv tilværelse med hund og katt i den spanske fjellheimen. I tillegg koser jeg meg med barnebarn og datter og møter engasjerte, oppegående og aktive pensjonister på Albir-stranda til lunsj. Jeg er medlem av filosofigruppa i Den norske klubben på Costa Blanca.

– I likhet med Astrid Nøklebye Heiberg (f. 1936) ønsker jeg fortsatt å være aktiv og kunne  bidra uten å bli kneblet eller oversett på grunn av alderen. Tenk bare på Brenda Miller, som fikk Kavli-prisen for sin forskning 9. september 2014, 96 år gammel, avslutter den engasjerte pensjonisten Britt Hertzberg Untiedt.

Kilder:

1.  Nyhetskanalen TV2 9. september 2014.

2.  Schjelderup V, Untiedt BH. Helsekampen: 100 års strid om alternativ medisin. Stavanger: Paradigmeskifte forlag, 2014.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen

Legg igjen et svar