Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Tenke kosmisk, handle globalt og spise lokalt

Tenke kosmisk, handle globalt og spise lokalt

Dette er mottoet til to professorer fra Universitetet i California, Santa Cruz, astrofysikeren Joel R. Primack (19441) og hans kone, kulturfilosofen og sangeren Nancy Ellen Abrams.2 De lanserer en ny bok om temaet fra Yale University Press i april.

Tekst Johan Galtung     Tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Globalt utsyn

Professor Johan Galtung debuterte med sitt første innlegg i VOF 2/2011. Han blir framover fast spaltist og omtaler nedenfor en bok som favner usedvanlig vidt – fra et kosmisk til et individuelt nivå – tidligere skrevet for nettverket Transcend. Galtung tar opp globale problemstillinger som angår hele menneskeheten og som bidrar til å utvide vårt perspektiv til noe langt mer enn slanketips og hvordan man kan trene effektivt. Advarsel! Les dypt konsentrert, ellers risikerer du ikke å få med deg alle poengene.

Boka heter The new universe and the human future: How a shared cosmology could transform the world,3 og er basert på en serie forelesninger ved Yale Universitet i New Heaven, Connecticut, i oktober 2009.

De to forfatternes motto, som legger kosmos til slagordet om å ”tenke globalt og handle lokalt” til den fransk-amerikanske økologen René Dubois4 (1901-82), er et nyvinnende forsøk på å løse problemet formulert av Joseph Campbell5 (1904-87) i boka The inner reaches of outer space:6 – Hva den moderne verden behøver mer enn noe annet, er en historie som forener.

Deres svar på dette er en fortelling, ”en ny historie om opprinnelsen”, som handler om universet og går mye dypere enn teorien om ”det store smellet”7 (Bing Bang) og akselerert utvidelse. Den er skrevet i elegant prosa og appellerer til hjernen så vel som til hjertet.

Annonse:

Fra ”jeg først” til kosmisk bevissthet

En forenet historie krever noe som går lengre enn på individnivå, noe der ute og her inne; som livet selv, menneskelivet, menneskeheten i seg selv, nettverket av menneskelige kontakter, det gode (og gudene) i vår tro. Det kan ikke være jeg–meg–min–mine, det er egosentrisme; og ideen om at summen av all selvopptatthet er altruisme, er nonsens.

Religion eller respekt for det som er hellig,8 gir kontakt med alt ”der ute”, det gir svar; med Skaperen som forener og Åpenbaringen som den forenende forbindelsen i abrahamittiske eller monoteistiske religioner;9 med et univers med rytmer av utvidelser og sammentrekninger som i hinduismen.10

Gudsfornektelse

Sekularisme er en fornekting av Skaperen/Åpenbaringen, med Adam
Smith11 – Immanuel Kant12 – Pierre-Simon Laplace13 – Sigmund Freud14 og Carl Gustav Jung15 som produsenter av gudsfrie historier for økonomi, menneskelig fornuft, universets mekanismer og menneskets sinn, individuelt og kollektivt. Men fornektelse er ikke noe som forener. Humanisme, å gjøre menneskeheten god og historie om til fortellinger, kan gi inspirasjon til solidaritet, men er samtidig en tankegang som minner oss om menneskelige svakheter.

Forenende historier formidler et annet ord enn Gud: respekt. Måten Primack og Agrams forteller den kosmiske historien på, inngyter nettopp slik respekt. Primack demonstrerte for flere årtier siden for hele verden sitt intellektuelle mot da han viste at han var like komfortabel med mikroskopiske temaer som strenger, kvanter, kvarker, svart materie og svart energi, som med megasfæren til universets superunivers; han følte seg like hjemme i størrelsesorden 10-25 som i 1030.

Det er ikke nødvendig å dvele ved astrofysiske detaljer, for de fleste lesere vil, som denne forfatteren, lære en masse og bli fylt av ærefrykt over alle miraklene som skjer hvert eneste øyeblikk. Skapelse skjer uten en Skaper.

Men paret Primack–Abrams ser mennesker som sentrale i det kosmiske dramaet, ikke bare som små støvkorn i evighetens perspektiv. Hvordan rettferdiggjør de det?

Dette gjøres ikke ved menneskets livsform, for det kan finnes andre livsformer i universet enn vår. De tar derimot utgangspunkt i den menneskelige ånd, det ubeskrivelige ved mennesket som ikke bare er kropp, men det som gjør det mulig å forstå universet. I likhet med gudene i våre religioner forsvinner ikke universet, ei heller unnslipper det enhver forståelse. Vi kunne legge til metaforer, gjerne hypoteser, men innsikt? Kan vi være universets medskapere?

Forfatterne sier at vi i det minste kan stanse ødeleggelsen av jorda med CO2-utslipp som dobles hvert 30. år og er i ferd med å føre oss langt utenfor normale variasjoner. Kontroller befolk-
ningsveksten og CO2! Først da kan evolusjonen bringe oss videre til deltakende skapelse.

Romvåpen

Dessuten, skriver forfatterne, foreligger det visse regler for vår atferd utenfor planeten Jorda, i ”det ytre rom”:

1. Ikke introduser angrepsvåpen i rommet

2. Unngå at satellitter deles i småbiter

3. Forby eksplosjoner av enhver type i rommet

4. Krev at alle satellitter tas ned fra rommet når de har gjort sin nytte

5. Forby atomreaktorer å kretse
rundt jorda

Vi vet alle hvem disse reglene er ment for: Santa Cruz er i California i USA – et fallende imperium som søker skjulested i rommet. Dette er en utfordring for hele menneskeheten.

Forgjettet univers

Et tredje poeng er at ikke bare vi er velsignet, det er også vårt leveområde: – Jorda er en planet som er usedvanlig velegnet for komplekse livsformer, ikke en ”massiv, livløs gigant” som mange andre planeter. Den kretser rundt sola i en nesten perfekt sirkel som ikke kommer verken for nær eller for langt bort fra den; solas lange levetid sikrer en stabil tilværelse for en jord med stabile vannmasser; jordas overflate gjenvinner karbon og andre livsviktige elementer; månen stabiliserer jordas rotasjon og klima; hele vårt solsystem befinner seg i ”den galaktisk sett eneste beboelige sonen”.

Velsignede individer på en velsignet planet i et velsignet solsystem i en velsignet galakse. Er vi utvalgte vesener i et ”forgjettet univers”?

Dette universet er kanskje det eneste i et superunivers bestående av mange universer. Ulike universer adlyder kanskje forskjellige fysiske lover. Vårt ble til i løpet av brøkdelen av et sekund i et ”stort smell” etter 14 milliarder års lineær utvidelse. Denne forestillingen minner om Vestens selvbilder som et Sentrum for ekspansjon. Men superuniverset vil også kunne bebos av universer som for eksempel gjennomgår hinduistisk syklisk kosmologi – en kulturelt sett svært pluralistisk måte for å se det hele på.

I begynnelsen fantes det bare atomer av hydrogen og helium, nummer en og to i det periodiske system – de andre kom senere. Og langt der nede i de laveste rekkene finnes de ”dobbelt mørke”, materie og energi, som grunnlag for en dobbelmørk teori som kan tjene som mål for den Store, forente teorien som bygde bro mellom kvante- og relativitetsteori16,17 for hundre år siden.

– Vår planet er spesiell og kanskje enestående i hele kosmos. Våre forfedre er ikke bare våre beste- og oldefor-eldre, ikke bare vår etniske gruppe, ikke bare menneskeheten, ikke bare liv eller Jorda, galakser, svart materie og alle kreftene i naturen, enten de lever eller ikke, i en ubrutt kjede tilbake til Big Bang.

Ifølge forfatterne er en ”utvidelse av menneskets identitet” et kosmisk ansvar. Vi har et ansvar for vår planet, for alt liv, mennesket som art, vår etniske gruppe, våre familier. For alt sammen.


Verdenskjent fredsforsker

Johan V. Galtung ble født 24. oktober 1930, samme dag som FN-pakten trådte i kraft 15 år senere. Matematikeren (cand.real. 1956) og sosiologen (cand.sosiol. 1957) Galtung er en av Norges mest produktive samfunnsforskere med vel 150 bøker på 20 språk og over 1000 vitenskapelige artikler.
Galtung opprettet Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959 og var Norges første professor i freds- og konfliktforskning ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1977. Han har bidratt til å stifte fredsforskningsinstitutter i flere land og grunnla i 1993 et internasjonalt nettverk for fred og utvikling, Transcend International (transcend.org).
Galtung har vært fredsmegler på høyt nivå i mer enn 40 land, har 15 æresdoktorgrader og 10 andre internasjonale priser og utmerkelser. I desember 2010 ble han tildelt den koreanske fredsprisen for ”utrettelig arbeid for Koreas gjenforening siden 1972”.

Kilder:

1.  http://en.wikipedia.org/wiki/Joel_Primack

2.  http://viewfromthecenter.com/biographies/abrams/index.html

3.  http://yalepress.yale.edu/yupbooks/newbooks.asp

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Dubos

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Campbell

6.  Campbell J. The inner raches of outer space: Metaphor as a myth and as relition. New York: Alfred van der Marck Editions, 1986.

7.  http://no.wikipedia.org/wiki/Big_Bang

8.  Religion er satt sammen av re og ligio (re = igjen, ligio = kontakt/forbindelse), jf. http://en.wikipedia.org/wiki/Religion

9.  Dvs. jødedom, kristendom og islam; se http://no.wikipedia.org/wiki/Abrahamittisk_religion

10.  Galtung J. Peace by peaceful means. Peace and conflict, development and civilizaton. London, Thousand Oaks, New Dehli: Sage Publications, 1996.

11.  Den skotske filosofen Adam Smith (1723-90), jf. http://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Smith

12.  Den tyske filosofen, matematikeren og fysikeren Immanuel Kant (1724-1804): http://no.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Kant

13.  Den franske matematikeren og astronomen Pierre-Simon, Marquis de Laplace (1749-1827): http://no.wikipedia.org/wiki/Pierre-Simon_Laplace

14.  Den østerrikske psykologen Sigmund Schlomo Freud (1856-1939): http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud

15.  Den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung (1975-1961: http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Jung

16.  http://no.wikipedia.org/wiki/Kvanteteori

17.  http://no.wikipedia.org/wiki/Relativitetsteorien

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros

Legg igjen et svar