Forskere fra USA ønsket å teste langsiktig trygghet og effektivitet av medikamenter som brukes mot AD/HD, før de blir gitt markedsføringstillatelse. Dette ble undersøkt ved å undersøke de medikamentene Mat- og legemiddelverket (FDA) i USA har godkjent mot dette problemet og de kliniske studiene som er brukt i forbindelse med godkjenning.

Det ble funnet 32 kliniske forsøk som var brukt i godkjenningsprosessen av 20 medikamenter. Elleve medikamenter (55 %) ble godkjent etter at færre enn 100 personer var studert og 14 medikamenter (70 %) etter færre enn 300 deltakere. Gjennomsnittslengden (medianen) for varighet av studiene var fire uker, med fem medikamenter (38 %) godkjent etter at deltakerne var studert i færre enn fire uker og ti medikamenter (77 %) etter færre enn seks måneder. Seks medikamenter ble godkjent med krav om at det skulle gjennomføres spesifikke studier i etterkant, som det ble utført to av. Forskerne konkluderte at kliniske forsøk for godkjenning av AD/HD-medikamenter ikke var blitt utformet for å fange opp sjeldne bivirkninger eller trygghet og effekt på lengre sikt. Selv om studier utført i etterkant av godkjenning kan fylle inn noen av disse manglende dataene, ville det vært bedre om skikkelige forsøk ble utført før et nytt medikament ble godkjent. Uansett er forsøk i etterkant av godkjenning viktig. Til tross for at mange medikamenter har fått markedsføringsgodkjenning, er det utført få sammenliknende studier av dem. IM

Kilde:

Bourgeois FT, Kim JM, Mandl KD. Premarket saftey and efficacy studies for ADHD medications in children. PLoS One 2014; 9: e102249. http://www.plosone.org/article/info %3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0102249