Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Det er lettere å lære når kroppen er i god stand!

Det er lettere å lære når kroppen er i god stand!

Mange elever sliter med å lære å lese og å skrive, og dermed også med å lære andre fag. Vi er opptatt av å finne ut hva som kan være årsakene til at læring er vanskeligere for noen enn for andre.

Én forutsetning for læring er at sanseapparatet fungerer godt. Hvis for eksempel øynene ikke samarbeider som de skal, eller ørene oppfatter helt andre lyder enn de burde, blir det vanskelig å ta til seg informasjon. Andre fysiologiske ubalanser kan også føre til lærevansker. Ofte oppdages slike hindre ganske seint, noen ganger aldri. Mange elever kunne hatt en mye bedre skolehverdag om de hadde fått hjelp til å rette opp slike underliggende årsaker til lærevanskene. Stine er en av våre elever som har opplevd dette.

Foreldrene forsto at Stine hadde lærevansker i 2. klasse. De var bekymret for at hun ikke hadde begynt å lese, men hadde slått seg til ro med at barn utvikler seg forskjellig. Etter at de hadde flyttet til Frankrike for en kortere periode, så de at Stines utfordringer dreide seg om noe helt annet enn det storesøsteren hennes hadde opplevd da familien kom hjem fra utlandet. Stine kunne komme hjem fra skolen og være fortvilet fordi hun ikke opplevde noen form for faglig framgang. Hun slet med å lese og å gjøre seg forstått, og når hun skulle gjøre lekser, ble hun fort oppfarende og frustrert.

Foreldrene ba om en evaluering av datterens vansker. Det tok to år før de fikk resultatene fra denne evalueringa, samtidig som lærevanskene ble gradvis verre. Stine var fortvilet fordi hun opplevde at hun forsto lite av det som foregikk i klasserommet. Hun var redd for å bli stilt spørsmål av læreren, slet med å huske enkle begreper som navn og tall, og kunne fremdeles ikke lese. Alt i alt gruet hun seg til å gå på skolen.

Stine ble ferdig utredet av PP-tjenesten da hun gikk i femte klasse. På dette tidspunkt kunne hun fremdeles ikke lese. PP-tjenesten kom likevel fram til at hun gjorde det for godt på ferdighetsprøven WICS (test for vurdering av kognitive evner hos barn og unge) til å kunne få diagnosen dysleksi. De mente at noe oppfølging fra skolen ville være tilstrekkelig, og hun fikk ekstrahjelp i lesing og bruk av PC. Tilbudet tilfredsstilte likevel ikke Stines behov og ga henne ikke bedre  læringsutbytte.

Annonse:

Nå tok de kontakt med spesialpedagog Elin Natås ved Senter for Bedre Læring. Elin forklarte at læringsprosessene er nært knyttet opp til sanseapparatet. Hun anbefalte at Stines syn og hørsel ble testet på nytt, ikke med tanke på hvor godt Stine kunne høre eller se, men hva hun oppfattet. Noe av forklaringen til Stines lese- og skrivevansker kunne ligge her fordi Stines øyne ikke samarbeidet slik de burde. Et symptom på dette var at Stine ”lå” over leseboka og lente hodet på den ene hånda mens hun øvde på å lese, og etter få minutter kunne bli veldig frustrert. Dette er en naturlig reaksjon for barn med samsynsvansker. Det manglende samsynet gjør at barna bruker mye tid og krefter på å tvinge øynene til å se samme punkt samtidig, og at de bare klarer dette i noen få minutter før de blir slitne. En typisk metode for å håndtere dette er at barna da lener seg på den ene hånda slik at de lukker det ene øyet. Stine ble utredet av optometrist Pål Kolsrud på Ski og fikk anbefalt en spesiell type briller. Da Stine prøvde dem, sa hun at bokstavene så større ut. Hun lærte seg nå å lese i løpet av tre uker og leste flytende etter to måneder.

I dag leser Stine omfangsrike, aldersriktige bøker på både norsk og engelsk. Ved Senter for bedre læring på Grefsen i Oslo (senterbl.no) fikk Stine tatt en hørselstest som viste at hun blant annet var overfølsom for høye lyder. Dette gjør at hun blant annet sliter med å høre det læreren sier til klassen fordi summing fra småsnakk, støy fra kjøleskapet, bråk fra veien utenfor og så videre, konkurrerer med det læreren sier. Dette gjør også at Stine fort blir sliten, noe som gjør at hun ofte må ha pause fra sosialt samvær. Stine fikk derfor hørselsterapi, noe som bidro til at overfølsomheten ble dempet noe. Derfor er det nå lettere for Stine å høre det som blir sagt rundt henne.

I tillegg til disse og et par andre tiltak hos Senter for bedre læring la familien også om til et lavkarbokosthold uten gluten og kumelksprodukter og var nøye med å innta nok omega-3-fettsyrer. Ikke bare løste kostomlegginga problemet Stine hadde hatt en årrekke med atopisk eksem, men hun ble samtidig mer opplagt og sov bedre. Hun er nå merkbart mer samlet og har mye overskudd.

Stine fikk nå den undervisninga hun trengte for å bygge et optimalt grunnlag for å lære. Hos spesialpedagog Elin Natås fikk Stine en systematisk gjennomgang av sentrale begreper som er viktige å være trygg på for å kunne kategorisere informasjon og bygge kunnskap. Resultatet er at hun i dag har overvunnet sine læringsvansker og ikke bare fungerer godt i et fag som matematikk (som hun tidligere grudde seg til), men at hun genuint liker faget. Hun må fremdeles jobbe med ordlyder og rettskriving, men faglig ligger hun nå i normalsjiktet. Hun gjør det godt på matteprøver, har gode resultater på gloseprøver, liker å lese og har ingen problemer med å lese høyt i klassen og framføre sine arbeider. Hun liker skolearbeid, er glad i å gå på skolen, og foreldrene må sjelden minne henne på å gjøre leksene sine.

Stine drømmer nå om å bli veterinær, for som hun selv sier: Hun liker både dyr og matematikk!


Om forfatteren

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og Elin Natås har skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har selv utgitt Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005), Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007), Den skikkelig gøyale hjernetrimboken (Panta, 2017) og Alt står på spill (Panta, 2017). Anne Lene er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).

Legg igjen et svar