Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Er e-sigaretter helseskadelige?

Er e-sigaretter helseskadelige?

Reduksjonen i røykeatferd som har foregått i vestlige land de siste tiåra har ført til at internasjonale tobakkselskaper markedsfører sigaretter mer aggressivt i fattige land. De bearbeider også nye markeder for snus og e-sigaretter i rike land med parolen om at begge deler medfører mye mindre helsefare enn sigaretter. Stemmer det?

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Siden 1950-tallet er antallet voksne dagligrøykere i industriland blitt redusert fra 70–80 til under 20 prosent. Norge vedtok i 1973 en røykelov som mange andre land kopierte.1 Røyking er anerkjent som helseskadelig, men sigaretter selges likevel over hele verden. Taxfree-butikker på norske flyplasser tilbyr tobakksprodukter med myndighetenes velsignelse. Her skal vi se nærmere særlig på e-sigaretter, som mange ser på som et ufarlig alternativ til vanlige sigaretter.

Fra seremoniell bruk til uvane

Nordamerikanske indianere har trolig brukt tobakk i fredspiper og seremonielt i over 18 000 år.2,3 Tobakksplanter ble dyrket uten sprøytemidler og var ikke utsatt for forurensinger som hopet seg opp i bladene. Tobakken ble piperøykt, mens sigaretter er omhyllet av papir, som i likhet med tobakken inneholder mange helseskadelige stoffer. Tradisjonelle folkegrupper røykte ved spesielle anledninger, og røyk ble brukt for å holde unna insekter. Storrøykere i vår tid får i seg nikotin og andre skadestoffer fra titalls sigaretter i døgnet, og sigarettrøyking er en viktig årsak til blant annet lungekreft, hjerte- og karsykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).4

Annonse:

Røyking, bruk av snus og andre nikotinkilder er uvaner med negative fysiske, psykiske og økonomiske virkninger. Produktene som brukes for å levere nikotin (tobakksplanter), er til ulempe for økosystemet og samfunnet fordi plantene opptar verdifulle jordbruksområder som sprøytes med en rekke giftstoffer for å motvirke sopp og insektangrep. Giftstoffene opptas i plantene, akkumuleres i jordsmonnet og vaskes ut i elver og innsjøer. Tobakksprodukter krever energi og menneskelige ressurser i produksjon og markedsføring, samtidig som de fører til forsøpling og avfall til store kostnader for samfunnet og våre etterkommere.

Røykere som kaster sneiper over alt, overlater kostnaden med å plukke dem opp til andre. Siden 1992 har det vært 26 dødsbranner med 29 omkomne i norske helseinstitusjoner på grunn av røyking, hvorav 73 prosent skyldtes røyking.5

Motivet for bruk av tobakk er å kjenne effektene i kroppen av det vanedannende stoffet nikotin. Forretningsideen om at en uvane – et atferdsmønster som skader eller hemmer en selv eller andre – skal føre til avhengighet av et produkt, er et godt utgangspunkt for lønnsomhet, men ikke for etisk eller moralsk atferd. De som tjente gode penger på nikotinavhengighet, satte griskhet framfor barmhjertighet og begjær framfor kyskhet. I rettsoppgjørene om erstatning til røykeofrene triumferte hovmod over ydmykhet, mens de anklagende var drevet av sinne etter årtiers tålmodighet og uvitenhet.

I vår tid er det legitimt å tjene penger selv om produktene man selger, er påvist å være helseskadelige. Moral og etikk er fortsatt ingen god veileder i yrkesvalg. Økonomistudenter ønsker for eksempel å jobbe i Aker, Statoil, Ernst & Young, Orkla og liknende storselskaper hvor lønnsutsiktene er gode. På lista over de mest foretrukne arbeidsgiverne kommer Norad som nr. 93 og Coop som nr. 110. Frivillige organisasjoner glimrer med sitt fravær blant 124 navngitte foretak.6

Begrunnelsen for å tillate salg av helseskadelige produkter, er at mange bruker dem og at forbrukerne fritt kan velge om de vil tillegge seg uvaner eller ikke. Samme argumentasjon om ”forbrukernes frie valg” brukes for å legitimere salg av sukkertøy til små barn eller avgiftsfritt salg av parfyme, søtsaker, øl, vin og tobakk på mange av landets flyplasser.


Hva er e-sigaretter?

En elektronisk sigarett er et batteridrevet, elektrisk apparat som brukes for å simulere tobakksrøyking.6 Den består av et munnstykke med tank, en fordamper og en batterienhet med kontrollknapp. E-sigaretter ble i dagens form opprinnelig patentert i Kina (2003), lansert der i 2004 og eksportert fra 2006. Sigarettene avgir nikotin, men ingen tjærestoffer, og lager en damp av propylenglykol og glyserin, som inhaleres. Propylenglykol brukes også for å lage røykeffekter på scenen, har vært brukt i astmainhalatorer siden 1950-tallet og anses generelt som trygt. Væskene i e-sigaretter tilbys i dag med nikotinandeler på enheter på 0,6 prosent multiplisert med 1, 2, 3 eller 4 (2,4%). Dagens sigaretter finnes med ulike syntetiske smakstilsetninger blant annet av frukt og bær, sjokolade, iskrem, vanilje og mynte.

Nye, mindre helseskadelige nikotinprodukter?

I takt med nedgangen i sigarettsalget har industrien lansert forestillingen om at nikotin kan leveres i mindre skadelige produkter. Påstanden er at nikotin i seg selv ikke er helsefarlig i moderate doser, og siden røykeslutt overlates til den enkelte, er det bedre om røykere går over til snus, nikotintyggegummi/-plaster eller e-sigaretter som ikke sender ut røyk til sjenanse for omgivelsene. Nikotin er imidlertid et giftig alkaloid med en rekke skadelige virkninger (se egen ramme).

Selv om EU har forbudt salg av snus fordi det antas å være helseskadelig, har både Sverige og Norge fått unntak til å opprettholde snusbrukeres uvaner med begrunnelsen av at det er mindre farlig enn å røyke, kanskje ikke farlig i det hele tatt. Dette tvilsomme premisset ligger også bak tillatelsen til salg av elektroniske sigaretter som tilfører nikotin uten bruk av tobakk, og omsetningen i mange land, inkludert Norge, er økende. Ideen bak tillatelsen av å selge slike produkter er med andre ord at samfunnet ikke skal påvirke folk til å slutte med uvaner dersom disse ikke medfører vesentlige ulemper for brukerne eller samfunnet for øvrig.

Slike argumenter kunne forsvares, dersom samfunnet hadde en konsekvent politikk på alle produkter, og ikke behandlet noen produkter annerledes. Det er for eksempel ikke tillatt å selge vitaminer og en rekke andre næringskonsentrater fritt i Norge, selv om slike produkter selges fritt i for eksempel USA, og ikke har påviste skadevirkninger. Tvert imot er det godt dokumentert at vitaminer i store doser kan lindre, motvirke eller helbrede en rekke sykdommer uten negative bivirkninger verken for brukeren eller andre.7

E-sigaretter og helse

Andelen røykere har sunket i takt med innføring av stadig flere restriksjoner på røykeatferd i en rekke land. I takt med dette er tilbudet av elektroniske sigaretter blitt stadig større, og i 2014 antas at det fantes 466 ulike merker på markedet.8 Disse utgjorde et salg på nærmere 20 milliarder kroner i 2013, og salgsprognosene antyder en 17-dobling fram mot 2030.9

Produsentene hevder at slike sigaretter ikke er helseskadelige. De kan riktignok antas å være mindre helseskadelige enn vanlige sigaretter, som ved siden av nikotin inneholder minst 80 ulike kreftframkallende stoffer, inkludert tjære, kullos, formaldehyd, blåsyre, arsen, akrolin og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).10 Nyere forskning har imidlertid indikert at dampen som inhaleres fra e-sigaretter, også er helseskadelig.

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fra oktober 2014 oppsummerer forskning på mulige helseskader av ”elektroniske leveringssystemer for nikotin” som følger:11

”I sum viser foreliggende holdepunkter at aerosol fra ENDS [elektroniske nikotinleveringssystemer, red. anm.] ikke bare er ”vanndamp”, slik det ofte hevdes i markedsføring av disse produktene. Bruk av ENDS utgjør alvorlige trusler mot ungdom og fostre. I tillegg øker det eksponering av nikotin og en rekke giftstoffer for ikke-røykerne og folk i nærheten. Ikke desto mindre er den reduserte eksponering for giftstoffer av godt regulerte ENDS brukt av voksne vanerøykere som fullstendig erstatning for sigaretter, sannsynligvis mindre giftig for røykeren enn konvensjonelle sigaretter eller andre brente tobakksprodukter. Hvor stor risikoreduksjon dette utgjør, er for tida ikke kjent. Helsedirektørens rapport fra 2014 [USA] konkluderte at det er langt mer sannsynlig at ikke-brennbare produkter som ENDS vil gi offentlige helsefordeler i et miljø der tiltrekningen, tilgjengeligheten, markedsføringen og bruken av sigaretter og andre forbrente tobakksprodukter viser raskt nedgang.”

Etter offentliggjøringen av WHO-rapporten om e-sigaretter har imidlertid japanske forskere funnet ut at e-sigaretter kan inneholde 10 ganger så mange kreftframkallende kjemikalier som vanlige sigaretter.12 Forskningen ble utført på oppdrag av Japans helsedepartement og viste konsentrasjonen i dampen produsert i flere typer sigaretter inneholdt langt mer av de kreftframkallende stoffene formaldehyd og acetaldehyd enn vanlige sigaretter. Samme kilde opplyser at WHO mente at det forelå tilstrekkelige holdepunkter for å advare barn og ungdom, gravide og kvinner i fertil alder mot e-sigaretter og at bruken bør forbys innendørs i offentlige lokaler. Ifølge USAs sentre for sykdomskontroll og forebygging ble e-sigaretter forsøkt av mer enn 250 000 unge som aldri tidligere hadde røykt sigaretter.

Undersøkelser av aerosol fra de mest solgte e-sigarettene i USA har vist å inneholde metaller som tinn, kobber, nikkel og sølv, silisium og nanopartikler.13,14 I noen tilfeller, slik som for tinn, er mengdene større enn det man inhalerer fra konvensjonelle sigaretter. Nanopartikler anses som særlig helsefarlige fordi den mikroskopiske størrelsen gjør at de lett opptas i blodkar og andre vev og kan forårsake helseproblemer man til nå ikke kjenner.


Skadevirkninger av nikotin

Dette fargeløse stoffet finnes i væskeform og er et giftig alkaloid,17 i likhet med stoffer som kokain, kodein, amfetamin, LSD og koffein. Nikotin påvirker hjernens acetylkolinreseptorer og frigir adrenalin og dopamin. Adrenalin øker hjerteraten, mens dopamin gir den euforiske følelsen som ligger til grunn for avhengigheten. Nikotin gjør at musklene i blodårene trekker seg sammen, slik at blodtrykket øker. Sammentrekning av blodårer kan føre til leggsår og amputasjon av beina. Nikotin øker også magesekkens saltsyreproduksjon og kan forverre magesår og føre til spiserørsbetennelse.

E-sigaretter også skadelige

Innbarka røykere har klart vist at gamle vaner er vonde å vende, noe den kjente skrankeadvokaten Alf Nordhus (1919–97) var et eksempel på. Han dampet i vei til siste slutt og nektet å forholde seg til røykeforbud i offentlig rom – han var simpelthen for avhengig.

Uvaner er til for å vendes, og blant unge i alderen 16–24 røyker bare 7 prosent daglig. Det var atskillig vanskeligere å slutte med røyken den gangen nesten alle røykte i alle mulige sammenhenger, fra skiløypene til kontoret, restauranter og hjemme i stua. ”Røykerne er blitt jaget fra skanse til skanse i snart 40 år”, og også i 2014 ble ”det innført flere nye forbud”, skrev Aftenposten på nett 27. oktober.15

Det er ingen tvil om at røykeatferden har gått drastisk tilbake siste 50 år. På Legeforeningens landsmøte i 1963 forlangte tilhørerne røykepause allerede etter tredje taler; noen år tidligere røykte 74 prosent av alle mannlige leger! Ikke desto mindre røyker noen unge ”for å markere avstand til mainstream og helsefascisme”.

Legeforeningen har markert seg med forslag om utfasing av alt tobakksalg innen 2035.16 Utfasing av tobakk er allerede vedtatt at Irland (2025), Skottland (2034) og Finland (2040). Vi hilser en slik utvikling velkommen og vil legge til at det lenge før den tid burde innføres forbud mot salg av e-sigaretter i Norge. Dersom en gammel uvane som sigarettrøyking ”bare” trenger 20 år til før vi blir kvitt den, burde en ny uvane som e-sigarettrøyking lett kunne stanses i oppløpet!

Kilder:

1.  Røykeloven. https://snl.no/røykeloven

2.  American Indian health; http://americanindianhealth.nlm.nih.gov/traditionaltobacco.html

3.  National Tribal Tobacco Prevention Network. Tobacco use among American Indians and Alaska natives. http://www.npaihb.org/images/projects_docs/NatTob/Docs/%3C..%3E/American%20Indians%20&%20Tobacco_fact%20sheet_06.pdf

4.  Joner TB, Joner PE. Det store bedraget. Alt tobakksindustrien ikke vil at du skal vite. Oslo: N. W. Cappelen Damm & Søn AS, 2002.

5.  http://www.tryggogsikker.no/html/258.html

6.  KarriereBarometeret. Her er økonomistudentenes drømmearbeidsgivere. 6.5.2013; http://karrierestart.no/karrierebarometeret/392-mest-attraktive-arbeidsplasser-for-okonomistudenter

7.  Saul AW. The orthomolecular treatment of chronic disease. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2014.

8.  Zhu S-H, Sun JY, Bonnevie E mfl. Hundred and sixty brands of e-cigarettes and counting: implications for product regulation. Tobacco Control 2014; 23: iii3-iii9. doi:10.1136/bobaccocontrol-2014-051670

9.  The tobacco industry at a crossroads: cigarettes growth falters as focus falls on alternatives. Euromonitor International, 26.7.2013; http://blog.euromonitor.com/2013/07/the-tobacco-industry-at-a-crossroads-the-decline-of-cigarettes-and-the-rise-of-alternatives.html

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Elektronisk_sigarett

11.  Conference of the parties to the WHO Framework convention on Tobacco Control. Electronic nicotine delivery systems. FCTC/COP/6/10. Sixth session, Moscow, Russian Federation, 13.-18. oktober 2014. Provisional agenda item 4.4.2. WHO, 21.7.2014. http://apps.who.int/gb/fctc/PDF/cop6/FCTC_COP6_10-en.pdf

12.  AFP. Scientists say E-cigs contain 10 times as many cancer chemicals as cigarettes. Business Insider, 27.11.2014; http://www.businessinsider.com/afp-e-cigarettes-contain-10-times-amount-of-carcinogens-japan-2014-11

13.  Williams M, Villarreal A, Bozhilov K mfl. Metal and silicate particles including nanoparticles are present in electronic cigarette cartomizer fluid and aerosol. PLOS One 2013; http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0057987

14.  Sayer J. Electronic cigarettes contain higher levels of toxic metal nanoparticles than tobacco smoke. GreenMedInfo 26.3.2013; http://www.greenmedinfo.com/blog/electronic-cigarettes-contain-higher-levels-toxic-metal-nanopartices-tobacco

15.  http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Na-er-royking-helt-ut---men-ogsa-litt-inn--7755005.html

16.  Legeforeningen vil utfase salg av tobakk innen 2035. OsloBy, 1.12.2014; http://www.osloby.no/sprek/Legeforeningen-vil-utfase-salg-av-tobakk-innen-2035-7732889.html

17.  http://no.wikipedia.org/wiki/Nikotin

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar