Er miljøgifter eller ernæring den største utfordringen for neste generasjon? Synspunkter fra nord
Diskusjon om helserisiko knyttet til miljøgifteksponering uten å kjenne ernæringsstatus er ikke en farbar vei. Det er påvist mangler i kostholdet til norske barn, ungdom og gravide som kan være vel så farlig for folkehelsa.
Tekst Jon Øyvind Odland . Foto Shutterstock
Det utføres for tiden store studier på hvordan miljøgifter påvirker ufødte og nyfødte barn. Vi bør aldri undervurdere betydningen av ”hormonhermere” som tilføres gjennom matvarer og lufta. Det arktiske miljøprogrammet Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) har gjennomført studier av gravide og barn gjennom en 25-årsperiode, og vi begynner å få resultater som kan få stor betydning for folkehelsa.1 I Norge har Tromsø-undersøkelsen (UiT),2 Miljøgifter i svangerskap og ammeperioden (MISA, UiT)3 og den store Mor-barn studien ledet av Folkehelseinstituttet4 gitt flest data. Enda flere helsedata om effekter av miljøgifter på ufødte barn har vi fått fra studiene på Grønland, i Russland og på Færøyene.1 Disse områdene har verdens høyeste eksponering for de globale miljøutslipp, selv om egne kilder er minimale. Det betyr at de som bor i nord er uskyldige ofre for globale forurensinger. Og det er urfolk som får den største påvirkningen. Det er imidlertid vanskelig å få politikere til å forstå hva vi arbeider med fordi man ikke kan se effektene før neste generasjon vokser opp. I vår tabloide verden teller dagens sensasjoner mest. Derfor plikter vi å fortelle verden om hva vi finner og som kan ødelegge helsa til neste generasjon.
Skadevirkninger av giftstoffer
På Færøyene er det gjort effektstudier på vaksiner mot de vanligste barnesykdommene.5 Noen miljøgifter – slik som PCB og kvikksølv – reduserer effekten av vaksiner. Dette synes å være knyttet til nivået av giftstoffene i blodet, og det er allerede behov for å sette inn folkehelsetiltak, blant annet ved å foreta oppfølgingsstudier av barns skoleprestasjoner. Barns kognitive evner, målt med IQ, ser ut til å være omvendt korrelert med kvikksølvnivåer i blodet.1 I Russland er det indikasjoner på at kjønnsbalansen er blitt forrykket som følge av det høye nivået av miljøgifter.1 Mister vi noen guttebarn unødvendig?
Klimaendringer og matkvalitet
Det ser også ut til at klimaendringene fortsetter. Rapportene blir tykkere og tykkere, mens det eneste som ellers skjer, er at klimaet blir varmere. Vi lar den store diskusjonen om globale forandringer ligge i denne kronikken, men vi er bekymret for våre barns helse. Den tradisjonelle kosten til urfolk i nord inneholder de næringsstoffene de trenger for et godt liv, basert på tradisjonell livsstil og fysisk aktivitet i dagliglivet. På Grønland ropte forskere varsko allerede på 1980-tallet og ba folk å slutte med sitt historisk velfunderte kosthold fordi miljøgiftstudier viste at det inneholdt uønskede giftstoffer.1 Selv om nivået av miljøgifter seinere ble noe lavere, opplevde ”chips og Coca-Cola-generasjonen” en stor økning i diabetes og hjerte- og karsykdommer.1 Man skal virkelig ikke tukle med naturen.
Vår store bekymring i forbindelse med klimaendringene er tilgangen på og kvaliteten på mat som er tilgjengelig i nordområdene. Når tundraen smelter, vet vi ikke hva som vil skje annet enn at det vil føre til at nye giftstoffer kommer til overflaten og at det dermed blir grobunn for nye sykdommer. Vi ser også at ”gamle” sykdommer, spesielt infeksjonssykdommer som vi trodde var borte, kommer tilbake.6
Et rikelig inntak av nødvendige næringsstoffer beskytter mot giftstoffer.7 Da er det alarmerende at vi blant annet ser klare tendenser til jodmangel hos den oppvoksende slekt.8 Våre studier hos gravide i Nord-Norge viser at mange inntar for lite jod,9 noe som kan være svært skadelig for fosteret. Slike mangler skyldes gjerne at foreldrenes kosthold har vært mangelfullt i ungdomstida. Dessverre er det vanskelig å få ungdom med på undersøkelser som kan avdekke eventuelle ernæringsmangler. De er ofte mest opptatt med å følge med på sosiale medier. Hvordan kan vi få dette budskapet ut til ungdommen slik at de har god helse og et balansert kosthold når de velger å bli gravide? Vi må finne en metode for å bruke sosiale medier slik at helsa til de unge, og ikke minst deres avkom, ikke blir skadelidende.
Her snakker vi ikke om sultkatastrofer i Afrika der vi kan bidra med nødhjelp, men om at våre egne ungdommer er feilernærte. Vi har sett at det på Færøyene og i Nordvest-Russland Russland er mulig å lage gode programmer for kostholdet til de unge og de gravide.1,10 Det har vist seg mulig å redusere matens innhold av giftstoffer, samtidig som de får tilført nødvendige sporelementer, protein, fett og karbohydrater i en god balanse. Dette bør vi få til også i Norge. I vår del av verden har vi en ganske beskjeden miljøgifteksponering. Undertegnede er mer bekymret for feilernæring hos de unge og de gravide.
Konklusjon
Globale problemer finnes både i sør og nord, både når det gjelder klimaet og ernæringstatus. På våre breddegrader kommer klimaendringene snart til å gi den oppvoksende slekt alvorlige helseproblemer. Vi bør prioritere å bidra til at våre egne ungdommer får bedre ernæringsstatus. Vi er ikke kvalifiserte til å ”redde verden” hvis vi ikke feier for egen dør.
[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Om artikkelforfatteren”]Jon Øyvind Odland (f. 1954) er lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer (gynekolog). Han arbeider som professor i global
helse ved NTNU, Trondheim.
E-post jon.oyvind.odland@uit.no[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. AMAP. AMAP Assessment 2015: Human health in the Arctic. Oslo: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2015. https://www.amap.no/documents/doc/amap-assessment-2015-human-health-in-the-arctic/1346
2. Njølstad I, Mathiesen EB, Schirmer H mfl. The Tromsø study 1974–2016: 40 years of cardiovascular research. Scandinavian Cardiovascular Journal 2016 50: 276–81. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27650831
3. Veyhe AS, Hofoss D, Hansen S mfl. The Northern Norway Mother-and-Child Contaminant Cohort (MISA) Study: PCA analyses of environmental contaminants in maternal sera and dietary intake in early pregnancy. International Journal of Hygiene and Environmental Health 2015; 218: 254–64. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25556042
4. Vejrup K, Brandlistuen RE, Brantsæter AL mfl. Prenatal mercury exposure, maternal seafood consumption and associations with child language at five years. Environment International 2018;110: 71–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29089166
5. Grandjean P, Heilmann C, Weihe P mfl. Estimated exposures to perfluorinated compounds in infancy predict attenuated vaccine antibody concentrations at age 5-years. Journal of Immunotoxicology 2017; 14: 188–95. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28805477
6. AMAP. Adaptation actions for a changing Arctic: Perspectives from the Barents area. Oslo: Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2017. https://www.amap.no/documents/doc/Adaptation-Actions-for-a-Changing-Arctic-Perspectives-from-the-Barents-Area/1604
7. Rylander C, Odland JØ, Sandanger TM. Climate change and the potential effects on maternal and pregnancy outcomes: an assessment of the most vulnerable–the mother, fetus, and newborn child. Global Health Action 2013; 6: 19538. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23481091
8. Pearce EN, Lazarus JH, Moreno-Reyes R mfl. Consequences of iodine deficiency and excess in pregnant women: an overview of current knowns and unknowns. American Journal of Clinical Nutrition 2016; 104 (Suppl 3): 918S–23S. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27534632
9. Odland og Hansen 2018, upubliserte data.
10. Rylander C, Sandanger TM, Petrenya N mfl. Indications of decreasing human PTS concentrations in North West Russia. Global Health Action 2011; 4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22043215
