Skip to main content

Skadelige stoffer funnet i plasten rundt maten. Får vi dem i oss?

Forskere fra NTNU har funnet ut at plastemballasjen rundt matvarer ikke er trygg nok. Forskningsinstituttet Nofima hevder at den er helt trygg. Hvem har rett?

Dette er tema for en artikkel på Forskning.no 2. april. Ifølge NTNU-forskerne kan en del kjemikalier i plast gi uønskede effekter. Fortsatt vet ingen om og hvor mye av slike kjemikalier som går inn i maten.

Mange hundre flere stoffer finnes i plasten enn de som er regulert, og mange er ikke en gang identifisert.

Mange hundre flere stoffer finnes i plasten enn de som er regulert, og mange er ikke en gang identifisert. Noen stoffer klarer forskerne å identifisere, uten at de vet hvorfor de er i plasten. Noen er kanskje ikke engang tilsatt med vilje.

NTNU har ikke undersøkt om kjemikaliene de fant kommer inn i maten

NTNU-forskningen på matemballasje har imidlertid ikke sett på om kjemikaliene de fant, faktisk kommer inn i maten vi spiser, selv om en av forskerne tror det er sannsynlig. Mange forskjellige kjemikalier oppstår når plast produseres, men som forskerne ikke har kontroll eller oversikt over.

LES OGSÅ  Hormonforstyrrere i maten og miljøet – hva gjør de med oss?

Det kan skje ukontrollerbare ting som ikke engang produsenten som lager plasten, vet om, ei heller hvordan stoffene man ikke har oversikt over, oppfører seg. De kan følgelig ikke testes, så det er ikke mulig å vite om de oppfører seg som de andre. Studien som viste at kjemikalier lekket ut i vann, dokumenterer ikke at det samme skjer i kontakt med mat.

Vår kommentar:

Det er viktig både å få undersøkt hvilke stoffer som finnes i plast og om de eventuelt har negative effekter på mennesker og livet i naturen. I tillegg er det viktig å få avklart om skadelige stoffer i plastemballasje faktisk kommer over i maten. Artikkelen fra Forskning.no oppsummerer derfor viktige problemstiller som snarest bør studeres nærmere og avklares. IM

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Plast i teposer
Farvel til forbruksplasten


Støtt det frie ord!

Du som støtter Helsemagasinet, støtter det frie ord. VI håper på din hjelp for å kunne sikre videre drift. Her ser du vår Spleis.

Fysisk aktivitet, hjertesykdom og sukker / 2024 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Inflammasjon preger tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land

Tarmfloraen hos mennesker i industrialiserte land er blitt tilpasset inflammasjons- og stresstilstander i tarmen. 

Professor emeritus Jan Raa kommenterer på sin blogg 29. juni 2023 en viktig artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Cell 21. juni 2023.

Studien vil ifølge Raa trolig bli den viktigste referansen til endringene i menneskets mikrobiom (tarmflora) på veien fra et liv i direkte kontakt med naturen og fram til i dag. I denne studien sammenliknes mikrobiomet hos afrikanske folkeslag som fortsatt lever som jegere og sankere, blant annet Hadza-folket i Tanzania, med mikrobiomet hos folk i urbane og industrialiserte strøk i Vesten.

Det har lenge vært kjent at mikrobiomet inneholder langt flere ulike arter hos naturfolk enn hos folk i industrialiserte land.

LES OGSÅ  Er miljøgifter eller ernæring den største utfordringen for neste generasjon? Synspunkter fra nord

Tarmfloraen blir tilpasset inflammasjon og stress

Et stort antall arter som finnes hos naturfolk, har rett og slett gått tapt hos mennesker i vestlige land. Artikkelen i Cell bekrefter tidligere studier som har vist dette, men har i tillegg vist en annen viktig forskjell, nemlig at tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land er blitt tilpasset inflammasjons- og stresstilstander i tarmen. 

Aktuelt fra Helsemagasinet:

Tarmfloraen til jegere og sankere

Kan tarmfloraen styre matinntaket ditt?
Hvordan dannes spedbarns tarmflora?
Tarmflora og hjernepåvirkning tidlig i livet


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner