Faste beskytter mot bakterieinfeksjon

De fleste dyr, inkludert mennesket, mister appetitten når de blir syke. En rekke forskere har tolket dette som en beskyttelsesmekanisme som er blitt til i vår evolusjonære fortid, selv om dette ikke er formelt avklart i forskning.

Tekst Iver Mysterud

Faste er blitt populært de siste årene og virker lovende for å behandle blant annet kroniske, inflammatoriske tarmsykdommer. Det er ennå ikke avklart om individer som faster, er mer beskyttet mot infeksjoner enn individer som ikke faster. For å teste dette har kanadiske forskere latt forsøksmus faste før og under en oral infeksjon av en type Salmonella-bakterier. Denne bakterien gir matforgiftning hos mennesker og hos mus som på forhånd har vært behandlet med antibiotika. Mengden bakterier økte i tarmen til mus som hadde spist, mens den ble redusert hos fastende mus. Hos fastende mus førte ikke bakteriene til vevsskader i tarmen fordi de ikke klarte å trenge inn i tarmveggen. Denne beskyttelsen skyldes delvis musenes tarmflora, siden faste ikke klarte å forhindre en Salmonella-infeksjon hos mus som manglet tarmflora, selv om disse musene opplevde mindre matforgiftning. 

Forskerne konkluderte at faste kan beskytte mus mot bakterieinfeksjoner i tarmen, og at dette delvis skyldtes tarmfloraen. Dersom disse dataene er overførbare til mennesker, indikerer det at man ikke bør spise hvis man merker at en infeksjon er på gang, noe som er i tråd med tradisjonelle kjerringråd. Det synes derfor å være gode grunner til at mange i denne tilstanden mister matlysten.

Kilde:

Graef FA, Celiberto LS, Allaire JM mfl. Fasting increases microbiome-based colonization resistance and reduces host inflammatory responses during an enteric bacterial infection. PLoS Pathogens 2021; 17: e1009719. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34352037/