Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Fokus på årsaker til sykdom

Fokus på årsaker til sykdom

Den allsidige fysioterapeuten Arild Bodin har med Helhet – hele mennesket! levert sitt faglige ”testamente” om årsaker til sykdom og naturlige behandlingsmetoder. Han søker å behandle underliggende årsaker og bruker en helhetlig tilnærming.

Tekst Iver Mysterud

Forfatter: Arild Bodin

Tittel: Helhet – hele mennesket! Sykdom og behandling – symptom eller årsak?

Utgiver: Kolofon Forlag AS

Annonse:

Utgivelsesår: 2019 

(175 sider)

ISBN: 978-82-300-1957-3

Pris: kr 349 (heftet) 

(www.kolofon.no)

Boka er også bitende kritikk av et system – skolemedisinen – som kommer til kort i møte med mange kronisk syke. Bodin er opptatt av forutsetninger for god helse og underliggende årsaker til kronisk sykdom. Hans budskap er at årsaksrettet, naturmedisinsk behandling ofte har fordeler framfor legenes primært symptombaserte behandling. I tillegg er Bodin en sterk talsmann for å se sammenhenger mellom forholdene i munnen, det vil si hvordan tennene og selve bittet, påvirker resten av kroppen. Han mener at legene i større grad bør interessere seg for det som skjer i munnen og derfor samarbeide nærmere med tannleger. 

Bodin tar opp kosthold, tenner og sykdom, kroppsanalyse (posturologi), homøopati, psykiatri og vaksinasjon. Teksten inneholder også omfattende kritikk av farmasøytisk industri og dens påvirkning av leger og helsepolitikken i samfunnet. Som mangeårig terapeut har Bodin tanker om mangt og mye i norsk helsevesen, og dette blir flettet inn i teksten.

Innhold

Boka inneholder et forord av språkviter Sylfest Lomheim (f. 1945) og etterfølges av innledning, 11 kapitler, kildehenvisninger og etterord. Den inneholder noen figurer, men mangler stikkordliste.

I innledningen går det fram at Bodin har utdanning i psykiatri, fysioterapi, akupunktur, homøopati og osteopati. Han mener dette har gitt ham gode forutsetninger for å undersøke, vurdere og behandle ut fra et helhetsperspektiv på mennesket. Han nevner nytten av fysisk aktivitet og øvrige livsstilsfaktorer, men belyser ikke temaet nærmere i boka. Bodin ønsker å dele sine erfaringer og vitenskapsbaserte oppfatninger vedrørende undersøkelse, diagnostisering og behandling i lys av ordinær medisinsk behandling og tannmedisin. Boka er primært skrevet for fagfolk, men også som et hjelpemiddel for folk flest. Bodin er overbevist om at boka omhandler viktige elementer for framtidens strukturer innen helse og håper at boka kan inspirere leseren til å ta større ansvar og eierskap i egen helse.

Kapitlene

Kapittel 1 handler om i hvilken grad det vi spiser, kan være avgjørende for et godt behandlingsresultat. Særlig trekker han fram blodtypebasert kosthold, diett for å motvirke overvekst av soppen Candida i tarmen og betydningen av å redusere inntaket av sukker.

Kapittel 2 tar opp koblingen mellom tenner og sykdom, mens kapittel 3 følger opp med en presentasjon av såkalt kroppsanalyse (posturologi), særlig det som kalles et ”primært bittproblem”. Et ”skjevt” bitt kan være en underliggende årsak til en rekke forskjellige kroniske helseplager. Mens kapittel 3 presenterer pasienthistorier fra Bodins praksis, omtales i kapittel 4 pasienthistorier som familier eller brukerne selv har skrevet.

Kapittel 5 omhandler akupunktur, mens kapittel 6 presenterer homøopati, inkludert omtale av ny forskning på egenskaper ved vann. Kapittel 5 presenterer én og kapittel 6 fire pasienthistorier fra Bodins praksis. I tillegg inneholder kapittel 6 mye om homøopatisk behandling av dyr, og han forteller hvorfor han ble homøopat.

Kapittel 7 handler om psykiatri, både i historisk perspektiv og gir en sterk kritikk av dagens psykiatri. Tilsvarende er kapittel 8 kritisk til farmasøytisk industri, tar opp visse aspekter ved forskning og avslutter med demens som eksempel. Kapittel 9 er bokas mest omfattende og er en kritikk av vaksinasjon som strategi og medienes omtale av temaet. Bodin savner objektiv og redelig omtale av både fordeler og ulemper og erkjenner at det meste som gjengis i mediene, kun er propaganda på vegne av helsemyndighetene og industrien. Tallrike studier som påviser ulike problematiske sider ved vaksinasjon, nevnes aldri. Det foreligger i tillegg lite forskning på et vidt spekter av temaer, noe som er en forutsetning for å kunne danne seg et balansert syn på bruk av ulike vaksiner. Dette gjelder for eksempel av virkningene av ulike tilsetningsstoffer i vaksiner, tryggheten ved og effekten av vaksinering på kroppen og mulige koblinger til en rekke sykdommer, som de autoimmune.

Kapittel 10 oppsummerer en del velkjent, berettiget kritikk av farmasøytisk industri. Det tar også opp andre temaer, slike som problemer forbundet med dagens kreftbehandling og den for lengst falsifiserte hypotesen at høyt kolesterol er årsak til hjerte- og karsykdom.

Kapittel 11 er et oppsummerings- og avrundingskapittel som etterfølges av kildehenvisninger og et etterord.

Vurdering

Denne boka hadde hatt godt av å bli gjennomgått av en fag- og språkkonsulent før trykking. Mange forhold i teksten kunne gjort presentasjonen klarere, selv om innholdet er dekkende. Også layout kunne vært tydeligere og bedre på flere måter. Det virker for eksempel mot sin hensikt å utheve teksten med fete typer over flere sider. Dette er blant annet gjort i oppsummeringskapitlet (f.eks. på s. 351–353). Fet skrift av store deler av litteraturlister til artikler er også helt unødvendig og gjør framstillingen mindre oversiktlig (f.eks. på s. 357–360). Tilsvarende gjelder for bruk av kursiv (f.eks. på s. 371–373).

En rekke ord og uttrykk er gjengitt på engelsk, selv der det finnes klare regler for oversettelse til norsk. Faktisk er flere hele avsnitt skrevet på engelsk ett sted (s. 107). Mange steder står både engelsk sitat og norsk oversettelse, noe som er helt unødvendig. Teksten kunne med fordel vært ”strammet opp” ved å flytte alle litteraturhenvisninger bak i boka. Dette ville ha vært mer oversiktlig og bedret flyten i teksten. Dette gjelder særlig kapitlet om vaksiner, som er alt for langt og med enkle håndgrep kunne blitt mye mer leservennlig. 

Bodin gjengir flere steder hele eller deler av oversatte artikler skrevet av andre ordrett. Noen ganger står fullt noteapparat/henvisninger i teksten, andre steder bak i boka. I tillegg varierer formen på henvisningene. Mindre rot ville gitt en bedre leseopplevelse ved at Bodin hadde bearbeidet teksten og forklart stoffet med egne ord. Mange steder er man i tvil om teksten er Bodins egen eller er tatt fra andre. Først etter å ha lest flere sider skjønner man hvem som er fortellerstemmen. 

Litteraturhenvisningene fra andres artikler og Bodins egne burde vært skrevet på samme form og inneholdt samme type informasjon. Slik det står, følger noen referanser vitenskapelige kriterier, andre er mangelfulle, og enkelte steder står det kun en lenke. 

Hvorfor nevner jeg alt dette? Lekfolk er deler av målgruppa, og skal de gidde å forholde seg til en lang fagtekst, må den flyte godt. I tillegg er boka primært skrevet for å gi en oversikt for fagfolk. Skal en tekst bli tatt seriøst av dem, må den være godt gjennomarbeidet, spesielt når det gjelder et så tverrfaglig og delvis kontroversielt tema som Bodin tar opp. Jeg opplever bokas innhold som viktig, så det er synd hvis noen avfeier den fordi presentasjonen kunne vært bedre. Dårlig flyt gjelder ikke hele boka. For eksempel er kapitlet om kroppsanalyse (posturologi) eksemplarisk skrevet.

Uavhengig av disse kritiske merknadene er Helhet – hele mennesket! en viktig bok. Bodin har en forbilledlig bred tilnærming til medisinske problemstillinger og bedre oversikt enn svært mange eksperter og fagfolk. Noe av det jeg likte best, var alle pasienthistoriene fra Bodins mangeårige praksis. Her er det mye å lære og mye stoff til ettertanke. Etter min oppfatning burde alle landets leger lese disse pasienthistoriene, særlig om koblinger mellom forhold i tennene/munnhulen/bittet og ulike kroppslige plager. Bodin har utvilsomt vært en behandler som har hjulpet tallrike pasienter med mange forskjellige plager.

Kilder:

1. Bodin A. Dårlig tannhelse kan gi kroppslige plager. VOF 2015; 6 (4): 34–9.

2. Bodin A. Tankegods eller grums med psykofarmaka i psykiatrien? VOF 2016; 7 (4): 26–7.

Legg igjen et svar