Kategorier
Gjensyn med Hjernevask
Fjernsynsserien Hjernevask ble våren 2010 det store samtaleemnet over hele Norge. Boka Født sånn eller blitt sånn? er en oppfølger av serien. Den er blitt en leseverdig, underholdende, viktig og god bok.
Tekst Iver Mysterud
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bokanmeldelse»]Forfatter: Harald Eia og Ole-Martin Ihle
Tittel: Født sånn eller blitt sånn? Utro kvinner, sjalu menn og hvorfor oppdragelse ikke virker
Utgivelse: Gyldendal, 2010
ISBN: 978-82-05-39895-5
Pris: kr 349[/gdlr_box_icon]
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Denne politisk ukorrekte boka omhandler temaer som angår og opptar de fleste: arv og miljø, kjønn, kjønnsforskjeller, kjønnsidentitet, seksuell legning, vold og raseforskjeller. Et sentralt poeng er at noen samfunnsfag feilaktig tror at årsakene til slike emner ligger i vårt sosiokulturelle miljø. Et slikt syn viser imidlertid at mange fagfolk ikke er oppdatert om de siste tiårenes forskning i atferdsgenetikk, medisinsk genetikk, evolusjonspsykologi og andre ”biologisk” og evolusjonært forankrede tilnærminger.
Mange fenomener som samfunnsvitenskapene de siste årtiene har tilskrevet psykososiale årsaksfaktorer, viser seg ved grundigere utforskning å skyldes medfødte disposisjoner eller ”biologiske” faktorer som aktiviseres etter fødselen og oppover i utviklingen. Ofte påvirkes atferdstendenser, personlighet og legning lite av det psykososiale miljøet, men dette har ikke ”hovedsporet” i samfunnsvitenskapelige fag og ledende forskere fått med seg.
Boka er skrevet av sosiolog og humorist Harald Eia og journalist, skribent og musiker Ole-Martin Ihle, som har studert samfunnsvitenskapelige fag og har mastergrad i afrikanske studier (heretter omtalt som E&I). De gjør i boka et slags opprør mot sine egne fagmiljøer og den virkelighetsforståelsen de gjennom utdanningen ble sosialisert inn i.
Mange av temaene i fjernsynsserien og boka har nærmest vært tabubelagt i akademisk debatt i flere tiår, dominert som den er av fagfolk utdannet i samfunnsvitenskap og humaniora. Det er imidlertid de siste årene blitt stadig mer stuerent å ta opp bakgrunnen for kjønnsidentitet, seksuell legning, kjønnsforskjeller og en rekke atferdstendenser, vel å merke å diskutere den vedtatte sannheten at de er formet av det psykososiale miljøet.
Hvorvidt det foreligger forskjeller mellom mennesker av ulike raser og etniske grupper, er fremdeles et kontroversielt tema, selv om det nå er mulig å ta opp at for eksempel visse innvandrergrupper er overrepresenterte i volds- og annen kriminalitetsstatistikk, uten å bli møtt med ”rasistkortet”.
Selv om det er gode intensjoner bak slike tabuer, noe E&I får fram gjentatte ganger i boka, er mange fagfolk prinsipielt kritiske til at det i praksis skal være tabubelagt å ta opp annet enn psykososiale årsaksfaktorer for atferd, legning osv. Skal man navigere i et terreng, er det en fordel å ha et godt kart. Jo bedre kart, desto lettere er det å navigere. Hvis terrenget handler om kjønns- eller raseforskjeller eller uønskede atferdsdisposisjoner, er et godt kart å foretrekke framfor et idyllisert og feilaktig kart (om enn begrunnelsen for det idylliserte kartet er aldri så human og god).
Hvis menns tendens til å voldta kvinner er et produkt av vår forhistorie, slik en del forskere mener, bør dette fram i forskningens lys og den allmenne debatten slik at vi over tid kan få en bedre forståelse av bakgrunnen for fenomenet. Dette vil gjøre det lettere å komme uvesenet til livs. Siden E&I går inn i tilsvarende politisk ukorrekte problemstillinger og tabubelagte emner, gjør de en kjempejobb for å bidra til en mer realistisk virkelighetsforståelse enn mang en ønsketenkende samfunnsviter har gjort de siste årtiene.
Oppbygning
Boka følger tematisk de sju programmene i fjernsynsserien, og hvert kapittel har samme hovedoppbygning som tilsvarende program. Men sjangrene er selvsagt forskjellige. En skriftlig presentasjon blir mer nyansert, noe også boka er. En del av de norske kjønnsforskerne og sosiologene fra fjernsynsserien er med, men deres ”bidrag” er heldigvis tonet ned til fordel for forskere som har et mer realistisk og forskningsbasert utgangspunkt.
De viktigste studiene som er omtalt i hovedteksten og de viktigste kildene som er brukt, står bak i boka. Jeg applauderer at denne typen populærvitenskapelige bøker belegger utsagn med eksplisitt kildeangivelse, slik at fagfolk og andre interesserte kan gå videre med stoffet og etterprøve utsagn.
For oss som i årtier har vært frustrert og oppgitt over kjønnsforskernes forvrengte virkelighetsoppfatning og årsaksforståelse omkring kjønn, kjønnsidentitet, seksualitet og kjønnsforskjeller, er det befriende å lese en framstilling som er oppdatert på mye av det som er utført av god forskning på området. Man kan selvsagt komme med innvendinger mot deler av forskninger, noe også E&I gjør, men bildet som tegnes, er likevel konsistent og langt mer troverdig enn det (de) luftslottet (-ene) kjønnsforskere og andre samfunnsvitere har konstruert.
Ikke bare norske fagfolk…
Vi er mange som under Hjernevask fikk litt medlidenhet med hjelpeløse norske forskere, primært kjønnsforskere og kriminologer, men til en viss grad også sosiologene som var med (selv om Gudmund Hernes og Willy Pedersen gjorde en langt bedre figur enn kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Agnes Bolsø).
Det som imidlertid ikke kom fram, verken i serien eller i boka, er at man kunne funnet forskere med like virkelighetsfjerne sosialkonstruktivistiske oppfatninger i USA og en rekke europeiske land. Dette kan kanskje oppfattes som en slags formildende omstendighet for de norske forskerne, at man like gjerne kunne eksponert ledende amerikanske forskere. Likevel mener jeg at E&I gjorde et fornuftig valg. Det har sterkere appell for et norsk publikum å eksponere toneangivende norske forskere, spesielt i en fjernsynsserie, men gjør seg også godt i skriftlig form.
Mange fagfolk på både ut- og innsiden av kjønnsforskning, kriminologi og sosiologi oppfatter deler av disse fagfeltene som utdaterte og ikke konsistent med sentrale forskningsfunn fra en rekke relevante disipliner som evolusjonsbiologi, evolusjonspsykologi, atferdsgenetikk, medisinsk genetikk og ulike ”biologiske” tilnærminger til atferd. Dette er ikke eksplisitt eksponert i verken fjernsynsserien eller boka, men E&I får likevel på god måte fram hva en del av problemene består i. Håpet er at de norske forskerne som er kritisert både i fjernsynsserien og boka, nå er blitt motivert til å kvitte seg med en del grunnleggende akademisk ballast og oppdaterer seg i den forskningen og virkelighetsforståelsen som finnes i mange tilgrensende fag.
Ut fra min egen kjennskap gjennom to tiår til fagfeltene E&I tar opp i både bok og fjernsynsserie, vil jeg gi dem kreditt for å ha valgt ut sentrale studier og ledende forskere, enten det er i evolusjonspsykologi, atferdsgenetikk eller medisinsk genetikk. De siterer også sentrale oppsummeringsbøker, og hele boka vitner om at de har gjort hjemmeleksene. Teksten bærer preg av at E&I har lest mye, uten av man dermed overdynges av detaljer. Deres poeng er å få fram de store linjene, og det har de klart.
Behov for ny hjernevask
Fagfolk kan garantert påpeke en rekke nyanser og studier som kunne vært tatt med, og i mediedebatten etter Hjernevask kom det fram en rekke innvendinger av denne typen. Mye av dette var E&I sikkert klar over, all den tid de har gjort et grundig faglig forarbeid til fjernsynsserie og bok. Hadde de tatt med vesentlig mer stoff, ville boka blitt enda lenger og antagelig mindre leseverdig. Det ville vært bedre med en oppfølger fra E&Is hånd, både på fjernsyn og i bokform. Det er nok av stoff og fagmiljøer å ta tak i.
VOFs lesere vil neppe overraskes når jeg trekker fram ernæringsfaget og dets manglende fokus på evolusjonsbiologi som overmodent for en tilsvarende ”hjernevask”. Men det betviles om ledende forskere ville turt å stille opp etter å ha sett kjønnsforskere, kriminologer og sosiologers hjelpeløse vingling i møte med kritiske spørsmål, ikke minst hvordan allmennhetens generelle oppfatning ble etter fjernsynsserien. La det være sagt: Selv om noen av deltakerne i Hjernevask reagerte på deler av ”klippingen” i serien, har de fleste av dem kommet med liknende utsagn og vurderinger både i skrift og tale tidligere.
Det vi spiser, er viktig for noen av temaene fjernsynsserien og boka tar opp, for eksempel vold. Sentrale deler av dagens kosthold er nye i evolusjonært perspektiv, og mennesket som art ser ikke ut til å ha blitt godt genetisk tilpasset dem. Moderne mat ser ut til å kunne øke risikoen for voldelig atferd. Selv om tendensen til å bruke vold i visse situasjoner ser ut til å være en medfødt atferdstilbøyelighet hos mennesket, senker moderne miljøfaktorer som kosthold (og fysisk-kjemisk forurensning) terskelen for slik atferd.
Dette er også en annen innfallsvinkel til berettiget kritikk av kriminologi og sosiologi. Ikke bare ser de fleste innen disse fagfeltene bort fra medfødte tilbøyeligheter, de fokuserer kun på en liten andel av det som er miljø (våre omgivelser), nemlig det psykososiale. Da overser de for eksempel ernæring, infeksjoner og fysisk-kjemiske miljøfaktorer som også kan påvirke atferd.