Forside > Arkiv > 2015 > Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold?

Globalt gjennombrudd for høyfettkosthold?

Helsemagasinet deltok 19.–22. februar i Cape Town på den største faglige konferansen som noen gang er avholdt om høyfettkosthold med over 1 000 deltakere. Den var sponset av forsikringsselskapet Old Mutual,1 og 15 internasjonalt anerkjente forskere og klinikere la fram forskning og kliniske erfaringer som viser mennesket er best tilpasset et høyfettkosthold med moderate mengder protein og lite karbohydrat. Primus motor for konferansen var lege, dr.scient., professor og ”guru” i løpemiljøet Timothy Noakes (f. 1949). Vi gjengir en revidert versjon av hans velkomsthilsen, som forklarer bakgrunnen for arrangementet.

Tekst Timothy Noakes     Tilrettelegging/foto Dag Viljen Poleszynski

Inspirasjonen til å presentere lavkarbokosthold på Old Mutual Health Convention kan spores tilbake til William Banting (1796–1878) og hans monografi Letters of corpulence. Addressed to the public, først publisert i London i 1862.2 Hans historie var den første beskrivelsen av en vellykket reversering av (hardnakket) fedme ved hjelp av lite karbohydrat.

Banting støttes av Ebstein

Ikke uventet ble William Bantings budskap ikke særlig entusiastisk mottatt av den britiske legestanden. Forsøk på å publisere ideene i det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet ble tilbakevist. Hvordan kunne en legperson ha kunnskaper som den medisinske profesjonen ikke hadde? Etter en tid gjorde professoralt press at opphavsmannen til Bantings lavkarbodiett, legen William Harvey, skrev en bok hvor han presiserte at fordelene med hans diett ikke skyldtes et økt fettinntak, men var resultat av dens høye proteinandel. Banting presiserte imidlertid at nøkkelen til hans vellykte vekttap lå i det høye fettinnholdet i Harveys originaldiett. Den tyske legen, professor i medisin ved Göttingen universitet, Wilhelm Ebstein3 (1836–1912), påtok seg å publisere beskrivelsen av den opprinnelige lavkarbo–/høyfettdietten i en bok fra 1884 kalt Fedme og dens behandling i henhold til fysiologiske prinsipper.4 Her skrev han blant annet:

Annonse:

”Egenskapen til fett i å frambringe metthet mye raskere, å redusere trangen til mat og å dempe følelsen av tørste letter i ekstraordinær grad introduksjonen av den modifiserte dietten … Tillatelsen til å nyte visse ting, naturligvis alltid med måte, som for eksempel laks, gåseleverpostei and liknende delikatesser, gjør det lettere for den overvektige gourmeten å godta andre ofre i form av å utelukke karbohydrater. Jeg forbyr betingelsesløst sukker, alle slags søtsaker og poteter i enhver form. Mengden brød begrenses til høyst 100–110 gram per dag, og av grønnsaker tillater jeg asparges, spinat, forskjellige typer kål og særlig belgfrukter, hvis verdi som proteinkilder … er kjent for få. Av kjøtt utelater jeg ingen typer, og jeg ønsker ikke å unngå medfølgende fett, som snarere er ettersøkt. Jeg tillater baconfett, feit svinesteik og lam, nyrefett, og når ikke annet fett er for hånden, anbefaler jeg margfett i suppa. Jeg tillater sauser i likhet med grønnsaker malt til supper, slik Hippokrates gjorde, og erstatter smør bare med sesamolje.”

”Til tross for alt dette er det liten vits i å si at jeg behandler den overvektige med fett, siden jeg simpelt hen støtter alle påstander som tilsier at fett rettmessig tilhører en matvare”.4:43-44

Resultatet var at da den berømte kanadiske legen Sir William Osler5 (1849–1919) publiserte sin berømte lærebok i medisin i 18926 – ansett for å være det første evidensbaserte, moderne medisinske manuskriptet – inkluderte han følgende: ”Det foreligger nå mange råd om å redusere inntaket av fett, hvorav de viktigste tilhører Banting, Ebstein og Oertel …  Ebstein anbefaler bruken av fett og en rask nedtrapping av karbohydratene….”6:1920

Anerkjent forsker og pioner

Timothy David Noakes18 (f. 1949) fra Harare, Zimbabwe, flyttet til Sør-Afrika i 1954. Han har bachelor i medisin og kirurgi (1974), ble ferdig lege i 1981 og tok doktorgraden i medisin i 2002. Fra 1980 underviste han i idrettsvitenskap ved Universitetet i Cape Town og ble leder av Medisinsk forskningsråds avdeling for trening og bioenergetikk. På 1990-tallet deltok Noakes i opprettelsen av Sportsvitenskapelig institutt i Sør-Afrika. Hans forskningsgruppe har publisert mer enn 370 vitenskapelige artikler siden 1996.

Noakes er verdensledende forsker på ”treningsassosiert hyponatremi” (natriummangel) og var den første til å beskrive tilstanden hos en kvinne som deltok i et maratonløp i 1984. Han publiserte sine funn i 1985 og var vert for den første konsensuskonferansen om treningsassosiert hyponatremi i Cape Town i 2005. Noakes er verdenskjent for forskning på hvordan hjernen regulerer arbeidsintensiteten for å beskytte kroppens homøostase.

I 2008 ble han tildelt Mapungubwe-ordenen av Sør-Afrikas president for framragende bidrag til idrett og vitenskapen om fysisk trening, og rangerer som toppforsker (A1) av Sør-Afrikas nasjonale forskningsstiftelse. Da han offentlig tok avstand fra tidligere anbefalinger om å innta store mengder karbohydrat i forbindelse med trening og konkurranse til fordel for høyfettkosthold, ble hans ”kontroversielle” synspunkter gjenstand for stor medie-omtale.19

Noakes har skrevet flere bestselgere, inkludert Lore of running (Oxford University Press, 1986), Running injuries: how to prevent and overcome them (1990), Bob Woolmer´s art and science of cricket (2008), Waterlogged (Human Kinetics, 2012), Challenging beliefs (Zebra Press, 2011) og The real meal revolution (Quivertree Publications, 2014); jf. www.amazon.co.uk.

Lavkarbokosthold ingen ”motediett”

Hvorfor er denne informasjonen viktig? Fordi den viser at den karbohydratbegrensede eller Harvey/Banting/Ebstein-dietten er den første spiseplanen forskrevet å begrense fedme av verdens mest framstående leger i sin tid. Dette hensetter alle seinere dietter forskrevet for dette formålet, inkludert de moderne hjertevennlige lavfettdiettene, til statusen ”motedietter”.

Dette gjelder spesielt for de kornvarene og frøene som ble inkluderte i denne motedietten: Mennesket har bare spist korn i omkring 2 000 – 12 000 år (det nøyaktige antallet år er ikke kjent og varierer fra land til land). Er det ikke snart på tide å innrømme at et kosthold basert på matvarer som mennesket og dets forgjengere aldri spiste i mer enn 99 prosent av deres tid på jorda, må anses for et ”motepåfunn”?

Disse kunnskapene reiser følgende viktige spørsmål: hvorfor har det tatt 153 år siden utgivelsen av første utgave av Bantings bok før den første (selvoppnevnte), internasjonale lavkarbokonferansen ble organisert?

Min egen oppvåkning

Som en konvensjonelt skolert lege ante jeg ikke noe om Banting eller Ebstein (annet enn den ukjente hjerteabnormiteten Ebsteins anomali, som alle leger kjenner til) inntil for noen få år siden. Ved et tilfelle av flaks kom jeg i 2010 over boka Den nye Atkins-dietten7 av legene Eric Westman, Stephen Phinney og Jeff Volek. Først ble jeg forskrekket over å finne at disse tre antatt seriøse forskerne kunne tillate deres navn å bli assosiert med lege Robert Atkins (1930–2003), galningen som på 1970-tallet hadde oppfordret alle til å spise mer mettet fett og mindre karbohydrat! Hvordan våget han! Takket være visdommen til en rekke autoritative institusjoner, inkludert USAs regjering, ”visste” vi som hadde en ”skikkelig” utdanning, at dette rådet bare kom til å ta livet av oss.

Etter noen siders lesing av boka deres var jeg mindre sikker. Jeg følte på meg at Westman, Phinney og Volek la fram et viktig helsebudskap basert på et fundament av solid vitenskap som jeg var fullstendig uvitende om. Snart bestemte jeg meg for å overse min skepsis som var innprentet etter 40 års ”medisinsk utdanning”, og i stedet sette deres råd på prøve. I tråd med deres anbefaling aksepterte jeg ideen om at det var sunt å spise fett og å fjerne karbohydrater fra kostholdet. Til tross for alderen merket jeg bedring i min helsesituasjon etter bare noen uker. Økningen i følelsen av allment velvære og bedringen i løpeprestasjonene forbauset meg. Da skjønte jeg at jeg måtte lære mer.

Etter en stund kom jeg over de omfattende arbeidene til Gary Taubes, Good calories – bad calories8 (2008) og Why we get fat9 (2011) og oppdaget at Taubes, i likhet med Atkins, Westman, Phinney og Volek, er en av de viktigste personene i å gjenopplive arven etter Banting og Ebstein. Med tida oppdaget jeg at han allerede i 2002 hadde publisert en artikkel for New York Times kalt What if it´s all been a big fat lie?10

Jeg satt tilbake med ett overordnet spørsmål: Hvis disse opplysningene hadde vært å finne i medisinsk litteratur siden 1884, og hvis de hjalp meg å forbedre min helse så dramatisk, hvorfor lærer man ikke noe om dem på medisinstudier i noen deler av verden? Ett mål med denne konferansen er å reise dette ubehagelige spørsmålet.

Konferansen vokste seg stor

Denne konferansen ble ikke til fordi dietten til Harvey/Banting/Epstein/Atkins/Westman revolusjonerte mitt liv. Den var snarere ene og alene resultat av visjonen til Karen Thompson, barnebarn av den verdenskjente Cape Town-legen professor Christiaan Barnard11 (1922–2001), lederen av gruppa som utførte verdens første, vellykkede hjertetransplantasjon på et menneske ved et sykehus i Cape Town i 1967. Det var hans handlinger som inspirerte meg til å starte medisinstudiene på Universitetet i Cape Town.

Karen overvar en av mine forelesninger og konkluderte at sukkeravhengighet var en viktig faktor bak hennes egne ernæringsfeil. Hun la om til et sukkerfritt lavkarbokosthold med stor suksess og utviklet til og med et nytt intervensjonsprogram for å behandle sukkeravhengighet blant dem som kjempet med overvekt. Dette inspirerte henne etter hvert til å skrive boka Sugar free,12 som lanseres samtidig med åpning av denne konferansen.

Etter å ha opplevd de negative konsekvensene av pressens uhemmede og vedvarende påtrykk for å skrive om Barnard-familiens gjøren og laden, lurte hun på hvordan hun kunne støtte meg i mine forpostfektninger med sørafrikanske medier, min egen profesjon og ansatte ved universitetet. Hennes foretrukne løsning var å samle internasjonale fagfolk i Cape Town for å avholde et epokegjørende møte. Uten at jeg visste om det, inviterte hun nordamerikanske foregangsmenn til å delta på møtet: lege Eric Westman fra Durham, Nord-Karolina, lege Jay Wortman fra Alberta, Canada; dr.med. Stephen Phinney fra Sacramento, California; og Jimmy Moore fra Spartanburg, Sør-Karolina. Alle takket uten nøling ja til å delta. Hun så først for seg et lite møte hvor bare disse fire deltok.

I begynnelsen var jeg ikke sikker på om hun var gal eller ikke, men i august 2014 reiste jeg til Melbourne, Australia, og foreleste ved en lavkarbokonferanse organisert av lege Rod Taylor,13 leder for lavkarbobevegelsen på jordas sørlige halvkule. Også han ville delta på konferansen. Den varme mottakelsen jeg fikk på denne konferansen, gjorde at i stedet var det min tvil som utpekte meg som den gale.

Resultatet av det møtet var at ytterligere sju foredragsholdere ville delta: Anne Childers fra Oregon, ernæringsfysiolog Christine Cronaua fra Australia, lege Andreas Eenfeldt fra Sverige, lege Gary Fettke fra Tasmania, lege og doktorand Aseem Malhotra fra London, ernæringsfysiolog/PhD-kandidat Zoë Harcombe fra Wales og lege Michael Eades fra Kansas. Alle tilbød spontant sine tjenester og selv å dekke kostnadene, simpelt hen fordi de ønsket å ta del i denne historiske begivenheten. Men selv da var ikke alle deltakerne klare.

I desember 2015 kom dr.med. Robert Cywes fra Florida til Cape Town for å tilbringe jula med sin navngjetne far professor Sid Cywes, og han tok kontakt med meg for å diskutere sine erfaringer med lavkarbokosthold i behandling av sykelig overvektige barn. Det tok ikke lang tid før vi var enige om at han også måtte forelese på konferansen.

I januar ble vi oppmerksom på et interessant foredrag på internett av den kanadiske legen Jason Fung fra Toronto. Jeg visste med en gang at han var et viktig supplement til vår stjernespekkede forelesningsstab. Vårt hell tok imidlertid ikke slutt med ham.

På en middag i Cape Town møtte jeg tilfeldigvis eier og administrerende direktør av franchise-selskapet Fleet Feet Sports fra Nord-Karolina, Tom Raynor.14 I løpet av middagen lente han seg over mot meg og spurte: – Hvis det var én person til du skulle ønske å invitere til konferansen, hvem ville du valgt? Uten å nøle svarte jeg: – Det er lett – Gary Taubes15 (fra Berkeley, California). Til dette svarte Tom: – Du får som du ønsker. Jeg skal finansiere hans deltakelse på møtet ditt.

Til alt hell tilbød Denvers ernæringslege Jeffrey Gerber – som hadde fremmet lavkarbodiett i USAs sunneste stat, Colorado – sine tjenester, og vi aksepterte med takk. Vi ønsket å forstå hvordan hans erfaringer kunne sammenliknes med nordamerikanere som jobbet i miljøer hvor de kanskje hadde mindre oppslutning.

Vår liste over ønskede foredragsholdere var dermed komplett, med ett unntak. Nina Teicholz, forfatter av boka The big fat surprise,16 den viktigste boka siden Good calories – bad calories [først utgitt 2007, red. anm.] hadde uttrykt interesse for å delta. Dessverre ankom vår invitasjon noen timer etter at hun hadde sagt ja til andre foredrag i USA. Men hun er med oss i ånden, om ikke som person.

Sponsing ”fra oven”

Mens vår liste av fantastiske forelesere fortsatte å bli lengre, måtte jeg til slutt ta opp den unevnelige saken som vi begge hadde oversett: – Hva nå Karen, hvordan skal vi finne de millionene som denne konferansen kommer til å koste oss?” Til det kommenterte hun at ”du som alltid tror at ting ordner seg, bør følge ditt eget råd. Tro på resultatet, det ordner seg!”

Og det gjorde det naturligvis. Da vi henvendte oss til Old Mutual17 som en potensiell sponsor, ble vi mottatt med uhemmet entusiasme av Marwan Abrams, legen Peter Bond og deres gruppe. De forsikret oss at de ville gjerne sponse vår konferanse og hjelpe oss til gjøre det til en helt spesiell begivenhet. Den siste biten i puslespillet var dermed på plass.

Hva ønsker vi å oppnå med denne konferansen? Det er enkelt: Vi ønsker å avgi en uttalelse som vil gi gjenklang i hele verden, nemlig følgende:

De konvensjonelle ernæringsrådene som i dag formidles over hele verden, har ganske enkelt ikke fungert. I stedet mener foreleserne på denne konferansen at disse ernæringsrådene er direkte årsak til den globale epidemien av fedme og sukkersyke. Rådene har feilet fordi de fullstendig overser hvorfor og hvordan menneskets ernæring har utviklet seg i løpet av de siste tre millioner år. Enda viktigere er at de nekter å ta inn over seg forekomsten av insulinresistens (karbohydratintoleranse) som den hyppigst forekommende biologiske tilstanden hos moderne mennesker. Personer med insulinresistens har økt risiko for å utvikle et stort antall kroniske medisinske tilstander hvis de inntar et kosthold med mye karbohydrat over lengre tid (tiår).

Utrustet med disse kunnskapene har vi to valg: Enten fortsetter vi å overse dokumentasjonen som framlegges på denne konferansen, eller vi fortsetter å klandre overvektige og diabetikere for dovenskap og fråtseri (som antas å ligge til grunn for deres fedme og diabetes). Alternativt kan vi, dersom vi noen gang skal kunne reversere denne epidemien som er blitt vår tids største trussel for menneskers helse, stå fram og innrømme at vi har tatt feil de siste 40 åra og nå må endre kurs.

Globalt vendepunkt?

Valget står mellom fortsatt å bruke feil modell for å løse en økende global helsekrise i det ytterst irrasjonelle håpet om at det som ikke virket i fortida, plutselig på mirakuløst vis vil gi et annet resultat, eller å endre kurs. Som Albert Einstein (1879–1955) bemerket, er førstnevnte det virkelige tegnet på galskap – å gjøre det samme om og om igjen og å forvente et annet resultat.

Hvis vi i stedet individuelt og kollektivt har mot til det, kan vi innrømme vår galskap og feil og starte helbredelsesprosessen ved å godta de løsningene som presenteres av foredragsholderne på konferansen. Vårt største håp er at denne konferansen vil fungere som et globalt vendepunkt før vi endelig får aksept for at det vi har forskrevet og praktisert som sunn ernæring de siste 40 åra, ikke bare er basert på solid vitenskap, men tragisk nok har ført til dyptgående skader på menneskers helse over hele kloden.

Like før hans ubetimelige død skrev Karens bestefar Christiaan Barnard følgende: ”Jeg har reddet livet til 150 personer med hjertetransplantasjoner. Hvis jeg hadde fokusert på forebyggende medisin tidligere, kunne jeg ha reddet 150 millioner mennesker”.

Det er vårt håp at vi gjennom hans uforutsette påvirkning i å inspirere denne konferansen, at den mannen som ga Sør-Afrika dets største medisinske øyeblikk i historien, også vil få sitt ønske oppfylt – å bringe helse og helbred til milliarder av mennesker ved å gi ernæringsråd som er berettiget fordi de er basert på vitenskap; fordi de forstår de biologiske konsekvensene av menneskets evolusjon; og fordi de anerkjenner den utbredte forekomsten av insulinresistens i de fleste folkegrupper i hele verden.

Amen.

Kilder:

1.  http://en.wikipedia.org/wiki/Old_Mutual

2.  http://www.thefitblog.net/ebooks/LetterOnCorpulence/LetteronCorpulence.pdf

3.  http://hopefulgeranium.blogspot.no/2014/11/dr-wilhelm-ebstein-1836-1912-father-of.html

4.  Ebstein W. Die Fettleibigkeit (Korpulenz) und ihre Behandlung nach physiologischen Grundsätzen. Wiesbaden: Verlag von J. F. Bergmann, 1882, 8. opplag 1904.

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/William_Osler#Bibliography

6.  Osler W. The principles and practice of medicine: designed for the use of practitioners and students of medicine. Edinburgh, London: Young J. Putland, 1892; https://archive.org/details/principlespract00osle.

7.  Westman EC, Phinney SD, Volke JS. Den nye Atkins-dietten. Oslo: Lille Måne AS, 2011.

8.  Taubes G. Good calories – bad calories. New York: Anchor Books, 2008.

9.  Taubes G. Hjelp vi blir tjukkere. Oslo: Lille Måne AS, 2013.

10.  Taubes G. What if it´s all been a big fat lie? The New York Times, 7.7.2002; http://www.nytimes.com/2002/07/07/magazine/what-if-it-s-all-been-a-big-fat-lie.html

11.  http://en.wikipedia.org/wiki/Christiaan_Barnard

12.  Thompson K, Hammerton K, Campbell T. Sugar free. 8 weeks to freedom from sugar and carb addiction. Cape Town, SA: Sunbird Publisher, 2015.

13.  Lawrence G. Can we live longer on a low carb diet? 29.10.2012; http://180nutrition.com.au/2012/10/29/can-we-live-longer-on-a-low-carb-diet/

14.  Larkin D. In the business: interview with Fleet Feet´s Tom Raynor. 22.3.2011; http://running.competitor.com/2011/03/news/a-brief-chat-with-fleet-feets-tom-raynor_23504

15.  http://en.wikipedia.org/wiki/Gary_Taubes

16.  Poleszynski DV. Den store overraskelsen – fett er sunt! VOF 2015; 6 (1):76-8.

17.  http://www.oldmutual.com/about/index.jsp

18.  http://en.wikipedia.org/wiki/Tim_Noakes#cite_note-Noakes-11

19.  http://www.health.uct.ac.za/search/?cx=002153019866612815917%3A7po12-pvt2c&query=Timothy+Noakes&op=Search&form_build_id=form-JY1tCDGMmdTIkWmXZKE1jqnyagJRMMKA5TcYbLmPFiU&form_id=google_cse_results_searchbox_form&siteurl=http%3A%2F%2Fwww.health.uct.ac.za%2Ffhs%2Fresearch%2Ffrc

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar