Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Helhetlig terapi mot kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom

Helhetlig terapi mot kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom

 

Den amerikanske legen Dale E. Bredesen har trolig utviklet den viktigste og mest effektive metoden for å behandle mennesker med mild grad av Alzheimers sykdom i moderne tid. Tilnærminga er bred og tilpasset hver enkelt pasient, og i sentrum står tiltak for å optimalisere stoffskiftet.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Bredesens første resultater ble publisert i 20141 og kan karakteriseres som sensasjonelle. Studien omtalte behandling av ti pasienter på den sammensatte protokollen, og den viste at symptomene på kognitiv svekkelse i stor grad ble reversert. Pasientene hadde enten Alzheimers sykdom i tidlig fase eller forløpere til sykdommen, såkalt mild kognitiv svekkelse eller subjektiv kognitiv svekkelse. Ni av de ti følte seg mye bedre innen 3–6 måneder, og objektive tester viste det samme. Den tiende pasienten var unntaket, men vedkommende hadde Alzheimers sykdom i seint stadium. Ved behandlingsstart hadde seks av pasientene måttet slutte i jobben eller slet med å klare arbeidet på grunn av den kognitive svekkelsen. Etter hvert var alle i stand til å arbeide igjen eller å fortsette i jobben. De ni pasientene ble gradvis varig bedre over tid. Da Bredesen presenterte sine resultater, hadde en av pasientene fulgt protokollen i to og et halvt år.

I det etterfølgende ser vi nærmere på den teoretiske bakgrunnen for Bredesens tilnærming. Deretter skisserer vi det terapeutiske programmet, som utdypes ved omtale av en av Bredesens pasienter. Til slutt ser vi nærmere på ti av Bredesens pasienter som er omtalt i en oppfølginsgstudie og er undersøkt med MR-skanning og omfattende nevrofysiologiske tester. Også disse resultatene må sies å være sensasjonelle.

Teoretisk bakgrunn

Annonse:

Selv om en rekke tiltak kan til en viss grad kan motvirke kognitiv svekkelse, mener Bredesen at de hver for seg ikke er effektive nok. Han ønsker i stedet å sette inn mange lovende tiltak samtidig for å motvirke de nedbrytende prosessene som er i gang. For å gjøre dette effektivt må man ha en egnet modell for sykdomsutviklinga.

Med bakgrunn i resultater fra studier av cellekulturer og forsøksdyr har Bredesen utviklet en avansert modell for utvikling av Alzheimers sykdom. Forenklet sagt handler sykdommen om en ubalanse i kroppens signalsystemer.2 De aktuelle signalene reguleres av et spesifikt protein kalt β-amyloid forløperprotein (APP). Bredesens modell er analog med sykdomsutviklinga ved beinskjørhet (osteoporose): i friskt beinvev er det likevekt mellom celler som bygger det opp (osteoblaster) og celler som bryter det ned (osteoklaster). Ved beinskjørhet er signalene fra de beinnedbrytende cellene sterkere enn fra de beinoppbyggende cellene. Resultatet blir skjørere knokler. Ved Alzheimers sykdom er det blitt en tilsvarende ubalanse mellom to fysiologiske prosesser som regulerer plastisitet eller tilpasningsevne mellom celler som bygger opp eller bryter ned nerveutløpernes synapser (synaptoblastisk og synaptoklastisk aktivitet). Disse prosessene regulerer utvikling, vedlikehold, reparasjon og remodellering av synapsene, det vil si mellomrommet mellom nerveendene som sender biokjemiske signaler til nerver som mottar signalene. Sentralt i denne reguleringa står APP-proteinet og molekyler som avledes fra det. Noen av disse virker på én måte, mens andre stoffer virker motsatt på plastisiteten eller formbarheten. Balansen mellom de to fysiologiske systemene påvirkes av en rekke faktorer som er assosiert med Alzheimers sykdom. APP-proteinet fungerer ifølge Bredesens modell som en molekylær bryter som regulerer plastisitetsrelaterte prosesser, og ved Alzheimers sykdom bryter flere peptider (korte aminosyrekjeder) ned enn peptider som vedlikeholder og bygger opp nerveceller. For å motvirke utvikling av kognitiv svekkelse og Alzheimers sykdom må man sette inn tiltak for å gjenopprette balansen mellom disse prosessene.1

Terapeutiske prinsipper

Siden mange stoffer/faktorer påvirker balansen mellom de to ulike prosessene (APP-signaliseringsbalansen), har enkelttiltak vist dårlig terapeutisk effekt. Bredesen mener derfor at det trengs et helt system eller program for å påvirke balansen optimalt. Grunnprinsippene i dette programmet består av seks punkter:1,2

1. Målet kan ikke bare være å normalisere faktorer i stoffskiftet, men å optimalisere dem. Hvis en person for eksempel har et nivå av aminosyra homocystein på 12 µmol/l, anses dette å være innen normalområdet, selv om det er dokumentert ikke å være optimalt og derfor bør reduseres. Tilsvarende argument gjelder for en rekke andre faktorer som inngår i stoffskiftet.

2. Basert på hypotesen at Alzheimers sykdom skyldes en ubalanse i et omfattende nettverk, bør terapien omfatte så mange komponenter i nettverket som mulig. Dette er basert på prinsippet om flere faktorer som samvirker, som har større virkning enn summen av enkelttiltakene.

3. I likhet med beinskjørhet vil det underliggende nettverket ha en terskeleffekt. Det betyr at så snart det foreligger tilstrekkelig av de ulike komponentene i nettverket, vil sykdomsprosessen bremses eller reverseres. Selv om det ikke kan forventes at pasienter flest vil være i stand til å følge alle detaljer i behandlingsopplegget, virker strategien om de følger så mange av detaljene til at de kommer over en terskel der helbredelsen starter.

4. Tilnærminga er individualisert, basert på laboratorieprøver av faktorer som påvirker plastisitetsnettverket. Den omfatter også beregning av en rekke fysiologiske data som danner utgangspunkt for å prioritere hvilke tiltak som skal settes inn i det terapeutiske programmet.

5. Programmet følger opp pasientene over tid, tar nye målinger og forsøker til enhver tid å optimalisere behandlinga med individuelle justeringer.

6. For hver komponent i nettverket er målet å påvirke den fysiologisk så effektivt og så langt ”oppstrøms” som mulig.

Basert på disse prinsippene har Bredesen utformet et omfattende behandlingsprogram som inkluderer å tilpasse kostholdet, å ta en rekke tilskudd, å faste, redusere stress, få nok og god søvn og å trene regelmessig. I tillegg settes inn tiltak mot eventuell forgiftning av tungmetaller. Flere detaljer er gitt i en ramme.

Pasienthistorie

En av Bredesens pasienter var en 67 år gammel kvinne som i to år hadde slitt med hukommelsesproblemer.1 Hun hadde en krevende jobb som involverte å skrive rapporter og mye reising, men fordi hun ikke lenger orket å analysere data og skrive rapportene, vurderte å slutte i jobben. Hvis kvinnen leste en side, hadde hun glemt innholdet når hun kom til bunnen av siden og måtte derfor begynne på nytt igjen for å få med seg hva hun hadde lest. Hun klarte ikke lenger å huske tall og måtte skrive ned selv firesifrede tall. Kvinnen begynte også å få problemer med å navigere på veien. Selv i kjente områder var dette vanskelig. Hun begynte å blande sammen navnene på kjæledyrene sine og glemte hvor lysbryterne var hjemme, selv om hun hadde bodd der mange år.

Mora hadde utviklet tilsvarende kognitiv svekkelse i 60-åra, ble alvorlig dement og måtte på pleiehjem og døde da hun var 80 år gammel. Da en lege fortalte at hun led av det samme som sin mor og at det ikke var noe å gjøre med det, ble hun så deprimert over framtidsutsiktene at hun vurderte selvmord. I stedet overtalte en venn henne til å kontakte Bredesen.

Kvinnen begynte på det omfattende terapeutiske systemet omtalt i egen ramme, men klarte bare å følge deler av opplegget. Ikke desto mindre bedret alle hennes symptomer seg etter tre måneder. Hun ble i stand til å navigere uten problemer, huske telefonnumre uten problem, skrive rapporter og utføre jobben uten problemer. Hun klarte å lese og huske informasjon og hadde alt i alt ingen symptomer lenger. Kvinnen bemerket at hukommelsen var bedre enn på mange år. Ved ett tilfelle utviklet hun en akutt virussykdom og avbrøt da behandlingsopplegget. Da ble de kognitive problemene forverret, noe som imidlertid ble reversert da hun kom i gang igjen med programmet. To og et halvt år seinere, da Bredesens artikkel gikk i trykken, var kvinnen 70 år, hadde ingen symptomer og arbeidet på full tid.

Kvinnen hadde gjort følgende: 1) Hun eliminerte alle enkle karbohydrater, noe som førte til et vekttap på 10 kg. 2) Kvinnen fjernet gluten og bearbeidet mat fra kostholdet og økte inntaket av grønnsaker, frukt og villfisk. For å redusere stress begynte hun 3) med yoga (og ble etter hvert instruktør) og 4) med meditasjon (20 minutter to ganger om dagen). Hun tok 5) tilskudd av 0,5 mg melatonin og 6) økte søvnlengden fra 4–5 til 7–8 timer per natt. Kvinnen tok daglig tilskudd av 7) 1 mg vitamin B12, 8) 50 µg vitamin D3, 9) 2 g fiskeolje og 10) 200 mg koenzym Q10. 11) Hun optimaliserte munnhygienen ved hjelp av tanntråd og en elektrisk tannbørste. 12) Etter samtaler med sin primærlege begynte hun igjen med hormonerstatningsterapi, som hun hadde sluttet med da det kom negative forskningsresultater i 2002. Begrunnelsen til østrogentilskudd er at når hormonet binder seg til østrogenreseptorene, endres spaltingen av APP-protein i en retning som motvirker sykdomsutvikling.3 Fravær av østrogen fører altså til at den fysiologiske prosessen som regulerer plastisitet i nervebanene, gir ubalanse. 13) Hun fastet minimum 12 timer mellom middag og frokost og minimum tre timer før hun la seg. 14) Kvinnen trente minst 30 minutter 4–6 dager i uka.

Oppfølgingsstudie

I 2016 publiserte Bredesen og hans samarbeidspartnere en oppfølgingsstudie. Den rapporterer resultatene av ti pasienter (én var også med i 2014-studien) med kognitiv svekkelse som har fulgt Bredesens behandlingsprogram i 5–24 måneder.5 Pasientene fikk hjernen undersøkt med MR-skanning og ble grundig nevrofysiologisk testet. Resultatene var enestående: To av pasientene hadde større positive endringer i hjernen enn rapportert i noen annen studie. Den ene var en 66 år gammel mann med mild kognitiv svekkelse. Før behandling var volumet av hippocampus redusert til 17 prosent laveste blant alle målte tilfeller. Etter ti måneder på protokollen var volumet økt til 75, det vil si at bare 25 prosent hadde større volum, samtidig som den kognitive svekkelsen var reversert. Den andre er en 69 år gammel mann med langt framskreden Alzheimers sykdom. Etter 22 måneder på protokollen viste han klar forbedring på nevropsykologiske tester, der han på noen av testene bedret sine prestasjoner tre standardavvik (fra å tilhøre de 3 prosent laveste til 84 prosentandelen, det vil si at bare 16 prosent skåret bedre mot tidligere 97 prosent).

Avslutning

Bredesens imponerende resultater støtter hypotesen om at stoffskiftet er en avgjørende og en lett manipulerbar del av det som gir sykdomsutvikling ved kognitiv svekkelse og mild Alzheimers sykdom. Han har satt sammen det beste av andre tilnærminger med kunnskaper om sykdomsprosesser og fysiologi til et system som ser ut til å fungere veldig godt.

Det er viktig å forske videre på Bredesens tilnærming, både av hans egen og andre forskningsgrupper. Blant annet gjenstår å avklare hvor sterk bedring man på generell basis kan oppnå hos ulike pasienter med Alzheimers sykdom. Det er også viktig å finne ut på hvilke stadier i utviklinga det er mulig å reversere kognitiv svekkelse og ved hvilke undergrupper av Alzheimers sykdom tilnærmingen fungerer. Ikke minst er det avgjørende å avklare hvor lenge bedring kan opprettoldes.1

Det har ikke vært lett for Bredesen å få etiske forskningskomiteer til å godkjenne hans forsøksprotokoller og studier,3 men han har nå flere studier på gang.6 Per juli 2017 følger flere hundre personer hans behandlingsopplegg, og 22. august lanseres hans bok om tilnærminga.7 Den vil bli behørig omtalt i Helsemagasinet.

Bredesen poengterer at den viktigste bivirkninga av hans terapeutiske system er at pasientene får bedre helse og optimaliserer kroppsveka t. Dette står i sterk kontrast til behandling av Alzheimers sykdom med farmasøytiske preparater (brukt ett av gangen, monoterapi).1 Siden det er svært krevende å følge hans terapeutiske system, samarbeider han med flere veiledere som skal hjelpe pasientene til å følge så mye av programmet som mulig.

Terapeutisk program

Per 2014 besto det terapeutiske programmet av momentene som er oppsummert i denne rammen.1 Allerede året etter hadde Bredesen utvidet protokollen en god del.3

Når det gjelder kostholdet, skal pasientene minimalisere inntaket av enkle karbohydrater (stivelse, sukker, søt frukt) og spise på en måte som minimaliserer inflammasjon (betennelsesprosesser). Pasientene gis et valg mellom flere lavglykemiske, lavinflammatoriske kosthold med lite kornprodukter. For å stimulere autofagi (en nedbrytningsprosess i cellene der innholdet blir tatt vare på og resirkulert) og dannelse av ketonlegemer (ketogenese) anbefales å faste 12 timer per natt, inkludert tre timer før leggetid. Pasientene anbefales å redusere stress, for eksempel ved hjelp av yoga, meditasjon eller å lytte til musikk. Videre er det viktig å optimalisere søvnen og helst sove åtte timer per natt, eventuelt ta tilskudd av melatonin. Trening har en naturlig plass i et slikt program, og Bredesen anbefaler 30–60 minutters aktivitet per dag 4–6 dager i uka. Han anbefaler også et spesielt opplegg for stimulering av hjernen.

Videre undersøkes blodnivået av homocystein, vitamin B12, betennelsesmarkøren CRP, fastende insulin, langtidsblodsukker og en rekke hormoner (skjoldkjertelhormoner, progesteron, pregnenolon, kortisol), og det settes inn tiltak for å optimalisere verdiene.

Dersom tarmhelsa er dårlig, settes det inn tiltak med pre- og probiotika. For å redusere oppbygning av proteinet β-amyloid tas tilskudd av kurkumin og urten ashwagandha, og for å styrke kognitive prosesser tas urten Bacopa monnieri og magnesium (MgT). Ved lave nivåer av vitamin D tas tilskudd av vitamin D3 og vitamin K2.

Det settes også inn tiltak for å optimalisere nervevekstfaktor og å gi synapsene nødvendige strukturelle byggeklosser. Videre optimaliseres nivået av antioksidanter ved hjelp av blandete E-vitaminer, selen, blåbær, NAC, vitamin C og α-lipoensyre. Avhengig av testverdier blir også forholdet mellom sink og kobber optimalisert.

Det testes om pasientene får nok oksygen når de sover, og søvnapne sjaltes ut eller behandles.

Et sentralt poeng er også å optimalisere mitokondrienes funksjon. Dette skjer ved tilskudd av koenzym Q10, α-lipoensyre, PQQ, NAC, ALCAR, selen, sink, resveratrol, vitamin C og vitamin B1.

For å øke fokus tas tilskudd av vitamin B5, og tilskudd av resveratrol anbefales for å stimulere maksimalt uttrykk av ”overlevelsesproteinet” Sirt1,4 som også stimuleres av faste og en spiserytme med lange pauser mellom måltidene.

Et sentralt aspekt i tilnærminga er også å identifisere mulig forgiftning av tungmetaller, noe som skjer ved å måle innholdet av kvikksølv, bly og kadmium. Ved for høye verdier settes inn tiltak for å få tungmetallene ut av kroppen (kelatere).

Effekten av mellomlange triglyserider (MCT) er lovende mot Alzheimers sykdom, og Bredesen anbefaler bruk av kokosfett eller produkter som inneholder MCT.

Kilder:

1.  Bredesen DE. Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program. Aging 2014; 6: 707–17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25324467

2.  Bredesen DE, John V. Next generation therapeutics for Alzheimer’s disease. EMBO Molecular Medicine 2013; 5: 795–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23703924

3.  Gustafson C. Dale E. Bredesen, MD: Reversing cognitive decline. Integrative Medicine: A Clinician’s Journal 2015; 14: 26–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4712873/

4.  Sinclair M. Sirtuins in mammals: insights into their biological functions. Biochemical Journal 2007; 404: 1–13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17447894

5.  Bredesen DE, Amos EC, Canick J mfl. Reversal of cognitive decline in Alzheimer’s disease. Aging 2016; 8: 1250–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27294343

6.  E-post fra Dale E. Bredesen til IM 3.7.2017.

7.  Bredesen DE. The end of Alzheimer’s: The first program to prevent and reverse cognitive decline. Random House, 2017.

8.  http://www.eastonad.ucla.edu/about-us/faculty-and-staff/item/bredesen-dale-e-md (3.7.2017).

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami