Skip to main content

Helse-Norges gapende hull

Enten du er rørlegger, sykepleier, ufør eller børsmegler, skal du få behandling for dine helseproblemer på statens regning. Det gjelder bare ikke hvis sykdommen sitter i tennene.

Tekst Maria Kjos Fonn

Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel som sto i Aftenposten 24. juli 2021.1

Detkollektive helseforsikringssystemet som den norske velferdsstaten tilbyr, tar utgangspunkt i at sykdom kan ramme oss alle og blindt. Skjer det noe alvorlig med tanngarden, har man imidlertid to muligheter: enten å bli gjeldsslave, eller å la tilstanden forbli ubehandlet, noe mange gjør.2

Klassekampen har i sommer kjørt en urovekkende artikkelserie om folk som ikke har råd til å gå til tannlegen. Her er studenter som går med tannverk i månedsvis og trygdede som bruker superlim for å hindre tennene i å smuldre opp, men selv folk i jobb strever med tannlegeregningen. En lærer som trenger full rehabilitering av overkjeven, har etter lang tids prosess fått litt støtte, men makter likevel ikke å finansiere de resterende over 200 000 kronene. Flere av personene som nevnes serien, har følt seg tvunget til å legge ut en post på nettstedet spleis.no, i håp om at fremmede vil bidra med penger til tannbehandlingen. Imidlertid er betalingsviljen for andres tenner relativt lav, og det er også uverdig at folk som i utgangspunktet har helseproblemer, skal være avhengig av å tigge om hjelp på sosiale medier.

LES OGSÅ  Fjerning av plakk med kokosfett

En klassemarkør

Tannhelse er en klassemarkør. Manglende eller ødelagte tenner er både et funksjonelt og estetisk problem, men estetikk handler om langt mer enn det kosmetiske. Det handler om de mest grunnleggende sosiale signalene vi sender. En tanngard som bærer preg av sykdom og slitasje, er ikke bare skjemmende for utseendet: på samme måte som skitne og fillete klær kan det føre til at andre trekker seg unna, og derved skape skam og utenforskap.

Tannproblemer rammer typisk nok oftest folk i allerede marginaliserte situasjoner. Fysisk og psykisk sykdom, skader og traumer, spiseforstyrrelser, rus og medikamentbruk kan skade tannsettet eller hemme arbeidet med tannhygiene. Ubehandlede, alvorlige tannproblemer kan dessuten skape nye, alvorlige sykdommer, inkludert hjertesykdom fordi bakterier fra munnen sendes med blodomløpet til hjertet.

Noen av disse pasientgruppene er kvalifisert til støtteordninger som kan dekke hele eller deler av tannbehandlingen. Disse ordningene er livreddende for mange, men Klassekampens serie viser at nåløyet er trangt. Ifølge Den norske tannlegeforening har for eksempel fire av ti som har overlevd kreft tannproblemer, men blir dårlig ivaretatt.3

Hundre år gammelt

Det norske tannhelsesystemet er et merkelig unntak i den norske velferdsstaten. Det har fortsatt mange av de samme trekkene som det hadde for over hundre år siden. Før 1. verdenskrig var tannråte et stort problem. Det var da politisk flertall for økonomisk støtte til tannreparasjoner, men krigen satte ordningen på vent. Etter hvert ble gratis skoletannpleie innført, men disse gjaldt voksne og handlet primært om å løse tannlegemangelen i distriktene.4

Kombinert med bedre økonomi ga det forebyggende arbeidet etter hvert resultater. Mange ble opptatt av å bevare friske tenner og fikk bedre tannhygiene, gikk hyppigere til kontroller, og tannleger innførte preventiv fylling av dype furer i tennene. Dermed har mange i dagens velstående Norge god tannhelse og får ikke oftere hull enn at de klarer utgiftene. Det gjør det imidlertid ikke mindre uverdig for dem som må gå rundt uten et skikkelig tannsett. En mager trøst er at andelen som ikke har råd til å få stelt tennene sine, har økt i hele Europa etter finanskrisen – også i Norge, slik en studie fra OsloMet viser.2

LES OGSÅ  Informasjonsmedisinsk behandling

P-ordene

Tannhelse er ikke abstrakt,og vi kommer ikke unna P-ordene: Penger, prioriteringer, politikk og partier. En tannhelsereform som inkluderer alle, kan bli kostbar. Derfor har den latt vente på seg. Imidlertid er det sjelden at investeringer i folkehelsa ikke lønner seg på sikt, og før høstens stortingsvalg tok flere partier til orde for å rette opp denne urimelige og ulogiske behandlingen av noen typer sykdommer bare fordi de sitter i munnen.

En grunn til at forsøket på å sidestille tannhelse med annen helse i sin tid havarerte, var at politikerne ikke hadde fagmiljøets støtte. Opprinnelig var tannlegene selv motstandere av å få tannhelse inn i loven fordi de ville tape på det. Det var ren interessepolitikk fra en yrkesgruppe som da forsøkte å markere at de var en egen profesjon ved siden av legeyrket.5

Hundre år etter er de faglige anbefalingene på pasientenes side. I en høringsuttalelse fra 2019 skriver Tannlegeforeningen at ordningene må gjennomgås. Begrunnelsen er at ”god oral helse er viktig for den fysiske og psykiske helsen og omvendt, og for pasienten er dette like viktig som all annen helse for å leve et godt liv.”3

Ulikheter i helse skaper forskjeller mellom folk, sosialt og økonomisk. Alvorlig sykdom er i seg selv en enorm byrde for dem som rammes. Konsekvensene kan for mange være en like stor belastning som sykdommen i seg selv i form av utenforskap, fattigdom og skam. Det norske velferdssystemet er lagd for at i alle fall de økonomiske ulikhetene ikke skal bli uoverstigelige.

At tannhelse ikke er del av det norske systemet, har en historisk årsak. I dag er begrunnelsen utdatert, usosial og moden for fyllinga. 

LES OGSÅ  Dårlige tenner og gummer koblet til brystkreft

Om forfatteren

Maria Kjos Fonn (f. 1990) er forfatter, skribent og samfunnsdebattant. Hennes siste roman er Heroin chic (2020), og hun skriver jevnlig for Aftenposten og Morgenbladet.
E-post: mkfonn@gmail.com

Kilder:

1 Fonn MK. Helse-Norges gapende hull. Aftenposten 24.7.2021: 6–7. https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/M1m8jR/helse-norges-gapende-hull-maria-kjos-fonn

2 Balci S. Flere med lav inntekt lar være å gå til tannlegen. Forskning.no 4.7.2017. https://forskning.no/tenner-oslomet-partner/flere-med-lav-inntekt-lar-vaere-a-ga-til-tannlegen/336398?utm_source=pocket_mylist)

3 Høringssvar fra Den norske tannlegeforening til NOU 2018:16 Det viktigste først. 28.3.2019. https://www.tannlegeforeningen.no/download/18.7a15f94516e8e25421b2ef8d/1575399531630/H%C3%B8ringssvar%20-%20NOU%202018-16%20Det%20viktigste%20f%C3%B8rst.pdf

4 Kaste AM. Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Forskning.no 28.6.2021. https://forskning.no/historie-samfunn-tenner/hvorfor-har-vi-ikke-gratis-tannlege-i-norge/1875062?utm_source=pocket_mylist

5 Holst D. Trygd og tannbehandling. Aktuelt hvert 100. år? Den norske tannlegeforenings tidende 2004; 114: 168–76. https://www.tannlegetidende.no/i/2004/4/dntt-92382


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner