Hjertesunnhet

[wcm_restrict]

EDTA-behandling representerer en ny strategi for tidlig behandling av åreforkalkning.

Tekst Ole Købke     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud

Dette er utdrag av en artikkel fra festskriftet Ulighed i sundhed utgitt ut av behandlerorganisasjonen Dansk Selskab for Orthomolekylær Medicin (DSOM) i november 2019.¹

Det har vært kjent i Danmark siden 1980-tallet at åreforkalkning (arteriosklerose) kan behandles med EDTA-kelatterapi, men det er fortsatt ikke anerkjent av det offentlige helsevesenet. Siden Claus Hancke (f. 1947) startet slike behandlinger i 1987, har han gitt dem litt over en kvart million ganger – de siste 18 årene sammen med de andre legene ved Institutt for Ortomolekylær Medisin (IOM) i Lyngby ved København. Pasientgrunnlaget er følgelig enormt.

Klinisk erfaring

Jeg har deltatt i IOM siden 2002, og det gikk ikke lang tid før jeg ble møtt av pasientforløp som jeg ikke tidligere hadde erfaringer med fra min tid på karkirurgisk avdeling ved Bisbebjerg sykehus. Mange pasienter møtte jeg senere mens jeg arbeidet med rehabilitering etter beinamputasjon eller bypassoperasjoner.

For eksempel kunne en pasient ved IOM tidligere bare gå over veien for å kjøpe sigaretter i nærmeste kiosk og muligens komme tilbake igjen før smertene i beina ble uutholdelige på grunn av åreforkalkning. Etter en rekke EDTA-behandlinger valgte den samme personen å gå en stor bue utenom kiosken og heller ta seg en tur i den lokale parken – uten smerter. 

De aller fleste som velger EDTA-behandling mot åreforkalkning, har allerede en sykdom som har gitt alvorlige symptomer som typisk stammer fra hjertet, hjernen eller beina. Mange er allerede behandlet med medikamenter, ballongutvidelser, stenter eller for eksempel bypassoperasjoner i hjertet eller beina. Flere pasienter er blitt fortalt at det konvensjonelle behandlingssystemet ikke har mer å tilby, eller de er tilbudt operasjoner der risikoen for dårlig utfall er høy. Dermed blir amputasjon et siste alternativ.

Det var litt av en øyeåpner da jeg kunne tilby disse alvorlig syke pasientene en virksom behandling, selv om ikke alle forløp med EDTA er mirakuløse. Noen har en så alvorlig grad av åreinnsnevring at det vil kreve et urimelig stort antall EDTA-behandlinger før det kommer stort nok ”hull” gjennom åren til at blodet kan flyte fritt. Det lar seg kanskje heller ikke gjøre. Hvis man bare kan beholde status quo for disse pasientene, er det også en behandlingssuksess.

Helsemagasinets anbefalinger

Siden åreforkalkning er konsekvens av en livsstil som avviker fra den vi er evolusjonært tilpasset, anbefaler Helsemagasinet selvsagt røykekutt, lavkarbokosthold, rikelig inntak av vitamin C, magnesium og andre tilskudd basert på målinger i tillegg til jevnlig mosjon.

Betydningen av tidlig behandling

En viktig erfaring for meg har vært at jo mindre forkalkningsgraden er, desto bedre resultater kan vi få med EDTA-behandlinger. Dette sees tydelig når pasienter kommer til første undersøkelse, der vi blant annet undersøker blodtrykket i beina. Dette er en metode som brukes for å bestemme graden av åreforkalkning og dermed innsnevring av beinas pulsårer. Ofte har pasienter smerter når de går, kanskje etter 100 m i det ene beinet og ingen symptomer fra det andre. Målingene viser tydelig hvorfor: Det dårlige beinet kan ha 60 prosent redusert blodtilførsel, mens det ”friske” beinet bare har 25 prosent redusert blodtilførsel. Hvis man hinket på det ”friske” beinet, ville det også kommet symptomer, men ved vanlig gange ville personen bare oppleve smerter på det dårligste beinet. Etterfølgende trykkmålinger etter kanskje 20 eller 30 ganger med EDTA viser at man ofte kan normalisere åreforkalkningen i det gode beinet og forbedre blodtilførselen i det dårlige, men sjelden helt fjerne forkalkningen. Med andre ord: jo mindre åreforkalkning, desto lettere er det å behandle.

Åreforkalkning eller åreforfetning (aterosklerose), som det egentlig burde hete fordi det inntreffer før årene blir forkalket, er en vanlig tilstand som har økt i hyppighet de siste 100 årene. Stadig flere får fettavleiringer allerede i puberteten.

Årsaken eller rettere sagt grunnene til dannelse av betennelse og akkumulering av fett og eventuelt kalk i pulsårene er forsket mye på, men det er fortsatt en rekke ukjente faktorer som forskere er intenst på jakt etter. Sykdommen regnes som en multifaktoriell lidelse – en sykdom med mange forskjellige årsaker. Dette omfatter blant annet tobakk, høyt blodtrykk, diabetes, forhøyet jerninnhold i blodet, uhensiktsmessig fettstoffsammensetning i blodet, mangel på mosjon og stress. Arvelige faktorer utgjør cirka 20–30 prosent.

Som det framgår, bidrar mange risikofaktorer til å utvikle åreforkalkning. Jo flere individet har, desto større er risikoen, og flere risikofaktorer forsterker den samlede risikoen. På den annen side vil personer med mange risikofaktorer også være dem som vil ha mest nytte av forebyggende tiltak.

Om artikkelforfatteren

Ole Købke (f. 1954) er lege fra Københavns universitet (1984). Etter klinisk etterutdanning på Sykehuset i København startet han i 1994 en klinikk med ayurvedisk medisin som spesialitet. Købke startet samtidig undervisning i anatomi, fysiologi, sykdomslære og sosialmedisin på henholdsvis egen skole og på fysioterapeut- og ergoterapeututdannelsen. Han underviser også på kurs for praktiserende leger i alternative terapier. Købke har 17 års klinisk erfaring fra Institutt for Orthomolekylær Medicin og etterutdanning fra American College for Advancement in Medicine (ACAM) og andre ortomolekylære legeorganisasjoner.

Kilde:

1 http://www.dsom.dk/wp-content/uploads/2020/01/Hjertesundhed-Ole-K%C3%B8bke-1.pdf

/wcm_restrict]