Skip to main content

Hvem bruker alternativ medisin?

Kristian Gundersen oppsummerer i Snåsakoden statistikk om hvem som bruker alternativ medisin i Norge1 og finner svaret overraskende. Med et annet utgangspunkt ville det ikke vært overraskende at særlig kunnskapsrike personer i større grad er brukere av alternativ medisin enn folk flest.

[icon name=»info» prefix=»fas»] OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Gundersen oppsummerer at den typiske bruker av alternativ medisin er en middelklassekvinne som lever sunt, men har en del litt uklare helseproblemer. Hun er også storforbruker av skolemedisin. Han skriver: ”Det var for meg overraskende at den alternative bruker har bedre utdannelse, tjener mer, lever sunnere, og altså er større brukere av spesialiserte skolemedisinske tjenester, som de til og med har ganske stor tillit til.”

Siden Gundersen er opptatt av forskning og testbare hypoteser, skal jeg framsette en hypotese om at dette i virkeligheten ikke trenger å være noe paradoks, men rasjonell atferd: Mange brukere av alternativ medisin har høy utdanning og er generelt kunnskapsrike om egne helseproblemer. De har erfart at skolemedisinen har lite å bidra med for en rekke kroniske plager, inkludert ulike smerte- og utmattelsestilstander og astma/allergier. Legen tilbyr nemlig primært symptomdempende behandling som i beste fall har en viss virkning, men ofte har uønskede bivirkninger.


Pasienter oppsøker leger for å få henvisning til spesialist, sykemelding eller dokumentasjon som kreves i NAV-systemet. Eventuelt har de først hørt hva spesialistene har å si og er blitt utredet med deres metoder og utstyr, før brukerne oppsøker de ”alternative” for å få hjelp og råd om årsaker til sykdom, livsstilsendringer og terapi som forsøker å gjøre noe med underliggende sykdomsårsaker, i verste fall ”bare” gir hjelp til å holde ut den vanskelige tilstanden de befinner seg i.

Merk at ”alternativ” her både kan omfatte leger og andre behandlere; fellesnevneren er at de vektlegger andre undersøkelses- og/eller behandlingsmetoder enn ”vanlige” leger. At kronisk syke, kunnskapsrike pasienter lever sunnere enn andre, er lett å forstå. De gjør hva de kan for å holde seg friske eller bli bedre, og et fokus på livsstil er en selvsagt del av dette. En indervjuundersøkelse av et representativt utvalg brukere av alternativ medisin kan avklare hvorvidt denne hypotesen må forkastes eller ikke.

Vurdering fra NAFKAM

I påvente av systematisk forskning på et større utvalg, skal vi se på hva enkelte utvalgte brukere har uttalt om alternativ medisin. Vet de egentlig hva de gjør, eller er de lettlurte og ”dumme”? Forsker Anita Salamonsen ved NAFKAM ved Universitetet i Tromsø stilte dette spørsmålet i en artikkel. Hun skriver følgende:2

”Bruk av alternativ behandling kan henge sammen med misnøye med og manglende tillit til det offentlige helsevesenet. Dette kan skyldes erfaringer med feilbehandling, bivirkninger eller sviktende kommunikasjon. I andre tilfeller prøver pasienter alternativ behandling fordi helsevesenet ikke har gode behandlingstilbud til dem. Dette gjelder for eksempel en del pasienter med kroniske lidelser.”

Salamonsen vektlegger også at brukerne har god utdanning og økonomi og har tilgang til behandlingsinformasjon via internett, bøker, alternative behandlere og sosiale nettverk. Leger er derfor ikke deres eneste kilde til kunnskap, slik det i større grad var tidligere. Salamonsen understreker også at brukere av alternativ behandling ofte er praktisk orientert. Ved å vurdere alternative behandlingsformer utvidere de sin ”verktøykasse” i tillegg til helsevesenets tilbud. Hun trekker videre fram at en del pasienter føler seg passivisert i møtet med helsevesenet og at de har erfart at alternative behandlere vektlegger deres totale og individuelle situasjon. Pasientene er også opptatt av egeninnsats som del av behandlinga.

LES OGSÅ  Replikk til Gundersen

Brukerperspektiv i bokform

Salamonsen og den danske forskeren Tove Kruse utga i 2012 en bok om brukernes perspektiv, Alternative veier.3 Her forteller fire menn og fire kvinner med kreftdiagnose, multippel sklerose og ME (kronisk utmattelsessyndrom) om sine eksepsjonelt gode sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling. De har registrert sine erfaringer i Register for eksepsjonelle sykdomsforløp ved Universitetet i Tromsø. Boka gir innblikk i erfaringene og kunnskapene til disse åtte pasientene. Dette er derfor langt fra et tilfeldig utvalg av pasienter, men det kaster likevel lys over det Gundersen opplever som overraskende når det gjelder hvem som bruker alternativ medisin, men som altså godt kan være rasjonell atferd.

De åtte brukerne har noen tydelige fellestrekk:4

”De har ikke fått den hjelpen de ønsket seg i det offentlige helsevesenet og har gode erfaringer med alternativ behandling. Misnøyen gjelder manglende kontin-uitet, dårlig organisering, fragmenterte pasientforløp, ansvarspulverisering, mye ventetid samt opplevelsen av et stresset arbeidsmiljø for de ansatte, med dertil hørende lite legekontakt og manglende individuell oppfølging. Sykehuset ble opplevd som en ganske kaotisk helsefabrikk der pasienten ikke ble ivaretatt som menneske. Pasientene opplevde et betydelig informasjonsproblem fordi de fikk forskjellig beskjed fra ulike leger, også når livsviktige avgjørelser skulle tas. Det inngir ikke tillit når beslutninger tilsynelatende virket tilfeldige. De følte seg derfor ikke trygge i sykehuset og syntes de selv måtte organisere utredning og behandling.”

I motsetning omga de alternative behandlerne seg med en rolig og trygg atmosfære og hadde alltid tilstrekkelig med tid.

”Diffuse” sykdommer i fokus

Audun Myskja oppsummerer i sin bok På vei mot en integrert medisin forskning på bruk av alternativ medisin. Han skriver at det mangler sikker viten om bruk av alternativ medisin ved andre sykdommer enn kreft, men mener det er grunn til å anta at det ligger lavt ved de fleste indremedisinske og kirurgiske sykdommer, men høyere ved vage sykdomsbilder som vanskelig lar seg diagnostisere og behandle innenfor medisinens rammer. Myskja skriver at få anvender alternativ medisin ved akutte lidelser, mens kronikere som ofte opplever at de ikke får hjelp i helsevesenet, ofte er hyppige brukere av alternative behandlingsmetoder.5:169-70

Forskning trengs

Slik det fortoner seg for VOF, er det ikke overraskende eller lite rasjonelt at brukere av alternativ medisin har god utdanning, god økonomi og lever sunnere samtidig som de er brukere av spesialiserte skolemedisinske tjenester. Grundig forskning på et representativt utvalg mennesker vil være velkomment for å få sikker viten om hva som ligger under Gundersens ”paradoks”.

Les også:
Vitenskapelig søkelys på alternativ medisin

LES OGSÅ  Nei til måneskinnsmarsj mot brystkreft!

Bøker som dokumentasjon

Motivasjon for forskning versus behandling

Hvem bruker alternativ medisin?

Er dagens medisin vitenskapelig?

Kosthold, kosttilskudd og plantemedisin i Snåsakoden

Den såkalte placeboeffekten

Kilder:

1.  Gundersen K. Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. Oslo: Aschehoug, 2013.

2.  Salamonsen A. Brukere av alternativ behandling – vet de hva de gjør? Naturterapeuten 2013; 19 (1): 24-5.

3.  Kruse T, Salamonsen A. Alternative veier: Pasienter med eksepsjonelle sykdomsforløp. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012.

4.  Tanum G. Eksepsjonelle sykdomsforløp og alternativ behandling. Tidsskrift for Den norske legeforening 2013; 133: 199. http://tidsskriftet.no/article/2962788/

5.  Myskja A. På vei mot en integrert medisin: En innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen: Fagbokforlaget, 2008.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?