[wcm_restrict]

Mange personer har for lite magnesium i kroppen og trenger tilskudd oralt og/eller via huden. Et viktig spørsmål er hvordan man best kan påvise hvem som har behov for tilskudd, og hvilke tilskudd er i så fall mest effektive? En amerikansk forskergruppe har gjennomført en pilotstudie der tre testmetoder ble sammenliknet: måling av magnesiumioner (Mg²⁺), total magnesiumkonsentrasjonen i blodserum (væskedelen av blod etter at det har størknet) og totalt magnesiuminnhold i urinen. 

Sytten friske voksne ble etter loddtrekning gitt enten 300 mg magnesium som magnesiumklorid (av merket ReMag^®, der ørsmå magnesiumioner er løst i vann) eller placebo, etter å ha spist en frokost med lite magnesium. Måling av magnesiumioner i helblod viste stor økning, i motsetning til i blodserum eller urin. Måling i helblod er derfor en bedre og mer følsom test enn måling i blodserum og urin. Studien indikerer at denne metoden bør brukes for å vurdere biotilgjengeligheten av ulike kosttilskudd med magnesium. Kliniske undersøkelser viser at man ved migrene, diabetes type 2, astma og hos kvinner med høyrisikosvangerskap finner lave verdier av magnesiumioner, men ikke av magnesium i blodserum. En subklinisk magnesiummangel kan forekomme selv om magnesiumnivået i blodserum er i nedre del av normalområdet. Dette indikerer at måling i blodserum ikke er tilstrekkelig til å påvise en mangel. IM

Kilde:

Zhan J, Wallace TC, Butts SJ mfl. Circulating ionized magnesium as a measure of supplement bioavailability: results from a pilot study for randomized clinical trial. Nutrients 2020; 12: 1245. https://www.mdpi.com/2072-6643/12/5/1245

/wcm_restrict]