Skip to main content

Jordbær – kjærlighetens symbol gjør deg glad og frisk

Mange forbinder friske jordbær med sol, sommer, forelskelse og barnlig glede, og det søte fruktkjøttet er et av naturens mest smakfulle naturmidler mot diverse plager.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Friske jordbær rett fra skogen eller åkeren med kald fløte er en fristelse de færreste sier nei takk til. Hos mange vekker det også sterke minner fra barndommens uskyld, da vi plukket de små, søte markjordbærene i skogkanten og trædde dem på strå mens vi sang, eller da vi vandret i bestemors åker og plukket sommerens første bær.

Langs norske veier kan vi om sommeren fremdeles kjøpe jordbær som kommer rett fra åkeren samme dagen, eller vi kan plukke dem selv hos en bonde. Jordbærene i butikken ser også flotte ut, men ofte blir vi skuffet over den flaue smaken, som nærmest er uten sødme og aroma. Hvor er det blitt av den fortryllende smaken som vi husker fra bestemors åker?

Noe av forklaringa ligger i at bærene ikke kommer rett fra åkeren, men har reist i flere dager før de havnet i butikken. Skal slike bær holde seg under transport og lagring, må de plukkes før de er modne fordi helt ferdige jordbær bare holder seg noen få dager, selv under kjølig lagring. Dette går ut over næringsinnholdet, inkludert søt- og aromastoffer, og jordbær smaker dessverre ikke bedre etter at de er plukket.1 Den utvannede smaken skyldes også at nye sorter dyrkes med mer intensive metoder. Produsentenes ønske om stadig større og mer rasktvoksende bær har gått ut over kvaliteten.


De som er så heldige å ha en egen hage med plass til en liten jordbæråker, kan fremdeles realisere drømmen om de syrlige og søte bærene man spiste som liten, og det beste er å dyrke dem økologisk. Da smaker bærene gjerne bedre og inneholder mer næring, og man unngår samtidig potensielt skadelige plantevernmidler.

Bærene smaker aller best helt ferske, men større mengder kan også konserveres ved tørking, frysing eller sylting. I flere europeiske land spiser man tradisjonelt jordbær med fløte eller rømme, men i land som Frankrike og Italia brukes gjerne rødvin i stedet.2

Fra Amerika

Ville jordbær har vært spist av mennesket i tusenvis av år, men det tok lang tid før man begynte å kultivere dem. I Europa begynte man så smått å dyrke ville varianter av jordbær på 1300-tallet, men kultiveringa skjøt fart først etter koloniseringa av Amerika, da europeerne oppdaget det såkalte ”skarlagensjordbæret”, som ble brukt både fersk og tørket av nordamerikanske indianere.2,3 Det smakte søtt, men var ikke særlig større enn ville markjordbær. De første kolonistene ble likevel begeistret og sendte planter tilbake til Europa allerede i 1623.

Spanske oppdagelsesreisende oppdaget en annen jordbærvariant i Sør- og Mellom-Amerika. Disse bærene var store og ble dyrket av indianerne, som kalte dem ”fruttila”. Europeerne fattet liten interesse for disse bærene inntil en franskmannen Amédée-François Frézier4 (1682–1773) gjenoppdaget dem da han reiste rundt i Peru og Chile i 1712. Han sendte noen planter av disse ”chilejordbærene” tilbake til Frankrike.3 Rundt tretti år seinere krysset de søramerikanske bærene seg med den nordamerikanske varianten i Frankrike. Det resulterte i en hybrid som ble opphavet til alle eksisterende jordbærsorter.

Falsk frukt

Jordbær er ikke et bær i botanisk betydning, men en såkalt falsk frukt med små, nøtteliknende steinfrukter i overflaten. Betegnelsen falsk frukt brukes når fruktkjøttet er utviklet fra ulike deler av blomsten.

I Europa finnes tre viltvoksende arter: Markjordbær, moskusjordbær og nakkejordbær. De kultiverte variantene hører enten til hagejordbær eller månedsjordbær. Vanlige hagejordbær bærer rikelig med frukt bare én gang i året, mens månedsjordbærene fordeler avlinga og setter frukt til langt ut på høsten.

LES OGSÅ  Rabarbra – hagens tidligste “frukt”

Høyt skattet i folkemedisin

Jordbærets intense rødfarge og hjerteform har gjort det til et naturlig symbol for kjærlighet, og flere steder har man fra gammelt av betraktet det som et elskovsfremmende middel eller afrodisiakum. Derfor kunne nygifte par bli servert en delikat jordbærsuppe rett etter vielsen.5 Men bæret har også blitt høyt verdsatt på grunn av sine helbredende egenskaper.

Den engelske urtelegen John Gerard6 (ca. 1545–1612) skrev i 1597 at modne jordbær kunne lindre magesmerter og betennelse i leveren, og enkelte sykehus i Europa hadde sine egne jordbæråkrer.5 I beretninger fra 1800-tallet står det at personer med gikt eller nyrestein ble bedre av å spise jordbær, og det ble sagt at bæret kunne gjøre tuberkuløse friske.7

I folkemedisinen har jordbær også vært brukt for å styrke milten og bukspyttkjertelen, og jordbær ble anbefalt for å stimulere appetitten og motvirke en dårlig fordøyelse.8 Bæret skulle dessuten være virksomt mot sår hals og hoste og ble brukt mot urinveislidelser.

Innholdet av vitamin C og silisium gjorde at man brukte jordbær for å styrke kroppens bindevev.8 Jordbær ble også anbefalt for å styrke tennene og tannkjøttet og fjerne tannstein. Da skulle man dele et bær i to og gni fruktkjøttet mot tennene og gummene og la det virke i tre kvarter før man skylte vekk restene med varmt vann.8 Man brukte forøvrig jordbær i forbindelse med rensekurer om våren eller tidlig sommer.

Helsefremmende plantestoffer

Den folkemedisinske bruken kan i noen tilfeller ha gjort nytte for seg. Bær og annen plantekost inneholder vitaminer, mineraler, enzymer og tusenvis av plantekjemikalier (sekundære plantestoffer) som kan bidra til god helse. En rekke av disse primære og sekundære næringsstoffene virker som antioksidanter, demper betennelsesprosesser, påvirker tarmfloraen, modulerer immunforsvaret, øker kroppens avgiftningsevne og regulerer uttrykket til en rekke gener. Det er viktig at bærene blir modne før de høstes fordi innholdet av slike stoffer gjerne stiger i modningstida.

Av plantekjemikalier inneholder bær mye karotenoider og fenoler av typen antocyaniner, flavonoider og fenolsyrer.9 I dag kjenner man over 8 000 plantefenoler. Forskning tyder på at et kosthold som inneholder mye av slike stoffer, kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, diabetes, revmatisme, kreft, betennelser og andre lidelser forårsaket av oksidativt stress.

Jordbær, særlig viltvoksende varianter, er en av de beste kildene til beskyttende antioksidanter takket være et relativt høyt innhold av vitamin C, røde antocyaniner og andre verdifulle plantestoffer. Bærene inneholder også litt betakaroten, folat og mineraler som magnesium, jern, kalium, kalsium og silisium.

Beskyttende fargestoffer

En del av plantekjemikaliene som plantene produserer, er fargestoffer som filtrerer bort skadelig solstråling, slik vi beskytter oss ved å danne pigmenter i huden. Konsentrasjonen av slike stoffer er derfor høyest i skallet. Fargestoffene deles inn i to hovedgrupper: Karotenoider og antocyaniner.

Karotenoidene, som vi finner i den gul-oransje-røde delen av fargeskalaen, omfatter mer enn 1 000 fargestoffer i plante- og dyreriket. Ca. 50 av dem finnes i vanlige matvarer, og av disse har man funnet at rundt halvparten tas opp i blodbanen.5 De viktigste karotenoidene er alfa- og betakaroten, betakryptoxantin, lykopen, lutein og zeaxantin. Jordbær inneholder først og fremst betakaroten.

LES OGSÅ  Ja, vi elsker peanøtter, men Maarud da!

Antocyaninene hører til i det rødblå fargespekteret og omfatter mer enn 300 fargestoffer, hvorav minst 70 er funnet i frukt og bær. Jo sterkere fargen er, desto mer inneholder plantene av de helsebringende stoffene. I jordbær finnes det fire typer med pelargonidin og en med cyanidin.5

Antocyaniner er relativt ustabile og blir ofte brutt ned under tilberedning og lagring på grunn av for høy temperatur eller pH, som når man sylter bær, men effekten forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Studier tyder på at også nedbrytningsproduktene kan være krefthemmende eller ha andre medisinske effekter.10

Av plantekjemikalier inneholder jordbær ikke bare røde antocyaniner, men også såkalte fenolsyrer, som kaffesyre, ferulinsyre og ellaginsyre. Målinger har vist at konsentrasjonen av både antocyaniner og fenolsyrer kan øke etter at bærene er høstet, selv under kjølig og mørk lagring.11

Sprøytemiddelrester
Jordbær er en kulturvekst som i konvensjonelt landbruk blir sprøytet en del med ulike plantevernmidler, og det blir i stikkprøver ofte påvist rester av to eller flere slike fremmedstoffer. Til sammen 30 ulike plantevernmidler er tillatt å bruke i produksjon av norske jordbær – ni ugressmidler, ni soppmidler og tolv stoffer mot skadedyr. Jordbær er blant matvarene hvor man oftest påviser rester av slike forbindelser, men nivåene i norske jordbær er sjelden høyere enn de fastsatte grenseverdiene. I utenlandskproduserte bær finner man som regel mer reststoffer. Bruk derfor fortrinnsvis norske jordbær, og kjøp økologiske bær i den grad det er mulig.<

Krefthemmende

Mange befolkningsstudier har indikert at et kosthold med mye frukt, bær og grønnsaker er forbundet med redusert kreftrisiko. Matens innhold av vitamin C og plantekjemikalier kan hemme sykdommen på ulike måter. For det første kan slike næringsstoffer motvirke aldringsprosesser og forebygge kreft ved å nøytralisere frie radikaler som kan ødelegge DNA, proteiner og fettstoffer i cellene.12 Slike skader kan være et viktig trinn i sykdomsprosessen. Noen forbindelser beskytter også mot kreft ved å stimulere leverens fase 2-enzymer og dermed avgiftningsevnen. Det gjelder blant annet ellaginsyre, som det finnes mye av i jordbær.5 Dyreforsøk tyder på at ellaginsyre kan beskytte mot kreft i blant annet spiserør og tykktarm.13 En del antioksidanter fra frukt, bær og grønnsaker kan dessuten stimulere cellene i kroppen til å øke produksjonen av glutation. Dette molekylet virker som antioksidant og har stor betydning for cellenes forsvar mot frie radikaler.


En annen viktig mekanisme er at ulike plantekjemikalier, blant annet ellaginsyre, kan hemme ukontrollert celledeling og fremme programmert celledød (apoptose),5,12 slik at kreftceller dør som andre celler. Det skyldes at stoffene kan påvirke aktiviteten til spesielle enzymer og endre uttrykket til onkogener, det vil si gener som koder for proteiner som stimulerer til ukontrollert cellevekst og svulstdanning. Til slutt kan det nevnes at ulike flavonoider binder seg til østrogenreseptorer på celleoverflatene i en rekke vev, og dermed kan redusere risikoen for hormonfølsomme krefttyper. Forsøk tyder på at jordbærenes krefthemmende effekt skyldes kombinasjonen av antocyaniner, ellaginsyre, ferulinsyre, kaffesyre, vitamin C og andre forbindelser.5

Mest næring i ville og økologiske bær

Innholdet av næringsstoffer varierer en del mellom ulike jordbærsorter og avhengig av dyrkingsmetoden. En nordamerikansk studie viste at jordbær hadde et betydelig høyere innhold av vitamin C og fenolforbindelser når de ble dyrket med økologiske eller integrerte metoder enn bær som ble drevet fram konvensjonelt.14 En annen studie viste at ekstrakter av økologisk dyrkete jordbær i større grad hemmet veksten av kreftceller enn ekstrakter fra konvensjonelle jordbær.12

Likevel kan de ikke konkurrere med ville markjordbær. I følge en norsk undersøkelse inneholdt disse mer enn tre ganger så mye antioksidanter enn kultiverte varianter.15 Med andre ord bør du bøye deg i ærbødighet neste gang en tue med ville jordbær møter deg i skog og mark. Spis dem der og da, eller plukk med deg en håndfull og nyt dem sammen med kald fløte og gjerne et dryss kanel. Da blir du garantert litt gladere og friskere.

LES OGSÅ  Tyttebær – djevelens verk med hellige egenskaper

Oppskrifter

Jordbær- og avokadosalat

4 porsjoner

125 g blandet salat med noe fersk spinat
1 avokado
100 g jordbær
75 g fetaost
hasselnøtter
Balsamicodressing
6 ss ekstra jomfruolivenolje
2 ss balsamicoeddik
pepper og salt

Slik gjør du:
Vask salat- og spinatbladene og ha dem i en salatbolle. Skrell og skjær avokadoen i biter og ha dem i salaten. Vask jordbærene, skjær dem i skiver og tilsett i salaten med fetaost og grovhakkete hasselnøtter. Ha olivenolje og balsamicoeddik i en liten bolle. Blandingsforholdet avhenger av hvor sterk man ønsker dressinga. Begynn med tre spiseskjeer olje for hver spiseskje eddik. Smak til med litt salt og pepper. Rør godt sammen og ha dressinga i salaten eller server den ved siden av.

Lins jordbærdessert med kokos og pepper

4 porsjoner

400 g jordbær
100 g andre bær/frukt (f.eks. blåbær og/eller mango)
½ dl kokosmasse
½ ss honning
½ ts svart pepper, nykvernet

Slik gjør du:
Skjær jordbærene i skiver eller fire små båter. Legg dem i et fat. Suppler med litt blåbær eller noe frukt skåret i skiver/biter. Strø over kokosmasse. Ha over litt honning og nykvernet pepper etter smak.


Kilder:

1.  McGee H. McGee on food & cooking. An encyclopedia of kitchen science, history and culture. London: Hodder and Stoughton Ltd, 2004.

2.  Davidson A. The Oxford Companion to Food. Oxford, London: Oxford University Press, 1999.

3.  Mariani JF. The Encyclopedia of American Food & Drink. New York, NY: Lebhar-Friedman Books, 1999.

4.  http://en.wikipedia.org/wiki/Amédée-François_Frézier

5.  Joseph JA, Nadeau DA, Underwood A. The color code. A revolutionary eating plan for optimum health. New York: Hyperion, 2002.

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/John_Gerard

7.  Notaker H. Appetittleksikon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1997.

8.  Pitchford P. Healing with whole foods. Oriental traditions and modern nutrition. Berkeley, CA: North Atlantic Books, 1993.

9.  Zheng W, Wang SY. Oxygen radical absorbing capasity of phenolics in blueberries, cranberries, chokeberries and lingonberries. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2003; 51: 502-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12517117

10.  Zhao C, Giusti MM, Malik M et al. Effects of commercial anthocyanin-rich extracts on colonic cancer and nontumorigenic colonic cell growth. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2004; 52: 6122-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15453676

11.  Awad MA, Jager Ad. Influence of air and controlled atmosphere storage on the concentration of potentially healthful phenolics in apples and other fruits. Postharvest Biology Technology 2003; 27: 53-8. http://www.ingentaconnect.com/content/els/09255214/2003/00000027/00000001/art00189

12.  Olsson ME, Gustavsson K-E, Andersson S mfl. Inhibition of cancer cell proliferation in vitro by fruit and berry extracts and correlations with antioxidant levels. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2004; 52: 7264-71. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15563205

13.  Blomhoff R. Antioksidanter og oksidativt stress. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2004; 124: 1643-45. http://tidsskriftet.no/article/1033377

14.  Asami DK, Hong Y-J, Barrett DM mfl. Comparison of the total phenolic and ascorbic acid content of freeze-dried and air-dried marionberry, strawberry, and corn grown using conventional, organic, and sustainable agricultural practices. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2003; 51: 1237-41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12590461

15.  Halvorsen BL, Holte K, Myhrstad MCW mfl. A systematic screening of total antioxidants in dietary plants. Journal of Nutrition 2002; 132: 461-71. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11880572


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner