Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Kampen for A2-melk

Erfaringene fra diskusjonen om A2-melk likner på debatten som har fulgt hver gang etablerte krefter er blitt utfordret av nye måter å se virkeligheten på. Som Mahatma Gandhi1 (1869–1948) så treffende uttalte: ”Først overser de deg, deretter ler de av deg, så bekjemper de deg, og så vinner du.” Vil det samme skje i debatten om kumelk?

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Etter å ha gjennomgått det vitenskapelige grunnlaget for mulige sykdomsframkallende virkninger av A1 betakasein, konkluderer Woodford klart at alle land som har dyrebesetninger med kyr som er genetisk programmert for å lage A1 betakasein, snarest bør legge om sine avlsprogrammer, slik at man i framtiden kun lager melk med ”urtypen” A2. Ifølge ham kan dette ta 10–15 år, dersom myndighetene og husdyrnæringa følger opp. I praksis er imidlertid temaet blitt storpolitikk, og han beskriver i detalj den spennende prosessen med å opprette et eget selskap for A2-melk i New Zealand. Dette ble en realitet i 2001, etter at patentene for å teste melk for A1-betakasein var sikret.

Kampen har vist seg å bli både langvarig og uforsonlig, og Djevelen i melk er Woodfords bidrag til å få fortgang i saken. En omfattende debatt i særlig i New Zealand har ført til at mange bønder har gått over til ”A2-kyr”, som selger melk som markedsføres som under merkenavnet ”a2 Milk™” og som inneholder melk fra kyr som kun produserer A2-betakasein og ikke noe A1-betakasein.2 Dette gjøres ved å bruke sæd fra homozygote A2-okser, som for øvrig finnes i en stor andel blant de beste avlsoksene i landet. Estimater viser at andelen A2-betakasein i melk fra New Zealand på slutten av 1990-tallet var omkring 50/50 A1/A2, mens andelen A2 deretter økte med 2–3 prosent per år og ble beregnet til hele 65 prosent i 2010. Med en fortsatt tilsvarende årlig økning i A2-andelen kan A1-varianten i løpet av få tiår bli totalt utkonkurrert på markedet.

En utvikling i samme retning har skjedd i Australia, men ellers i verden har det skjedd lite fordi etablerte meieriprodusenter og myndighetene har gått sterkt ut mot argumentene som er blitt reist til fordel for A2-melk. Det samme gjelder i Norge, hvor TINE meieriers totale markedsdominans ikke bare gjør at selskapet trofast støtter myndighetenes politikk for å redusere befolkningens fettinntak, men heller ikke har ønsket å tilfredsstille et mulig markedsønske om tilgang på ren A2-melk.

Annonse:

I forbindelse med skriving av artikkelen i 2008 undersøkte undertegnede mulighetene for å lage A2–melk i Norge. Ifølge opplysninger fra samvirkeforetaket Geno SA, som er ansvarlig for avlsprogrammet for okser, var den genetiske andelen kyr med A2-melk omkring 40 prosent i 2007. Av ulike årsaker har andelen økt i seinere år, men siden all melk blandes når den samles inn på tankbiler, bør de som ikke tåler A1-melk, holde seg til syrnede produkter, vellagret ost eller slutte med kumelk.

Det er teknisk mulig å skille A1- og A2-kyr fordi alle norske kyr er testet genetisk. Hvis man samlet kyr som er homozygote for A2-betakasein, måtte melka bli samlet i egne tanker og hentes av egne tankbiler. Undertegnede møtte i 2008 representanter for TINE Meierier for å diskutere slike muligheter, samt muligheten for å legge om norsk avl slik at det en gang i framtiden blir lettere tilgang på ren A2-melk i Norge. TINE sa seg enig i å utrede alle sider ved spørsmålet og ta nødvendige konsekvenser av dette.

Imidlertid fant TINE ikke at tilstrekkelig dokumentasjon for at A2-melk har helsefordeler framfor A1-melk, noe som er i tråd med EUs mattilsyns utredning.5 Derfor kan det gå mange år før A2-melk blir tilgjenglige på det norske markedet. De som likevel ønsker A2-melk og er villige til å betale noe mer enn for A1-melk, kan bruke melk fra geit, hest eller bøffel – eller skrive til TINE og Synnøve Finden Meierier Alvdal og uttrykke sin interesse for A2-melk – skrive innlegg på blogger og i avisene og arbeide for at et norsk ”A2-prosjekt” realiseres så snart som praktisk mulig.

I mellomtida kan de som ikke tåler kumelk og ufrivillig holder seg unna alle former for melkeprodukter, teste om de tåler syrnede melkeprodukter eller godt lagrede oster. Disse inneholder lite eller intet melkesukker (laktose), som cirka 4–5 prosent av befolkninga reagerer mot. Laktoseredusert melk finnes på markedet, det vil si melk hvor laktose er enzymatisk spaltet til glukose og galaktose og derfor smaker søtere enn vanlig melk.

Selv om kumelk er beregnet for kalver, inneholder melk protein av høy kvalitet og verdifulle fettsyrer. Fordi kumelk inneholder relativt mye mer kalsium enn magnesium, anbefaler vi alle som bruker melkeprodukter, å ta tilskudd av magnesium. Vi anbefaler dessuten å prioritere feite varianter som smør, kremfløte, rømme og crème fraîche. De som ønsker en tørstedrikk, anbefales å holde seg til vann, eventuelt også myse eller kjernemelk om man får tak i det. Som del av et måltid er (syrnet) helmelk å foretrekke framfor magrere varianter.


Uavhengig forsker

Keith Woodford (f. 1947) er fra Wellington, New Zealand, og har en mastergrad i landbruksvitenskap fra Canterbury universitet (1975) og en doktorgrad (PhD) fra Universitetet i Queensland (1997). Han har arbeidet i mer enn 20 land med utviklingsprosjekter innen landbruk og matvareproduksjon. Woodford er medlem av flere vitenskapelige foreninger og har publisert en rekke artikler i anerkjente tidsskrifter.

Han har særlig interesse for helseproblemer knyttet til A1-betakasein og publiserte i 2007 Devil in the milk, som oppsummerte den politiske og vitenskapelig debatten omkring melk, og en revidert versjon i 2010. Han har ingen økonomiske bindinger verken til betakasein, A2-melk eller noen A2-produkter.

Woodford er p.t. æresprofessor ved Agri-Food Systems ved Lincoln universitet i New Zealand, hvor han veileder doktorgradsstudenter. Han arbeider med industrirelaterte oppdrag både i New Zealand og andre land, er en ivrig klatrer og er fortsatt aktiv skiløper både i New Zealand og Nord-Amerika. Hans bok kan bestilles fra www.devilinthemilk.co.nz. Kontakt: keithwoodford.wordpress.com, e-post keith.woodford@lincoln.ac.nz.

Kilder:

1.  http://en.wikiquote.org/wiki/Mahatma_Gandhi

2.  Woodford K. Updating ”Devil in the milk”. Mai 2010;  https://keithwoodford.wordpress.com/2010/05/29/updating-devil-in-the-milk/

3.  Poleszynski DV. Djevelen i melk. Mat&helse 2008; 7 (6-7): 61-6.

4.  http://www.geno.no/Start/Geno-Avler-for-bedre-liv/

5.  De Noni I, FitzGerald RJ, Korhonen HJT mfl. Review of the potential health impact of ß-casomorphins and related peptides. EFSA Scientific Report 2009; 231: 1-107; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/231r.htm

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami