Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Kan tilskudd av probiotika anbefales?

Kan tilskudd av probiotika anbefales?

Tarmbakteriene bidrar blant annet til optimalt næringsopptak, avgiftning og utskillelse av avfallsstoffer. Menneskets immunsystem er helt avhengig av en tarmflora med over 1 000 ulike bakteriestammer, som til sammen veier et par kilo. Betyr det at alle bør innta probiotika eller fysiologisk gunstige tarmbakterier?

Tekst Dag Viljen Poleszynski og Birthe Storaker     Foto Shutterstock

Med begrepet probiotika menes levende mikroorganismer som har en gunstig helseeffekt. Ordet er satt sammen av forstavelsen «pro», som har latinsk opphav og kan oversettes med for og det greske «bios», som betyr liv. Forstyrrelser i mage-/tarmfunksjonen kan ha en rekke årsaker, ifølge den svenske legen Olle Haglund blant annet:1

Dårlige matvaner:

● lavt inntak av probiotiske bakterier
● lavt fiber- og prebiotikainntak
● lav inntak av frukt og grønt
● lavt inntak av omega-3-fettsyrer
● høyt inntak av raffinerte karbohydrater2
● for raske måltider
● ufullstendig tygging av mat
● Stress (fysisk og psykisk, for mye kortisol)
● For lite fysisk aktivitet
● Tobakk og for mye alkohol
● Antibiotikabehandling
● Andre medikamenter
● Inntak av for varm mat
● Sykdommer i mage-/tarmkanalen
● Fremmede, skadelige bakterier, sopp og parasitter

Annonse:


Melkesyrebakterier

Melkesyrebakterier (blant annet Lactobacillus– og Bifidobacterium-arter) er en gruppe bakterier som gjennom alle tider har vært i menneskers kosthold. De finnes i en rekke gjærete matvarer, blant annet yoghurt, ost, surgrønnsaker (som surkål eller Sauerkraut), og rakfisk, og i gravete og spekete fiske- og kjøttprodukter, slik som spekepølser (tilsettes ofte en startkultur med slike bakterier). Melkesyrebakterier er en del av dyrs og menneskers normalflora på huden, i munnen og i tarmsystemet. Slike bakterier med helsefremmende egenskaper kalles også probiotika.

Et probiotikum er et produkt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier – inkludert melkesyrebakterier – som tilføres utenfra. Slike produkter antas å forebygge og/eller motvirke eksisterende tarmsykdom og en rekke andre tilstander. Nyfødte har en ”steril” tarm, og naturen har ordnet det slik at de får tilført mors bakterieflora via fødselskanalen, blant annet i form av avføringsrester som skilles ut når kvinner føder og ”kler” utsiden av barnet, for deretter å komme inn i fordøyelseskanalen. Veksten av fysiologisk gunstige bakterier stimuleres av melkesukker (laktose) i morsmelk for alle som dier, og seinere via matvarer som inneholder slike bakterier (melkesyregjærete produkter som yoghurt, surmelk, surkål, osv.). Barn har ikke en fullt utviklet bakteriekoloni før de er ferdige med ammeperioden, hvilket betyr at de ikke har et immunapparat i full beredskap og derfor lettere smittes av sykdomsframkallende bakteriestammer dersom ammeperioden er kort.

For noen tiår siden var melkesyrebakterier utbredt i naturmiljøet, og det var enkelt å få tilført helsefremmende bakterier via ulike vekster og en rekke matvarer. Med intensivt landbruk er forekomsten av naturlige melkesyreproduserende mikroorganismer i miljøet blitt sterkt redusert fordi kunstgjødsel og sprøytemidler drastisk har redusert forekomsten av slike bakterier i naturmiljøet. ”Vi over 60” opplevde ved selvsyn under oppveksten at søtmelk som ble stående i ei skål på kjøkkenet, etter noen dager fikk en syrlig smak. Melka var den gangen ikke pasteurisert, slik at naturlige melkesyrebakterier dominerte melka og miljøet og gjorde det enkelt å lage syrnet melk (”melkeringer”). I vår tid blir steril melk som blir stående, også kolonisert av en rekke bakterier som bidrar til forråtning, og resultatet er en melk som smaker råttent og ikke frister våre ganer.

Parallelt med observerte endringer i tarmfloraen og naturmiljøet har forskere utviklet en rekke produkter som skal inneholde de bakteriene vi tidligere naturlig fikk tilført. Hensikten med slike probiotika er å gjenopprette den naturlige balansen mellom ulike bakterier i mage- og tarmkanalen (bakteriefloraen), både for å forebygge sykdom og for å motvirke tarmsykdom, og derigjennom å bedre tarmens funksjon og helsa generelt.

I menneskets tarmkanal lever milliarder av bakterier, sopp og andre mikroorganismer i samspill med hverandre og påvirker blant annet vårt immunforsvar, fordøyelsen og hjernefunksjonen og stoffskiftet generelt. Mengden av ”gode tarmbakterier” kan bli redusert som følge av for eksempel bruk av antibiotika (”anti-liv”), en stressende livsstil eller medikamenter fordi slike faktorer kan føre til oppblomstring av opportunistiske (bakterier som vanligvis ikke forårsaker sykdom) eller overvekst av patogene (sykdomsframkallende) mikroorganismer som for eksempel Candida albicans.2 Tilførsel av helsefremmende melkesyrebakterier (probiotika) kan bidra til å rette opp en ubalansert tarmflora (dysbiose).3 Tarmfloraens sammensetning har stor betydning, blant annet fordi fordøyelsessystemet «kommuniserer» med en rekke andre organer i kroppen, ikke minst hjernen.4 En godt fungerende fordøyelse betyr også en godt fungerende hjerne, derav uttrykket ”magehjernen” og begrepet ”magefølelse”, en sammenheng som er godt påvist.


Egenskaper til probiotiske bakterier5

Beskytter tarmkanalen mot skadelig sopp, bakterier og virus
Hindrer tarminnholdet i å råtne (fortrenger forråtnelsesbakterier)
Bryter ned organiske syrer og sørger for riktig surhetsgrad (pH)
Forbedrer opptaket av vitaminer og mineraler
Frigjør ulike helsebringende stoffer som opptas i blodet
Stimulerer peristaltikken (rytmiske tarmbevegelser) og normaliserer avføringa
Produserer flere viktige vitaminer (folat, vitamin K, biotin) og enzymer
Gjærer komplekse, ufordøyelige karbohydrater til ”bakteriemat”
Virker avgiftende og normaliserer blodets kolesterolnivå
Kommuniserer med kroppens celler som har viktige oppgaver i forbindelse med immunforsvaret.

Valg av probiotika

Hvilke probiotika (om noen) man bør velge for å normalisere tarmfloraen, avhenger av blant annet alder, mage-/tarmfunksjon, tarmens sammensetning av ulike mikrober (mikrobiota), infeksjonsstatus, hvordan man reagerer på ulike forbindelser som dannes av mikrobene, og toleransen for andre stoffer som finnes i pro- og prebiotika. Et eksempel på sistnevnte er FOS, en forkortelse for fruktoologisakkarider. En slik sukkerart (inulin, som finnes i jordskokker) stimulerer veksten av gunstige tarmbakterier. Med andre ord kan vi ikke anbefale ett bestemt probiotikum eller én bestemt metode for å tilføre dem. Hver enkelt må velge et produkt ut i fra nevnte faktorer og ellers prøve seg fram for å finne ut hva som gir best effekt, i den grad det er mulig. Det kan være nyttig å konsultere en terapeut som har omfattende erfaring med bruk av probiotika.

Selv om vi ikke kan gi bestemte råd om hvilke tilskudd som er best egnet ved ulike tilstander, har naturmedisinere og andre forskere gitt retningslinjer for bruken, inkludert som følger:

De som har problemer med for mye oksalater (hyperoksaluri), anbefales å velge probiotiske tilskudd med både Bifidobacterium-arter (finnes i mange produkter) og Bacillus subtilis. Personer som har fått påvist streptokokkinfeksjon med blodprøve, bør unngå probiotika med Streptococcus thermophilus, som inngår i mange produkter på markedet. I den anaerobe nedbrytningen av glukose i kroppen dannes melkesyre i en variant som kalles l-laktat (l = levo, ”venstrevridd”). En del probiotiske bakterier danner i stedet d-laktat6 (d = dekstro, ”høyrevridd”), som enkelte personer (for eksempel barn med autisme) kan reagere negativt på. I slike tilfeller bør man eventuelt velge produkter med en spesiell sammensetning av bakterier. Hvis man har problemer forbundet med redusert opptak av enkelte sukkerarter (karbohydratmalabsorpsjon), slik som fruktose, irritabel tarm eller inflammatoriske tarmsykdommer, kan det være at man ikke tåler så godt produkter med prebiotika som fruktaner (inulin, oligofruktose, FOS).

Hva kan man gjøre?

Mange tar i perioder tilskudd av probiotika, og spørsmålet er hvorvidt dette er hensiktsmessig eller ikke. Friske personer med normal tarmfunksjon trenger trolig ikke å ”hjelpe” tarmen til å normalisere bakteriefloraen, men mange har i dag en ”ufysiologisk” tarmflora som kan trenge hjelp for å bli normal. Det finnes en rekke produkter på markedet som kan være nyttige, men vi har i skrivende stund ikke god nok oversikt til å anbefale spesielle produkter framfor andre. Derfor anbefaler vi å konsultere en terapeut med bred erfaring med slike tilskudd.

Vi tar sikte på å gjennomgå nyere litteratur på området og komme tilbake med mer konkrete anbefalinger i en seinere utgave av Helsemagasinet. I mellomtida kan vi anbefale bøkene til den svenske legen Olle Haglund1 og den russisk-britiske legen Natasha Campbell-McBride,5 ,7 som begge har omfattende erfaringer med tarmforstyrrelser og bruk av ulike metoder for å normalisere den.


Tidligere om probiotika/tarmbakterier

Mysterud I. Bakterienes betydning i kroppen. VOF 2014; 5 (4): 38-9.
Mysterud I. Hvordan dannes spedbarns tarmflora? VOF 2014 ; 5 (4): 40-1.
Mysterud I. Tarmfloraen hos jegere og sankere. VOF 2014; 5 (4): 42-3.
Mysterud I. Tarmhelse og sykdom. VOF 2014; 5 (4): 44-7.
Mysterud I. Tester for tarmhelse. VOF 2014; 5 (4): 48-51.
Mysterud I. Kunstige søtstoffer koblet til fedme. VOF 2014; 5 (7): 20-1.
Laupsa-Borge J. Surt og sunt. VOF 2014; 5 (4): 52-6.

Kilder:

1.  Haglund O. Probiotika – den okända faktorn för fysisk och psykisk hälsa. Sverige: ISVE Production Sweden AB, 2012.

2.  Crook WG. The yeast connection. New York: Vintange Books, 1986

3.  http://nhi.no/sykdommer/mage-tarm/behandling/probiotika-11578.html

4.  Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Cambridge, UK: Medinform Publishing, 2004.

5.  http://no.wikipedia.org/wiki/Tarmflora

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Lactic_acid

7.  Campbell-McBride N. Put your heart in your mouth. Cambridge, UK: Medinform Puyblishing, 2007.

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar

Bitnami