Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2010 > Kosthold ved ME – en guide

Kosthold ved ME – en guide

Hvis du har ME, er det ikke lett å finne ut hvilken betydning kostholdet har for sykdommen. Noen opplever at visse matvarer forverrer symptomene, mens andre matvarer demper dem. Hvordan vite hva som er best?

Tekst Inge Lindseth     Foto Shutterstock

Mange ME-pasienter befinner seg i en desperat situasjon etter mange år med så lite overskudd i hverdagen at de ikke fungerer verken på jobb eller sosialt. Derfor er det forståelig at enkelte hopper på så og si ethvert nytt kosttilskudd eller kostholdsplan de hører om, siden det kunne hende at akkurat dette ville gi et lite løft eller til og med bidra til å gjøre en frisk.

En ukritisk utprøving av alle typer kosttilskudd og dietter er imidlertid problematisk. Én åpenbar årsak er økonomi: Noen bruker tusenvis av kroner på tilskudd med dårlig dokumenterte virkninger. En annen årsak er at dersom man ikke tester kosttilskudd og ulike kostholdsplaner systematisk, basert på kunnskaper om hvordan kroppen fungerer, kan fortolkningen i verste fall forverre tilstanden på lang sikt. Det er også fare for å ende opp med et kosthold som er unødvendig restriktivt og vanskelig å gjennomføre i hverdagen. 

ME-pasienter får mange forskjellige kostholdsråd fra ulike behandlere. Hvilke råd bør man følge, hvordan går man fram i praksis, og hvordan skal man tolke bedring eller forverring av tilstanden? Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth gir en oversikt basert på mange års erfaring med denne pasientgruppa.

Er lavkarbo bra ved ME?

Annonse:

Mange har erfart gunstige virkninger av lavkarbokosthold, men ofte er det ikke nok å bare gå over til et lavkarbokosthold. Bakterier og andre mikroorganismer kan noen ganger ha stor betydning for sykdommen. Vi vet foreløpig ikke nøyaktig hvor stor rolle de spiller, men om man også er åpen for muligheten for at bakterier eller virus påvirker, blir det lettere å forstå matens påvirkning på sykdommen.


Tilpasning

Utredning av den enkelte pasient med hensyn til hvordan kostholdet bør settes sammen, bør ta utgangspunkt i pasientens egne erfaringer og opplevelser, blodprøver og andre diagnostiske tester, samt i generelle råd for denne pasientgruppen. 

Hvorfor karbohydrater påvirker

Skadelige mikroorganismer vokser generelt raskere når de tilføres karbohydrater enn fett og protein1 En årsak er at ikke all stivelsen vi spiser, brytes fullstendig ned til glukose i tarmen, og det som ikke opptas i blodet, fungerer som næring for bakterier.2

En markant reduksjon eller økning i karbohydratinnholdet i kosten kan enten forverre eller bedre symptombildet. I begge tilfeller kan det bety at karbohydratene har påvirket sammensetningen av mikroorganismer i tarmen, samt at de danner nye stoffer. Flere av molekylene som tarmbakterier lager, kan virke immunhemmende. En evolusjonær forklaring på at mikroorganismer lager slike molekyler, er at molekylene bedrer overlevelsesmulighetene.3,4,5,6,7,8 Et økt karbohydratinntak kan gjøre at immunsystemet ”slapper mer av”, noe som kan gi en midlertidig reduksjon i betennelsesreaksjoner og mindre mikroorganismedød. Dette gjør at man føler seg bedre på kort sikt, men ikke over tid.

Med vondt skal vondt fordrives…

Tilsvarende kan en reduksjon i karbohydratinntaket noen ganger forverre symptomene(se figur). Hva vil da være best i lengden? Bør man innta mer eller mindre karbohydrat? I de tilfeller der mikroorganismer er drivende faktorer i sykdomsutviklingen, er det best å sette inn tiltak som øker kroppens motstandsevne mot de uønskede organismene, slik at mengden betennelsesdempere reduseres. På den annen side kan for drastiske endringer i kostholdet på kort tid medføre for stor aktivering av immunsystemet, slik at helsetilstanden først blir dårligere (se figur).

Bildet kan være enda mer komplisert: Kroppen kan reagere på stoffene som mikroorganismene bruker for å hemme immunsystemet ved å danne antistoffer, og denne prosessen kan gjøre at symptomene forverres. En reduksjon av mengden immunhemmere vil i slike tilfeller kunne gi en umiddelbar bedring i helsetilstanden, forutsatt at ikke mikroorganismene drepes for raskt. Mikroorgansimer som dør, gir nemlig ofte såkalte avdødningsreaksjoner, noe som innebærer at restene av døde mikroorganismer og immunreaksjonen mot dem gir ubehagelige symptomer. Hvilken vei symptombildet tipper på kort sikt, er ikke lett å forutse ved endringer i kostholdet.

Med disse ulike mulige mekanismene for hvordan kostendringer påvirker symptomer bør man være forsiktig i tolkningen av hvordan kostholdet påvirker sykdommen på lang sikt. I de fleste tilfeller er det trolig best å gjøre endringene gradvis og å holde på endringene i kostholdet i uker eller lengre, selv om man skulle føle seg dårligere i perioder.


Hva er ME?

En generell definisjon på sykdommen myalgisk encefalopati finnes på hjemmesiden til Norges Myalgisk Encefalopati Forening,15 som tar utgangspunkt i den såkalte Canada-definisjonen:
”En pasient med ME vil tilfredsstille følgende kriterier: utmattelse, utmattelse eller sykdomsfølelse etter anstrengelse, søvnproblemer og smerter; ha to eller flere nevrologiske/kognitive manifestasjoner og ett eller flere symptomer fra to av kategoriene av autonome, nevroendokrine og immunologiske manifestasjoner.”16 

Jern

En annen kostholdsfaktor som påvirker symptomene ved ME, er jern. Ved bakterieinfeksjoner vil kroppen ”gjemme unna” jern fordi bakteriene trenger jern for å formere seg.9 Hvis man har lave jernlagre eller et redusert hemoglobinnivå, er det naturlig å tro at det er gunstig med tilskudd. Føler man seg i tillegg bedre av å slike tilskudd, er det vanskelig å forstå at dette kan være negativt. Men dette kan være feil:

Jerntilskudd kan ha bedret bakterienes vekst og overlevelse, selv om blodets jernnivå er opprettholdt. I slike tilfeller kan belastningen på kroppen som en stadig økende mengde bakterier medfører, i lengden virke mer negativt enn det positive bidraget en høyere blodprosent har gitt på kort sikt.

Matvareintoleranse og -allergi

I mange tilfeller vil unormale reaksjoner på mat forsvinne med riktig behandling av de underliggende årsakene. For eksempel kan en forstyrret tarmflora bidra til betennelsesreaksjoner i tarmen, noe som gjør den mer gjennomtrengelig for store proteinrester fra mat og andre stoffer som normalt i liten grad kommer gjennom tarmveggen og inn i blodet.10 Ved ”lekk tarm” kommer flere fremmede og potensielt skadelige molekyler inn i kroppen, og dette kan utløse immunreaksjoner. Hvis tarmen er infisert av skadelige bakterier eller andre mikrober, kan nedbrytningsprodukter fra mat kryssreagere med produkter som mikrobene produserer, slik at vi reagerer mot mat vi ellers tåler godt. Det er som regel fordelaktig om kroppen reagerer på deler av bakterier. Hvis likheten med nedbrytningsprodukter (antigener) fra maten er for stor, klarer imidlertid ikke kroppen å skille mellom stoffene. I stedet vil den reagere både på spesifikke matvareantigener og deler av bakterier.11 

Det er mulig at ulike matvarer belaster kroppen og gir økte symptomer selv om man ikke har observert noen sammenheng med kostholdet og symptomer. Dette gjelder særlig matvarer man inntar ofte.

Om man får tarmen til å fungere bedre eller blir kvitt mikrobene, vil gjerne unormale matreaksjoner forsvinne. Noen ganger må man imidlertid unngå matvarene helt en periode eller ha pause fra dem med jevne mellomrom etter at man har ryddet opp i de underliggende årsakene. I motsatt fall kan reaksjonene komme tilbake.

Det er også mulig å få symptomforverring fordi stoffer i mat påvirker kroppen uten at det foreligger spesifikke antigenreaksjoner. Ett slikt eksempel er inntak av mat som inneholder såkalte biogene aminer og histaminfrigjørende stoffer. Lagrede oster, aubergine, spinat og vin har ofte høyt innhold av slike stoffer. Det er likevel usikkert om de spiller en klar rolle hos ME-pasienter.

Videre kan sykdommer i mage- og tarmsystemet gi symptomer i forbindelse med matinntak uten at dette behøver å ha noe med immunsystemet å gjøre. Dette gjelder for eksempel sykdommer som fører til redusert utskillelse av fordøyelsesenzymer. 


Ordforklaringer

– Antigen: Deler av et stoff i mat, bakterier, virus osv. som kroppen reagerer på med en spesifikk immunreaksjon
– Antistoff: Et av molekylene som kroppen bruker for å bekjempe antigener. Hvert antistoff reagerer på et spesifikt antigen.

Avvenningsreaksjoner

Selv om man mistenker at visse matvarer bidrar til sykdommen og kutter ut disse, er det ikke alle som føler bedring med en gang, selv om de har truffet blink med å finne fram til de matvarene de ikke tåler. Det er uklart hvorfor dette skjer, men antakelig skyldes det at flere mekanismer har betydning for sykdommen. En hypotese er at selv om maten inneholder færre antigener, tar det tid før de antistoffene som kroppen har produsert for å forsvare seg mot slike antigener, blir borte. Det vil dermed sirkulere uforholdsmessig mange antistoffer mot det allergenet eller stoffet i mat som kroppen reagerer på.

Svært mange antistoffer binder seg til antigenene og danner store immunkomplekser som avleires i ulike kroppsvev hvor de fører til immunreaksjoner.12 Slike reaksjoner går vanligvis over i løpet av 2-7 dager. En reduksjon i matreaksjoner kan gjøre at immunreaksjonene blir mer målrettet mot mikroorganismedrap, noe som fører til økte avdødningsreaksjoner med ubehagelige symptomer som følge.

Utredning og behandling av unormale matvarereaksjoner

For noen kan en eliminasjonsdiett være et nyttig alternativ. Dette innebærer at man i en periode helt utelater de matvarene som inntas relativt ofte, og at man observerer hvorvidt slik eliminasjon bedrer helsetilstanden. Merker man bedring, kan man gjeninnføre en og en matvare og observere hvordan man reagerer på den. Imidlertid er det ikke alltid lett å tolke reaksjonene man får riktig, blant annet fordi de kan komme mange timer eller flere dager etter inntak av matvaren. Dessuten kan en reaksjon påvirkes av andre forhold som ikke har med matvaren å gjøre. For ME-pasienter kan slik testing være både arbeidskrevende og utmattende.

Et annet alternativ er fortsatt å spise de matvarene man liker, samtidig som man reduserer antigenmengden ved å innta fordøyelsesenzymer til måltidene. Slike enzymer selges i enkelte helsekostbutikker og på apotek. Det ser ut til at enzymer kjøpt på resept og som stammer fra bukspyttkjertelen til gris, ikke fungerer like bra som produkter som inneholder enzymer også fra vegetabilske eller andre kilder. Det er uklart hvor godt slike enzymer fungerer i praksis for ME-pasienter, men det er dokumentert at visse enzymer kan redusere antigenmengden.13

Et tredje alternativ som kan brukes som en veiledning, men ikke følges slavisk, er å gjennomføre IgG-matvaretester [IgG = immunglobulin G, et protein]. Det vil si at man tar blodprøver for å undersøke reaksjoner med spesifikke matvarer. Resultat av slike tester kan gi en pekepinn både på tarmfunksjon og på hvilke matvarer man reagerer på. 14 Feilkildene er relativt store ved slike tester, men gir gjerne et bedre utgangspunkt for en eliminasjonsdiett.

Det er ikke absolutt nødvendig å gjennomføre en omfattende utredning av matreaksjoner ved ME. Matvarereaksjoner er sjelden en hovedårsak til sykdommen, og første prioritet bør være å identifisere og behandle primærårsakene. Noen ganger kan imidlertid en utredning av matvarereaksjoner gi et lite løft i livskvalitet samtidig som kroppen får færre forstyrrelser i jobben med å helbrede seg selv.

Kosttilskudd

Alle ME-pasienter bør få utredet ernæringsstatus fordi sykdommen øker behovet for ulike næringsstoffer. Et lavt matinntak og en tarm som ikke fungerer optimalt, gjør ofte ME-pasienter mer utsatt for næringsstoffmangler enn andre. Et minimum er å finne status på alle vitaminer og mineraler som kan testes med vanlige blodprøver, dvs. slike som kan tas rutinemessig hos legen og dekkes av det offentlige. Merk at selv om en verdi er ”normal”, utelukker det ikke mangel på det aktuelle næringsstoffet. Av samme årsak som for jern, betyr det ikke at nivået alltid bør økes med tilskudd.

Ikke alle næringsstoffer måles ved vanlige blodprøver, og ikke alle blodprøver gir god nok informasjon om ernæringsstatus i kroppen. I tillegg til disse blodprøvene kan man få målt status for de essensielle fettsyrene linol- og alfalinolensyre og magnesium i fullblod. Det beste ville vært å undersøke spesifikke behov for ulike næringsstoffer, for det er slik at ofte kan ikke nivået i kroppen av næringsstoffene måles pålitelig. Dessuten sier ikke målingene nødvendigvis hva som er optimalt for helsetilstanden.

Generell anbefaling om kosthold

Selv om sammenhengen mellom kosthold og helsetilstand i mange tilfeller ikke er testet i studier, anbefales ME-pasienter å følge et kosthold med høy næringstetthet og lite karbohydrater.

Husk på at alle kroppens celler bruker mat som medisin. Hvert eneste antistoff, hver celle, hvert hormon osv. er lagd av maten vi spiser. Har kroppen tilgang til de beste byggestoffene for å danne alle stoffene den trenger, vil som regel kroppen fungere bedre. Det burde være åpenbart at et kosthold dominert av næringsfattige, sukkerrike og bearbeidete produkter er lite helsefremmende.


Hovedbudskap ved behandling av ME

– Forverring av symptomer ved endringer i kostholdet betyr ikke alltid at endringene vil være negative på lang sikt
– Mikroorganismer/infeksjoner er en av flere sannsynlige årsaker til matvarereaksjoner
– Alle bør få en grundig vurdering av sin ernæringsstatus

Kilder:

1.  Ley RE, Turnbaugh PJ, Klein S mfl. Microbial ecology: human gut microbes associated with obesity. Nature 2006; 444: 1022-3.

2.  Rashid T mfl. Role of Klebsiella and collagens in Crohn’s disease: a new prospect in the use of low-starch diet. European Journal of Gastroenterology & Hepatology 2009; 21; 8: 843-9.

3.  Baetz A, Zimmermann S, Dalpke AH. Microbial immune evasion employing suppressor of cytokine signaling (SOCS) proteins. Inflammation & Allergy Drug Targets 2007; 6; 3: 160-7.

4.  Chávez-Galán L mfl. Mycobacterium tuberculosis main immune response evasion mechanisms. Gaceta Médica De México 2009; 145; 4: 323-30.

5.  Foster TJ. Colonization and infection of the human host by staphylococci: adhesion, survival and immune evasion. Veterinary Dermatology 2009; 20: 456-70.

6.  Boss IW, Renne R. Viral miRNAs: tools for immune evasion. Current Opinion in Microbiology 2010; 13: 540-5.

7.  Vogl G, Lesiak I, Jensen DB mfl. Immune evasion by acquisition of complement inhibitors: the mould Aspergillus binds both factor H and C4b binding protein. Molecular Immunology 2008; 45: 1485-93.

8. Rooijakkers SH, Ruyken M, Roos A mfl. Immune evasion by a staphylococcal complement inhibitor that acts on C3 convertases. Nature Immunology 2005; 6: 920-7.

9.   Collins HL. Withholding iron as a cellular defence mechanism – friend or foe? European Journal of Immunology 2008; 38: 1803-6.

10.  Heyman M. Gut barrier dysfunction in food allergy. European Journal of Gastroenterology & Hepatology 2005; 17: 1279-85.

11.  Plot L, Amital H. Infectious associations of Celiac disease. Autoimmunity Reviews 2009: 8: 316-9.

12.  Brostoff J. Food allergy and intolerance. Clinical Experimental Allergy 1991; 21: 325-9.

13.  Fiocchi A, Restani P, Riva E mfl. Meat allergy: II--Effects of food processing and enzymatic digestion on the allergenicity of bovine and ovine meats. Journal of the American College of Nutrition 1995; 14: 245-50.

14.  Kadriye Alpay K, Ertas M, Orhan EK mfl. Diet restriction in migraine, based on IgG against foods: a clinical double-blind, randomised, cross-over trial. Cephalalgia: An International Journal of Headache 2010; 30: 829-37.

15.  me-forening.no/index.php?option=com_content&task=blogsection&id=4&Itemid=59

16.  Carruthers BM, Jain AK, Meirleir KL mfl. Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: Clinical working case definition, diagnostic and treatment protocol. Journal of Chronic Fatigue Syndrome 2003; 11: 7-36. Se www.cfids-cab.org/MESA/ccpccd.pdf.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar