Kategorier
Avgiftning med fjern infrarødt lys
Her oppsummerer vi erfaringene til den engelske legen Sarah Myhill, som anbefaler kronisk syke pasienter å bruke badstue varmet opp med infrarødt lys.
Tekst Iver Mysterud Foto Privat
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Den engelske legen Sarah Myhill (f. 1958) har omfattende erfaring med at feil kosthold og en rekke negative miljøfaktorer kan forårsake kroniske sykdomstilstander, særlig ME (kronisk utmattelsessyndrom). For å bli kvitt sprøytemiddelrester og flyktige organiske kjemikalier (VOC) mener hun at den beste metoden er oppvarming. Kilden til varme er ikke så viktig og kan være fysisk aktivitet, varme bad, badstuer eller soling. En del pasienter, særlig alvorlig syke ME-pasienter, tåler imidlertid varme dårlig. Det er her Myhill mener at badstuer med fjern infrarød varme kan være særlig nyttige. Denne varmestrålinga trenger flere centimeter inn i huden og underhudsvevet og frigjør kjemikalier uten å øke kjernetemperaturen i kroppen. På den måten tolereres varmen bedre. Myhill mener det er sannsynlig at fjern infrarød stråling har fordeler utover enkel oppvarming. Kanskje det er deler av grunnen til at vi elsker å ligge i sola, siden solavhengighet ser ut til å være utbredt. Det ser også ut til å gi oss en følelse av velvære og energi.1
Ifølge Myhill er ideen bak bruk av badstuer som varmes av fjernt infrarødt lys, at de kan bidra til å skille ut giftige kjemikalier som er lagret i kroppsfett, inkludert underhudsfettet. Når man sitter i badstua, blir disse kjemikaliene ”ristet løs” og ”kokt ut” gjennom huden der de løses opp i fettlagene på hudoverflaten. Det er like viktig å dusje av dette laget som å sitte i badstua, ellers vil giftstoffene kunne bli absorbert igjen via huden.
Myhill påpeker at det ikke er nødvendig å svette for at en fjern infrarød badstue skal være effektiv. Hun skriver at de fleste kjemikaliene kommer ut de første 5–10 minuttene, slik at korte og hyppige opphold i badstua gir bedre resultat enn lengre sesjoner.
Hvis man svetter mye i ei slik badstue, anbefaler Myhill at man drikker vann med mineraler og salt, om lag 1 g multimineraler og 2 g salt for hver liter. Svette er hovedsakelig blod uten celler og store molekyler, men med mineralene til stede.
Grovt sett vil 50 opphold i ei fjern infrarød badstue halvere kroppens giftbelastning, det vil si utskillelsens halveringstid. Det betyr at de neste 50 oppholdene i badstua reduserer belastningen nye 50 prosent til 25 prosent av totalen, osv. Myhill påpeker at det imidlertid ikke er mulig å bli kvitt ethvert giftig molekyl. Man vil ende opp i en tilstand av likevekt med miljøet, som selvsagt alltid vil være forurenset.
Myhill har fått tatt vevsprøver av fett, DNA-biter og studert hele gener til pasienter før og etter opphold i fjern infrarøde badstuer. Nivåene av pesticider og flyktige organiske kjemikalier blir med stor sikkerhet lavere. Det kan godt være at andre teknikker kan fungere like godt, for eksempel trening (men ikke for ME-pasienter), tradisjonelle badstuer (men heller ikke for ME-pasienter) og varme bad med Epsom-salt (500 g i 57 liter vann). Ved å sitte i et slikt bad i 30 minutter vil kjemikaliene fjernes og magnesium og sulfat bli absorbert gjennom huden, slik at man får tilført viktige råmaterialer for avgiftning. Selv om alle disse teknikkene i teorien bør fungere, mangler Myhill data for å underbygge dette.
Noen mennesker blir dårlige også av fjern infrarøde badstuer, og Myhill mistenker at dette delvis kan skyldes at kjemikalier blir skylt ut i blodet, og derved forårsake akutt forgiftning.
Myhill poengterer at fjern infrarøde badstuer ikke fjerner giftige metaller.
Kilde:
1. Myhill S. Getting rid of pesticides and VOCs. What Doctors Don’t Tell You 2014; 25 (8): 67. https://www.wddty.com/magazine/2014/november/do-you-need-to-detox.html