Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2020 > Landbruksminister Bollestad forteller ikke sannheten

Landbruksminister Bollestad forteller ikke sannheten

Koronakrisen stiller norsk matforsyning i en vanskelig situasjon de kommende månedene. En forutsetning for å kunne ta kloke beslutninger i en slik krevende stund er at man har et mest mulig korrekt bilde av situasjonen. Dessverre sprer landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) usannheter om norsk selvforsyning.

Tekst Svenn Arne Lie

Denne artikkelen er bearbeidet fra en artikkel som tidligere er publisert i Aftenposten.1

I kronikker, debatter og nyhetsoppslag har landbruksminister Olaug Bollestad og hennes statssekretær Widar Skogan, hevdet at ”det er mat nok til alle” i Norge.2 Bollestad påstår at ”selvforsyningsgraden i Norge er på om lag 50 prosent når vi måler i kalorier”,3 og at ”Norge er selvforsynt med melk, korn og kjøtt”.4 Begge deler er usant. Realiteten er at uten tilgang til en betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, kan det raskt oppstå en situasjon der norsk jordbruk ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning.

Bollestad forteller ikke sannheten når hun unnlater å opplyse om at norsk matforsyning avgjøres av forhold som norske politikere i stor grad ikke kan påvirke, og som ikke omfattes av norsk jordbrukspolitikk (politikk for å bruke jord i Norge). Den store importen av kraftfôr betyr svekket selvforsyning og økt sårbarhet. Bollestads påstand om at Norge har en selvforsyningsgrad for matvarer på 50 prosent, ser bort fra at en million tonn importerte kraftfôrråvarer årlig inngår i norsk husdyrproduksjon.

Annonse:

Importert fôr

Landbruksmyndighetenes definisjon av selvforsyning bygger følgelig på et gedigent falsum: at husdyr i Norge kan fôres med importert kraftfôr og at selvforsyningsgraden kan regne importen som ”norske” kalorier, og at vi slikt sett har sikret vår beredskap i en eventuell krisesituasjon.

Falsumet er så innarbeidet at det er presisert på side 72 i regjeringens landbruksmelding:5 ”Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.” Kort fortalt skal importert fôr regnes som norske ressurser.

Det betyr for eksempel at ”fôrkrisen” på grunn av tørke i 2018 ikke hadde innvirkning på selvforsyningsgraden. Den var om lag 50 prosent da også. Norsk jordbruk, det vil si andelen jord som brukes i Norge, har altså lite å si for tallmaterialet som ministeren legger til grunn for nasjonal matsikkerhet og beredskap.

Konsekvenser

Bollestads tilsløring av selvforsyningssituasjonen i norsk jordbruk har reelle konsekvenser. Det er galt og potensielt svært farlig. For det første gir hun inntrykk av at selvforsyningen (fra norsk jordbruk) er vesentlig høyere enn det den reelt sett er. Korrigert for importert kraftfôr er selvforsyningen i norsk jordbruk på 35–40 prosent.

Norge er blant de landene i Europa med lavest selvforsyning. Årsaken til det er blant annet at matforsyningen i Norge baseres på stadig mer utenlandsk planteproduksjon og stadig mindre norsk planteproduksjon.

For det andre uteblir sammenhengene mellom bruk av jord i Norge (norsk jordbruk), import av fôr og mat og nasjonal selvforsyning i jordbrukspolitikken. Importert fôr til dyrene gir ikke matberedskap. Fôr i form av gress dyrket på egen jord i Norge gir selvforsyning.

Så hva er selvforsyning? 

Hvis vi holder oss til selvforsyning for jordbruk, er det enkelt fortalt slik at folk enten kan spise planter, eller spise kjøtt og drikke melk fra husdyr, eller begge deler. Siden husdyr spiser planter, handler selvforsyning utelukkende om planteproduksjon, enten planter brukes som fôr til dyr eller som mat til folk.

Det neste spørsmålet er hvor jorda brukes, hvilket areal og i hvilke land. Selvforsyningsgraden avgjøres altså ikke av hvor tung grisen er, eller hvor raskt den vokser. Selvforsyning handler om hva grisen har spist, fra hvilket areal, i hvilket land grisens fôr kommer fra. Alt dette vet Bollestad. Likevel sprer hun usannheter som at Norge ”er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter”.6 Det er vi ikke.

Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Import av soya og korn er bruk av jord i andre land. Import er det motsatte av selvforsyning. Jo flere planter som dyrkes og høstes i Norge, og jo mindre importert kraftfôr og mat, desto bedre blir selvforsyningen.

Fra 1990 til i dag er om lag én million dekar kornjord gått ut av produksjon, en reduksjon på over 25 prosent (Felleskjøpet). Nibio anslår at i 2018 var nær 1,5 millioner dekar gressarealer og beitemark klassifisert som ute av drift.7 Samtidig er importen av kraftfôrråvarer til norsk husdyrproduksjon doblet seg siden 2010 og tredoblet siden 2000.8

Med koronapandemien som bakteppe trengs fakta, ikke tilsløringer fra ministeren som skal sikre norsk matberedskap.

Kilder:

1. Lie SA. Nei, Norge er ikke selvforsynt med melk, korn og kjøtt. Aftenposten 8.4.2020: 37. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/50grlb/nei-norge-er-ikke-selvforsynt-med-melk-korn-og-kjoett-svenn-arne-lie

2. Heldahl H. Bollestad understreker at det er nok mat til alle. Nationen 13.3.2020. https://www.nationen.no/politikk/bollestad-dette-gjor-vi-for-a-beskytte-landbruket-og-maten-var/

3. Bollestad OV. God matforsyning i krisetid. Oppland Arbeiderblad 31.3.2020. https://www.oa.no/god-matforsyning-i-krisetid/o/5-35-1069431

4. Bollestad O. Krisemaksimering av selvforsyningsgraden er et sidespor. Nationen 28.3.2020.

https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/krisemaksimering-av-selvforsyningsgraden-er-et-sidespor/

5. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/?ch=1

6. Bollestad OV. God matforsyning i krisetid. Nordlys 30.3.2020. https://nordnorskdebatt.no/article/god-matforsyning-i-krisetid

7. På sporet av fôret. NIBIO, årgang 5, nummer 81/2019.

8. Kilde: Landbruksdirektoratet

Legg igjen et svar