Forside > Arkiv > 2017 > Medikamentenes virkelige effekter – bipolar lidelse

Medikamentenes virkelige effekter – bipolar lidelse

 

I dette intervjuet utdyper den britiske psykiateren og forskeren Joanna Moncrieff sitt syn på konvensjonell forskning på bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse) med ”godkjente” medikamenter. Hun er tilknyttet Universitetshøgskolen i London og publiserte i 2008 boka The myth of the chemical cure.1

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

 

Dette intervjuet har Moncrieffs bok som utgangspunkt, der hun blant annet tar opp konvensjonell behandling av bipolar lidelse med litiumkarbonat. De dosene som er brukt de siste 50 årene – 1,5–1,8 mg litium per dag – kan gi alvorlige giftvirkninger og i noen tilfeller føre til dødsfall.2

Moncrieff har gransket litteraturen som underbygger konvensjonell behandling med store doser litium, og vi spør henne om hvilke effekter litium har i slike doser. – Litium har beroligende effekter, og derfor er det sannsynlig at det undertrykker symptomene på mani, som hovedsakelig er ”overtenning”. Nytten er imidlertid begrenset fordi det er så giftig, svarer hun. – De fleste mennesker tror litium kan redusere risikoen for tilbakefall når det tas på lang sikt, men dette er usikkert. Grunnen er problemer med utformingen av langtidsstudiene, sier Moncrieff.

– Hvordan fungerer litium ved bipolar lidelse? – Det er et nevrologisk giftstoff med beroligende effekter. Litium gjør tankevirksomheten tregere og reduserer kreativiteten, men det er ikke vist å redusere dagligdagse humørsvingninger, svarer forskeren. Moncrieff avviser at det skulle være noen form for litiummangel ved bipolar lidelse. Hun påpeker at det ikke er noen enighet om hvordan stoffet kan virke for å reversere det biologiske grunnlaget for bipolar lidelse.

Annonse:

– Hvorfor er høydosert litiumbehandling så populært i den psykiatriske profesjonen? – Fordi det alltid er blitt presentert som et spesifikt medikament mot manisk-depressive lidelser, svarer Moncrieff.

Behandling i egen praksis

– Hvordan behandler du en person med bipolar lidelse i din egen praksis?

– Jeg erkjenner at noen mennesker foretrekker medikamentell behandling, selv om dokumentasjonen er mager for at slik behandling reduserer risikoen for tilbakefall, sier psykiateren. – Det er også et annet problem forbundet med medikamentell behandling: Hvis man starter med den, kan det være vanskelig å stoppe, siden noen av medikamentene som brukes, særlig litium, er kjent for å øke risikoen for tilbakefall mer enn hva man ville ha gjort naturlig, hvis de stoppes plutselig. Med andre ord, hvis man seponerer medikamentet, er det større sannsynlighet for tilbakefall enn om man aldri tok det i utgangspunktet. Noen mennesker finner ut at teknikker for selvkontroll, slik som å overvåke humøret og kanskje ta benzodiazepiner (medikamenter som Valium), kan være nyttig når de får de første tegnene på et manisk tilbakefall.

– Når, hvis noen gang, er det fornuftig å behandle en person med bipolar lidelse med litium? – Jeg mener at det ikke er noen logisk plass for litium i psykiatrisk behandling. Etter mitt syn er risikoen bruk av litium medfører, med akutt giftighet, nyreskader og undertrykkelse av skjoldkjertelen, større enn enhver mulig fordel det måtte gi, avslutter Joanna Moncrieff.

Vår kommentar

Joanna Moncrieff fokuserer både i sin bok og i dette intervjuet på konvensjonell psykiatrisk behandling, som de siste 50 årene har brukt litium bundet til karbonat (Li2CO3). Hun tar ikke opp de positive virkningene av små doser litium i drikkevann eller tilskudd av litium bundet til mineraltransportøren orotat, som ifølge den tyske legen Hans A. Nieper (1928–1998) har langt færre bivirkninger fordi litium leveres direkte til cellene.

I en kontrollert studie med 42 alkoholiserte pasienter (33 menn, 9 kvinner) fikk deltakerne 150 mg litiumorotat per dag, tilsvarende 5,75 mg litium3.  Ti av pasientene fikk ingen tilbakefall i 3–10 år, 13 i løpet av 1–3 år, og 12 holdt seg edru i 6–12 måneder. Terapien ga bare lettere bivirkninger, og ingen maniske episoder ble registrert i tre pasienter med denne lidelsen. Fire pasienter med lavt stoffskifte (hypotyreose) ble også bedre4.

Det er også vist klar statistisk sammenheng mellom voldsforbrytelser, selvmord og arrestasjoner forbundet med narkotikaavhengighet og litiumkonsentrasjonen i drikkevann i en rekke byer i USA5.  ”Alternativ” bruk av litium bundet til orotat (orotsyre), som fritt selges i helsekostforretninger for eksempel i USA, ser ut til å ha få bivirkninger6.  Orotat er en effektiv mineraltransportør som finnes naturlig i for eksempel kumelk7.

Det er utført få kontrollerte studier med litiumorotat, kanskje fordi effekten er mindre enn ved tilførsel av de store dosene som gis konvensjonelt. Litiumorotat ble tidligere markedsført av Berthelsen (nå Berthelsen Scanalka), som selger en rekke mineralforbindelser, men litium er forbudt i fritt salg fordi det regnes som legemiddel8.

 


Joanna Moncrieff

Moncrieff (f. 1966) er utdannet lege fra Universitetet i Newcastle ved Tyne og videreutdannet til psykiater i London. Hun er i dag foreleser innen kritisk og sosialpsykiatri ved Institutt for psykiatri, Universitetshøgskolen i London. Moncrieff deler også ledelsen av ”Critical Psychiatry Network”, en gruppe psykiatere som utfordrer den dominerende biomedisinske modellen for psykiske lidelser. Mange av hennes artikler kan leses fra nettsiden til ”Critical Psychiatry Network” (www.criticalpsychiatry.co.uk). Hun utga i 2008 The myth of the chemical cure, som oppsummerer og utvider mye av hennes tidligere forskning. I 2011 kom A straight talking introduction to psychiatric drugs, som gir et kritisk blikk på psykiatrisk medikamentell behandling.  I 2013 utga hun The bitterest of pills, som retter et kritisk blikk mot antipsykotiske medikamenter. Nettside https://joannamoncrieff.com/

 

Kilder:

1. Moncrieff J. The myth of the chemical cure: a critique of psychiatric drug treatment. Hampshire, UK: Palgrave Macmillan, 2008.

2. http://www.nettpsykiateren.no/article.asp?artID=19 (15.8.2017).

3. https://en.wikipedia.org/wiki/Lithium_orotate (15.8.2017).

4. Sartori HE. Lithium orotate in the treatment of alcoholism and related conditions. Alcohol 1986; 3: 97–100. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3718672

5. Schrauzer GN, Shrestha KP. Lithium in drinking water and the incidences of crimes, suicides, and arrests related to drug addictions. Biological Trace Element Research 1990: 15: 105–13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1699579

6. Stevemark12200. Lithium side effects – no side effects, many benefits with orotate supplement delivery system. 31.7.2012. https://hubpages.com/health/The-Truth-About-Lithium-Orotate (15.8.2017).

7. Jesse BW, Anderson CR, Robinson JL. Bovine milk orotate: diffferences between cows and changes during lactaion. Journal of Dairy Science 1980; 63: 235–42. http://www.journalofdairyscience.org/article/S0022-0302(80)82919-5/pdf

8. https://no.wikipedia.org/wiki/Litium_(legemiddel) (15.8.2017).

9. Moncrieff J. A straight talking introduction to psychiatric drugs.

Ross-on-Wye: PCCS Books, 2009 (norsk versjon: Psykiatriske legemidler: En kritisk introduksjon. Abstrakt forlag, 2011).

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar