Ti forskere kastet i 2017 i det ledende medisinske fagtidsskriftet BMJ en brannfakkel inn i det medisinske fagmiljøet: Normalt anbefales det at man fullfører en påbegynt antibiotikakur fordi dette motvirker utvikling av resistens hos bakteriene. Tilsvarende blir det påpekt at avslutning av en kur før tiden kan føre til resistens. De ti forskerne påpeker imidlertid at det finnes få holdepunkter som kan underbygge dette og mener at legene derfor bør gå bort fra å gi råd om å fullføre kurer. De mener snarere at dette vil kunne motvirke resistensutvikling, siden mindre bruk av antibiotika gir mindre resistens. I tillegg påpeker de at selve begrepet ”kur” i denne sammenhengen er feilslått fordi pasienter kan respondere ulikt på samme antibiotikum, avhengig av en rekke faktorer både hos pasienten og sykdommen. På sykehus kan man måle markører i blodet som indikerer når det er gunstig å stanse antibiotikabehandlinga, og de som tar antibiotika hjemme, bør stanse kuren når de føler seg bedre. Muligens kan man stoppe når feberen går ned, men dette bør undersøkes nærmere i forskning. De ti forskerne mener at offentligheten bør få vite at overforbruk av antibiotika er en viktig grunn til resistensutvikling og at fullføring av fastlagte kurer ikke bidrar til å motvirke dette.
Ikke uventet har dette skapt debatt i det medisinske fagmiljøet. En forsker mener det er alt for tidlig å komme med slike råd og vil avvente mer forskning. Han er åpen for å variere lengden på en kur, men mener dette bør avgjøres av legen og ikke av at pasienten føler seg bedre. IM
Kilde:
Llewelyn MJ, Fitzpatrick JM, Darwin E mfl. The antibiotic course has had its day. BMJ 2017; 358: j3418. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28747365
Voss A. Re: The antibiotic course has had its day? BMJ 2017; http://www.bmj.com/content/358/bmj.j3418/rr-4