Forside > Arkiv > 2017 > Det politiske ansvaret for pasientsikkerheten i Norge

Det politiske ansvaret for pasientsikkerheten i Norge

Når politikerne mener at pasientsikkerhet er viktig for helsetjenesten, hvor viktig mener de dette er for de pasientene som oppsøker alternativ behandling? I mange tilfeller snakker vi om de samme pasientene. Hvem tar ansvaret og når?

Tekst Lidia Ivanova Myhre     Foto Shutterstock

Helsetjenesten skal hjelpe pasienter – ikke skade dem. Likevel blir pasienter skadet unødig i møtet med helsetjenesten. Dette kan vi ikke leve med – innsats for pasientsikkerhet er nødvendig! (Marianne Tinnå, 14.8.2009)1

Jeg slutter meg til Marianne Tinnås ord. Det har skjedd mye positivt siden 2009. Politikere har hatt fokus og påvirket satsing på pasientsikkerhet i helsetjenesten – i form av blant annet stortingsmeldinger, nye regler og økonomiske ressurser. De har imidlertid glemt at pasientsikkerheten ikke kan isoleres som en satsing kun innenfor den offentlige helsetjenesten. I følge NAFKAM og SSB bruker 1 million mennesker i Norge alternativ behandling.2 Mange av disse er de samme som behandles i den etablerte helsetjenesten. Når man snakker om sikkerhet i et bestemt område – i dette tilfelle helse – kan man ikke handle delvis. Sikkerhet krever en helhetlig strategisk satsing ned til de minste detaljene. Ansvar er det første steget en må ta for å lykkes.

Sikkerhet og ansvar

Store norske leksikon definerer sikkerhet som en tilstand; fravær av uønskede hendelser eller frihet fra fare og frykt.3 Denne tilstanden er imidlertid ikke statisk, men påvirkes av endringer i faktorer som trussel og farer, sårbarhet og verdi. Sikkerhet er knyttet til de fleste samfunnsområdene. Når det gjelder helse og omsorg, snakker vi først og fremst om pasientsikkerhet. Ifølge Wikipedia er pasientsikkerhet en ny helsedisiplin som fokuserer på å rapportere, analysere og forhindre medisinske feil som kan ha negative følger for pasientene.4

I dag er det relativt lett å finne informasjon om pasientsikkerhet. Blant annet på www.kunnskapssenteret.no kan man gjøre seg kjent med aktuell informasjon som kan være nyttig for alle som er opptatt av pasientsikkerhet.5 Også Helsebiblioteket tilbyr en rekke bøker om pasientsikkerhet.6

Mange viktige elementer spiller inn når det gjelder sikkerhet, slik som fagkompetanse, organisasjonsstrukturer, kontrollsystemer, etc. Det er likevel én grunnleggende forutsetning i både strategisk og operativ sikkerhet som står sentralt: ansvaret. Når alt det andre er på plass, er det visstheten om og utøvelsen av ansvaret som avgjør hvorvidt en skal lykkes eller ikke. Pulverisering av ansvar kan føre til alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, grupper og i verste fall for hele samfunnet.

Ansvar er noe vi utøver kontinuerlig. Hver eneste dag tar vi ansvar for en rekke oppgaver, både privat eller på jobb. Vi har også et moralsk medansvar som innebærer forpliktelsen å forsvare de moralske normene, reglene og verdiene vårt demokratiske samfunn er bygd på. Myndighetene har et stort og tungt ansvar. De skal sørge for at lover og regler følges, og dersom det er avvik, skal de iverksette nødvendige tiltak for å rette det som er galt. Det er mulig å sette bort et ansvar, men da kalles det ansvarsfraskrivelse, igjen ifølge Store norske leksikon.1

Helseministerens bord

Det femårige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 (2014–2018), som ble iverksatt etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, skal redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten.7 Programmet har tre overordnede mål: å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Det er iverksatt en nasjonal sikkerhetskampanje som blant annet har utgitt en veileder for ledelse av pasientsikkerhet.8 Siden over 1 million mennesker i Norge bruker alternativ behandling, er det høyst relevant å stille spørsmål om hvordan myndighetene ivaretar pasientsikkerheten innenfor denne sektoren. Finnes det tilsvarende programmer og kampanjer også her? Jeg er redd svaret er nei.

Det er over 10 år siden stortinget vedtok Ot.pr. nr. 27 (20022003) Om lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Helsemyndighetene har dermed et stort ansvar for å følge opp hvordan lovverket ivaretas i praksis, og foreta eventuelle justeringer etter det. Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) har lagt fram informasjon om utfordringene i møter med flere stortingspolitikere, Helsedirektoratet og i en rekke artikler og offentlige debatter. Vår opplevelse er dessverre at det er liten politisk vilje til å sette seg inn i sektorens utfordringer og legge til rette for en forsvarlig utøving av lovverket og dermed også pasientsikkerheten. Dette fører oss tilbake til spørsmålet om ansvar.

NNH har i mange år arbeidet for å styrke pasientsikkerheten gjennom fagkrav for sine terapeutmedlemmer og kvalitetssikring av studieplaner for flere skoler i Norge som tilbyr utdanning innen fagfeltet naturmedisin og alternativ behandling. Organisasjonen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for hvordan Registeret for utøvere av alternativ behandling har utviklet seg i forhold til intensjonene som er nedfelt i forarbeidet til ny Lov om alternativ behandling med forskrifter. I og med at det er opp til de registreringsgodkjente organisasjonene selv å stille fagkrav til sine medlemmer, erfarer NNH at utdanningsomfanget er svært ulikt og i mange tilfelle på grensen til det uforsvarlige. Alternative behandlere har selvstendig behandlingsansvar og er ofte primærkontakt. Ved at forskriftene stiller lite krav til organisasjoner, er det derfor lett å opprette nye – som blant annet er uklare når det gjelder krav/fagstandard. De aller fleste søknader til Helsedirektoratet om registreringsrett blir akseptert. Dette er en uholdbar situasjon for seriøse organisasjoner som i årevis har arbeidet for å øke profesjonalitet og pasientsikkerhet. Det kan på sikt utarme slike organisasjoner både når det gjelder økonomiske og menneskelige ressurser. NNH mener at tiden er moden for en evaluering av Lov om alternativ behandling med forskrifter. Vi ønsker at myndighetene setter ned et bredt sammensatt utvalg som kommer med en innstilling til Helsedepartementet og Stortinget.

Dette er en viktig sak helseministeren må ta på sitt bord og håndtere på en måte som gir helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp – også når det gjelder alternativ behandling. Pasientsikkerheten i Norge blir ikke ivaretatt før dette er gjort. Det er nemlig slik at helsetjenesten i mange tilfeller behandler den samme pasienten som også oppsøker alternativ behandling og vice versa.

NNH er Norges største organisasjon for naturterapeuter. Vi står klar til å dele vår kompetanse og erfaringer når det gjelder naturmedisin og alternativ behandling. Spørsmålet er om helseministeren vil ta ansvaret om pasientsikkerhet og når, og ikke bare delvis, men helt og fullt.

Om forfatteren

Lidia Ivanova Myhre (f. 1963) har mastergrad i musikk fra Bulgarian Academy of Music, samt Kunst- og kulturformidling ved Universitetet i Tromsø. Hun har mange års erfaring med både administrativt og kunstnerisk ledelse og har jobbet med ulike regionale og internasjonale kulturprosjekter. Myhre er generalsekretær i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) og avslutter i år sin andre mastergrad i sikkerhet og kulturforståelse ved Handelshøyskolen BI. E-post: [email protected].

Kilder:

1.  Tinnå M. Hva er pasientsikkerhet? Helsebiblioteket 14.8.2009 http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/pasientsikkerhet/hva-er-pasientsikkerhet (24.4.2017).

2.  NAFKAM-undersøkelsen 2014. http://nifab.no/hva_er_alternativ_behandling/tall_og_fakta/nafkam_undersoekelsen_2014 (24.4.2017).

3.  Sikkerhet. https://snl.no/sikkerhet (24.4.2017).

4.  Pasientsikkerhet. https://no.wikipedia.org/wiki/Pasientsikkerhet (24.4.2017).

5.  Pasientsikkerhet. http://www.kunnskapssenteret.no/kvalitet-og-pasientsikkerhet/pasientsikkerhet (24.4.2017).

6.  Bøker om pasientsikkerhet. http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/pasientsikkerhet/boker-pasientsikkerhet (24.4.2017).

7.  I trygge hender 24-7. http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/i-trygge-hender-24-7 (24.4.2017).

8.  Veileder for Ledelse av pasientsikkerhet. I trygge hender 24-7. http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/_attachment/485 (24.4.2017).

Legg igjen et svar

Bitnami