Skip to main content

Stråling fra basestasjoner

Samlet sett indikerer forskningen at stråling fra basestasjoner kan være uheldig.

Den finske forskeren Mikko Ahonen kjenner mobilindustrien fra innsiden gjennom sitt tidligere arbeid for TeliaSonera. Han er i ferd med å avslutte sin doktorgrad i informatikk og driver forskning ved universitetet i Tampere. Blant annet samarbeider han med russiske forskere om temaet helseeffekter av svak stråling. Han er også grunnlegger og partner av Sustainable Mobile Ltd, som er opptatt av målingstjenester og av å utvikle mindre helseskadelig teknologi. Ahonen holdt to foredrag på konferansen.

Det første omhandlet forskning på helseeffekter av basestasjoner (sendere) for mobiltelefoni. En ny oversiktsartikkel omfatter ti epidemiologiske studier (befolkningsstudier) av temaet.1 Av disse indikerer åtte at stråling fra basestasjoner kan ha negative helseeffekter. Seks av studiene fant effekter på atferd og nervesystem, mens to fant økt risiko for kreft. Ahonen påpekte at de fleste av studiene var utført med begrensede forskningsmidler og at mer forskning og ikke minst forskningsfinansiering behøves for å avklare problemstillingen bedre.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Ahonen nevnte også at 7 av 9 epidemiologiske studier av helseeffekter og sendere for radio- og TV-signaler fant økt risiko for sykdom, hovedsakelig leukemi (kreft i beinmarg, lymfeknuter og andre steder som produserer hvite blodceller) og lymfom (blod- og lymfekreft).

Dårlig strømkvalitet

Ahonens andre foredrag handlet om dårlig strømkvalitet, dvs. høyfrekvent støy i strømledningene – noen ganger omtalt som ”skitten” eller ”forurenset” strøm. Med dårlig strømkvalitet menes at selve strømmen av elektroner i ledningsnettet er forurenset av høyfrekvent spenning/energi. Den forurensede strømmen flyter langs ledninger og stråler ut fra dem. Denne høyfrekvente forurensningen genereres av elektrisk utstyr som er koblet til strømnettet. Eksempler er datamaskiner, plasmafjernsyn, lysstoffrør inkludert såkalte energisparelamper og dempere, altså elektriske apparater som i stadig større grad omgir moderne mennesker. Slikt utstyr kan forstyrre flyten av elektrisitet i en ledning og gi dårligere kvalitet. Slik høyfrekvent støy er blitt vanligere de siste årene.


Noe forskning indikerer at dårlig strømkvalitet kan være belastning for helsa. Ahonen ga en oversikt over det lille som er utført av forskning og demonstrerte både måleapparater og resultater fra ulike steder han har målt. Dårlig strømkvalitet er i forskning koblet til kreft, diabetes, depresjon, multippel sklerose, astma, konsentrasjon, AD/HD og søvnproblemer.2,3,4,5 Flere av disse lidelsene blir bedre hvis man installerer beskyttelsesfiltre. 

Ahonen er i gang med en undersøkelse sammen med russiske forskere på en finsk og en russisk skole. Så langt har de funnet ut at de to lærerne som hadde størst helseproblemer (astma, hudproblemer, rennende øyne, kronisk hoste), arbeidet i de to mest belastede rommene på skolene. Ahonen og kolleger har installert beskyttelsesfiltre for å teste effekten av disse på lærere og elever. De er også i gang med en pilotstudie på et sykehus.

Ahonen tok opp hvordan denne typen elektromagnetisme ser ut til å påvirke oss. En hypotese er at det dreier seg om stressresponser i arvestoffet. Det kan også se ut til at strålingen stimulerer til at såkalte ”gap junctions”, dvs. proteinbroer mellom celler, åpner seg. Vanligvis reguleres åpning av kalsiumioner og pH. Det finnes også alternative forklaringer, så her er diskusjonen ikke avsluttet.


Selv om det trengs mer forskning,6 mener Ahonen det er på tide å diskutere om vi sparer energi på måter som går utover helsa. Han er opptatt av å utvikle ny teknologi som unngår helsebelastninger fra lav- eller høyfrekvent elektromagnetisme. Skal man få til det, må det først avklares med sikkerhet hvordan dagens teknologi påvirker oss.

LES OGSÅ  Et helsevennlig strålingsmiljø

Flere saker fra Baldronkonferransen:

Helse i en trådløs verden

Forholdene i Norge

Frontfigur for lavere grenseverdier

Eloverfølsomhet i Sverige

Avanserte målinger av hjernen

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?